Vinteren 2022 avdekket Dagsavisen at Arbeidstilsynet truet Oslo kommune med dagbøter på 20.000 kroner dersom kommunen ikke fikk på plass et forsvarlig system for å håndtere vold og trusler i skolen. Arbeidstilsynet viste til at elever har krav på et trygt og godt skolemiljø og lærere har rett på et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø.
– Vi har over tid jobbet med å forebygge og håndtere vold og trusler i Oslo-skolen. Men vi har ikke i tilstrekkelig grad greid å trygge elever og ansatte. Det førte til pålegg fra Arbeidstilsynet. Nå foreslår vi å sette av 15 millioner til opplæring av alle ansatte i skolen. I tillegg ble 18 millioner avsatt i revidert budsjett, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for kunnskap og oppvekst.
Onsdag 21. september legges Oslobudsjettet for 2023 fram. De 15 millionene skal gå til å gi alle ansatte i Oslo-skolen fysisk øvelse i å håndtere vold og trusler.
Dette er saken
- De årlige rapportene fra Utdanningsetaten i Oslo viser en økning i i registrerte volds- og trusselhendelser i Oslo-skolen gjennom flere år. Mest utsatt for vold og trusler er ansatte i grunnskolen.
- Utdanningsetaten utarbeidet i 2021 en handlingsplan kalt "Trygge voksne og trygge barn". Da saken ble oversendt Kultur- og utdanningsutvalget, fikk den kritikk og handlingsplanen ble returnert.
- Nå arbeider byrådet med en ny byrådssak, som sammen med en revidert handlingsplan, skal legges fram for bystyret i Oslo i høst.
- Arbeidstilsynet har etter tilsyn vært misfornøyd med Oslo kommunes arbeid med å rapportere, registrere og lære opp ansatte i skolen i å håndtere vold og trusler. Utdanningsetaten fikk frist til 15. mars 2022 med å lukke alle avvik. Fristen ble ikke overholdt, og Arbeidstilsynet truet med dagbøter på 20.000 kroner.
- I budsjettet for 2023 foreslår byrådet nå å sette av 15 millioner til å gi alle ansatte jevnlige øvelser i fysisk å håndtere vold og trusler i skolen i tråd med Arbeidstilsynets krav.
- En rapport utarbeidet av Statens arbeidsmiljøinstitutt i 2021 viser at «Lærere på 1. til 10. trinn har fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med yrkesaktive ellers i samfunnet. I videregående skole er det konflikter med elever og foresatte som peker seg ut. Mange ansatte i undervisningssektoren står daglig i situasjoner der det utøves vold eller trusler om vold. Fysiske skader ved vold utøvd av barn er vanligvis begrenset, men det kan være mentalt belastende å håndtere barn som utagerer. Det kan føre til økt risiko for muskel- og skjelettplager, psykiske helseplager og sykefravær.»
– Dette er et stort og viktig arbeid og en oppfølging av tilsynet som Arbeidstilsynet har utført. Utdanningsetatens løsning er at alle ansatte må ha jevnlige fysiske øvelser i håndtering av vold og trusler. Det er bakgrunnen for at vi setter av penger i budsjettet nå. Så vidt jeg vet er Oslo kommune først ute i Norge med å få plass en slik systematisk opplæring av alle ansatte i skolen i egen regi, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)
Det er 17.000 ansatte i Oslo-skolen. 6300 er lærere i grunnskolen og 2200 i videregående. På spørsmål om hvem som skal omfattes, er svaret at alle ansatte som er i arbeidssituasjoner som medfører risiko for vold og trusler, skal øve. Det er bare ansatte i administrasjonen i Utdanningsetaten som ikke regnes for å være i en