Usaklig og uriktig av Utdanningsforbundet om KS

Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet har for tiden et leserinnlegg på trykk i aviser over hele landet. Selv om underskriftene varierer, er innholdet stort sett identisk: KS angripes fordi vi angivelig går imot at læreres ekstraarbeid under pandemien skal kompenseres. Innlegget er ellers fullt av sterke, udokumenterte og feilaktige påstander både om hva KS vil og om hva KS har sagt og gjort.

Jeg skal ikke bruke mye plass på å imøtegå enkeltpåstandene i innlegget. De som ønsker å sette seg inn i hva KS faktisk mener, vil finne mye om det på KS’ hjemmesider, www.ks.no. Der finnes også den veiledningen KS har gitt til kommuner og fylkeskommuner om dette temaet. I motsetning til hva man skulle tro ut fra leserinnlegget, ligger denne veiledningen tett opp til den som Utdanningsforbundet og andre lærerorganisasjoner selv har gitt til sine medlemmer, og som de informerer om på sine nettsider.

Overtid skal avtales

KS har – selvsagt – verken sagt eller ment at overtidsarbeid ikke skal kompenseres. Men som ellers i arbeidslivet, skal overtidsarbeid avtales eller avklares. Akkurat slik Utdanningsforbundet selv skriver i sin veiledning. Dette har KS som arbeidsgiverorganisasjon gitt tydelige råd om, men det er likevel viktig å understreke at det er den enkelte kommune som er lærerens arbeidsgiver, ikke KS.

Les også: KS må slutte med ansvarsfraskrivelsen

Ut fra de faktiske forhold og det som finnes av reell uenighet mellom KS og Utdanningsforbundet, er det i det hele tatt litt vanskelig å forstå hva som rettferdiggjør den voldsomme ordbruken.

KS anerkjenner fullt ut at koronapandemien har ført til at mange arbeidstakere i kommuner og fylkeskommuner er blitt påført mye ekstra arbeid og belastinger. Dette gjelder lærere, og det gjelder andre yrkesgrupper som sykepleiere, helsefagarbeidere, renholdere, ledere på mange nivåer og flere andre. Arbeidsgiver har plikt til å unngå overtidsarbeid i den grad det er mulig. Dette er særlig viktig for lærere som har et komprimert arbeidsår. Lærere skal i gjennomsnitt arbeide 43 timer i uken, og har derfor høy arbeidsbelastning i utgangspunktet.

Konkrete grep

KS’ råd til kommuner og fylkeskommuner har vært at de sørger for å ha gode arenaer der man sammen kan avklare hva som er forsvarlig arbeidsbelastning. Mange kommuner og skoleledere har gjennomført gode og konkrete grep for å redusere den samlede arbeidsbelastningen for enkeltlærere. Det kan være redusert møtevirksomhet, mindre omfang av utviklingsarbeid, ekstra personale for å avlaste lærerne og andre tiltak. Dersom overtid likevel ikke kan unngås, skal selvsagt også lærere godtgjøres for det.