Barnehagelærerne Kelly og Marianne mistet helsa i pandemien

– Jeg hadde planlagt å stå i jobb i ti år til, minst. Nå klarer jeg å jobbe 20 prosent fordelt på tre eller fire dager. Da er jeg bare utendørs, vel å merke. Inne går ikke, ikke ennå, men kanskje hvis jeg blir bedre, forteller barnehagelærer Kelly Hunter.

Halvannet år er gått siden 54-åringen ble smittet av korona, på jobb i Kurland barnehage på Furuset i Oslo.

Hun ble «skikkelig syk» forteller hun, men ikke så syk at hun trengte sykehusinnleggelse. Etter noen uker frisknet hun også til igjen. Så ble hun verre. Blant annet måtte hun bruke krykker i seks uker for å ta seg frem.

– Jeg sliter fortsatt med konsentrasjonen, er overfølsom for lyd og lys. Nervene i kroppen virker som de er i helspenn, og det vibrerer liksom inne i meg. I tillegg har jeg begynt å stamme, forteller Kelly.

Nerveplagene gjør at hun av og til må stå opp om natten for å ta en kald dusj. Å jobbe fulltid virker som en fjern fortid. Med lønnstøtte fra Nav prøver hun seg noen timer i uken.

Kollega Marianne Falla (42) håper hun skal få samme løsning. Også hun sliter med langtidsvirkninger etter koronasykdommen. Av ti årsverk er faktisk tre pedagogiske ledere i barnehagen langtidssykemeldte etter covid-19.

– Jeg er over på arbeidsavklaringspenger og ikke tilbake i jobb. Men jeg håper å få på plass en ordning, slik at jeg kan prøve meg litt sånn som Kelly, sier Marianne.

Hjernetåke og luftveisplager

Siden mars 2020 er over 640.000 nordmenn blitt smittet av koronaviruset. I desember viste tallene at over 10.000 av dem er ansatte i barnehage og undervisning. Etter de siste ukenes smitteøkning er de blitt langt flere. For noen er dessuten plagene langvarige. Ifølge Norsk Helseinformatikk utvikler én av fem covid-19-pasienter et sykdomsbilde som varer lenger enn 12 uker.

– Vi kaller det senfølger etter covid-19, presiserer Signe Flottorp, forskningssjef ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Gjennom pandemien har FHI fulgt rundt 70.000 voksne deltakere, foreldre i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). 170 av disse ble smittet av koronaviruset i mars-april 2020. Ytterligere 583 personer ble smittet et drøyt halvår senere, i perioden september 2020 til januar 2021.

Ifølge FHI opplever disse en overhyppighet av hjerne- og luftveissymptomer opp til tolv måneder senere, sammenlignet med de som ikke har vært smittet. Noen rapporterte om plager som hjernetåke, dårligere hukommelse, svimmelhet, hjertebank og utmattelse. Andre om hoste og kortpustethet.

Flottorp understreker at deltakerne i studien var uvaksinerte da de ble smittet.

– Når så mange rapporterer om langvarige plager, har det vært forsvarlig at ansatte i skoler og barnehager har stått i jobb mer eller mindre ubeskyttet de siste to årene?

– Ja, smitteforekomsten er ikke noe særlig høyere blant lærere enn i befolkningen generelt. Vi vet imidlertid ikke hvordan forekomsten har vært av senfølger etter covid-19 i særskilte yrkesgrupper, sier Flottorp.

Det gjør man derimot i Storbritannia. Der rapporterer stadig flere lærere at de har langvarige plager etter covid-19. Mens tre prosent av helsearbeiderne melder om senplager etter viruset, gjelder det 3,1 prosent av ansatte i utdanningssektoren. FHIs forskningssjef opplyser at de har gjort egne vurderinger av om lærerne har hatt et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø i pandemien.

Loading...

– Og vi mener at de har hatt det. Da vaksinene kom, kunne vi også senke skuldrene for bekymring for alvorlig akutt sykdom, som vi vet gir økt risiko for senfølger. En fersk studie fra Israel viste også at uvaksinerte som ble smittet, hadde større risiko for senfølger enn vaksinerte som hadde gjennomgått covid-19. Det er dessuten grunn til å tro at omikron-varianten vil gi færre senfølger, ettersom folk blir mindre syke.

30 tilsyn i løpet av pandemien

Også hos Arbeidstilsynet mener de at arbeidssituasjonen for ansatte i skoler og barnehager i utgangspunktet har vært forsvarlig i pandemien.

– Vi kan selvsagt ikke gjøre en vurdering av om et arbeidsmiljø er forsvarlig for en hel yrkesgruppe, dette er vurderinger som må gjøres ved enkeltskoler og enkeltbarnehager, sier avdelingsdirektør Monica Seem.

I løpet av koronapandemien har de gjort 30 slike tilsyn. Ifølge Seem avdekket de brudd på smittevernreglementet i cirka 10 prosent av dem.

– Det underbygger et inntrykk av at skoler og barnehager har jobbet godt med smitteverntiltakene, og at dette er arbeidsgivere som er sitt ansvar bevisst, sier hun og legger til:

– Et forsvarlig arbeidsmiljø betyr imidlertid ikke at enhver risiko er eliminert, men at arbeidsgiver følger de rådene og tiltakene som myndighetene har bestemt, og på den måten reduserer smittefaren så mye som mulig. Det er risiko for å bli smittet overalt i samfunnet når det er en pandemi, også på arbeidsplasser.

Forskningssjef hos FHI, Signe Flottorp, påpeker også at man ikke kan utelukke at selve smitteverntiltakene kan ha påført folks stress og dermed også langvarige symptomer.

– Stress kan utløse samme typen plager som selve sykdommen. Vi ser at også personer som ikke har gjennomgått covid-19, rapporterer økt forekomst av en rekke plager, sier hun.

– Vi vet lite om årsaken til ulike typer senfølger. Men uavhengig av hva plagene skyldes, er det viktig at disse pasientene får et behandlingstilbud. Helsedirektoratet har laget en veileder for dette. De som opplever at de ikke kommer seg, at de ikke fungerer som før eller ikke lenger kan stå i jobb, skal følges opp av fastlegen og få et tilbud om rehabilitering. Det er viktig at den enkelte blir tatt på alvor.

– Når man har hatt plager i over ett år etter korona-sykdom, er det da å betrakte som et varig mén?

– Nei, vanligvis ikke. Har man ligget på intensiven og fått skade på lungene, er det risiko for permanent skade, selv om rehabilitering kan gi betydelig bedring. Men ett år med luftveisplager og hjernesymptomer er ikke lenge nok til at vi kaller det varig. Flere studier viser at prognosene er gode for de fleste. Mye går over av seg selv, og der det ikke gjør det, mener vi rehabilitering kan hjelpe.

Måtte ta opp lån

Barna i Kurland barnehage har tatt turen ut i vinterværet. Mens de leker utenfor, viser Kelly Hunter og Marianne Falla vei inn. Marianne slår av et tørkeskap ute i garderoben.

– Lyden forstyrrer meg. Den gjør det vanskelig å konsentrere seg, forklarer hun.

Mange lyder klarer de ikke å skjerme seg fra. Som den fra ventilasjonsanlegget av barna som leker i naboavdelingen.

– Det er vanskelig å konsentrere seg. Jeg glemmer mye. Etter hvert har jeg laget meg rutiner. Etter å ha tørrkokt kjeler noen ganger, kan jeg ikke sette på komfyren uten å ha på alarm, forteller Kelly.

– Jeg kan gå for å pusse tennene, for så å finne ut at tannbørsten er våt og at jeg må ha gjort det like før, sier Marianne.

Marianne Falla ble syk i desember 2020. På den tiden var det ikke registrert smitte i barnehagen, så hun er usikker på hvor hun fikk viruset. Hun hadde dessuten vært gjennom en intens periode med flytting og trodde det var derfor hun følte seg så utmattet og sliten etter at koronaviruset slapp taket. Først i januar 2021 ble hun 50 prosent friskmeldt og forsøkte seg på jobb igjen.

– Jeg jobbet 3,5 time om dagen. Resten av tiden sov jeg bare, jeg maktet ingenting. Jeg kom rett og slett ikke ut av sengen. Utmattelsen har vært det verste for meg, forteller Marianne.

I mars i fjor ble hun 100 prosent sykemeldt og har vært det siden.

– Jeg er blitt fulgt opp av fastlegen min. For meg har det å gå turer i mitt eget tempo vært veien fremover. Nå klarer jeg å trene og er i fysisk god form, men har dessverre fortsatt mange plager.

Etter at hun kom på arbeidsavklaringspenger i november i fjor, har økonomien blitt merkbart trangere.

– Jeg har måttet ta opp lån for å få det til å gå rundt. Det ikke å kunne jobbe er en stor belastning i seg selv, men det er også blitt en økonomisk belastning, sier hun.

Da covid-19 kom, fikk man utvidet antall egenmeldingsdager. Falla mener man også burde utvide retten til sykemelding, eller få på plass en annen kompensasjon for tapt lønn.

– Håpet er å komme tilbake i jobb og få rettet opp økonomien igjen. Jeg skal få støpt øreplugger. Kanskje det kan hjelpe så mye at jeg klarer å være her igjen. Men å være utendørs er nok mest realistisk for meg også.

Kelly Hunter på sin side har fått vedtak om yrkessykdom hos Nav.

Loading...

– Men jeg tror ikke det har fått noe å si for utbetalingene derfra. Jeg har også en søknad inne hos Oslo pensjonsforsikring, men vet ikke om jeg får og hva jeg kan få. Jeg lurer også på hva som skjer med pensjonen min hvis jeg ikke kommer meg tilbake i jobb. Det har jeg ikke klart å finne ut av.

Begge sier det å måtte sende søknader og huske meldekort til Nav er tilleggsbelastning.

– Det er demotiverende. Jeg vil jo ikke dette. Å bli frisk og kunne jobbe igjen er det jeg ønsker, sier Marianne.

489 søknader om erstatning

Ifølge Nav har 489 ansatte i skoler og barnehager søkt om erstatning ved yrkesskade. 352 saker er ferdigbehandlet. 311 av dem, eller ni av ti saker, endte med avslag. Det er langt flere avslag enn for skademeldinger ellers. 32 prosent av alle skademeldingssaker hos Nav siden 2017 endte med avslag.

Nav opplyser at for å få søknaden godkjent, må covid-sykdom ha medført komplikasjoner av et visst omfang.

I Navs rundskriv blir det utdypet som sykehusinnleggelse, behov for medisinsk oppfølging av sykehusspesialist som følge av covid-19, dødsfall eller varig medisinsk dokumentert svekket helse.

I tillegg må søkeren ha blitt smittet under arbeid på lege- eller tannlegekontor, Nav-kontor, i medisinske institusjoner, sosiale institusjoner og utekontakter, barnehjem, aldershjem og lignende, eller ved i en virksomhet med særskilt sykdoms- eller smittefare.

– Grunnen til den høye avslagsprosenten er at Nav mottar mange skademeldinger om personer som er smittet med covid-19, men som ikke har hatt alvorlige komplikasjoner, skriver fungerende seksjonssjef i ytelsesavdelingen i Nav, Mona Kagnes, i en e-post til Utdanning.

De som får godkjent yrkessykdom, kan ha rett på ménerstatning.

– Ved utredning av saker som gjelder ménerstatning, vil det også bli nødvendig å innhente spesialisterklæring for vurdering av varig medisinsk invaliditet for sykdom eller helseplager relatert til covid-19-infeksjon. For eksempel vil lungespesialist eller nevrolog kunne være aktuelt å innhente erklæring fra, skriver Kagnes.

Etterlyser mer forskning

De to barnehagelærerne på Furuset har ingen synlige tegn på sykdom. Begge opplever at de får støtte blant sine nærmeste, men Marianne har opplevd å bli mistrodd av andre.

– Enkelte mener at jeg må ta meg sammen. Det er ikke mulig. Jeg ønsker sterkt å bli frisk og jobbe fulltid igjen, men det må ta den tiden det tar. Det tok nesten ett år før jeg følte meg uthvilt når jeg våknet om morgenen. Men jeg har håp om at de andre plagene også demper seg, sier Marianne.

Kelly har lært seg teknikker for rehabilitering.

– Jeg fant ut at jeg måtte sette grenser for hva jeg klarer og hva som er bra for meg. Men rehabiliteringen handlet mest om lungekapasitet, ikke om mine nevrologiske utfordringer som utmattelse og konsentrasjonsvansker, sier hun.

Derfor har hun også vært hos audiopedagog, for å trene seg opp med tanke på overfølsomheten for lyder.

– Kanskje jeg med tid og stunder blir bedre, sier Kelly.

– Nå er skrekken å bli smittet på ny. Hva kan det gjøre med plagene til oss som sliter med langtidsplager? spør hun.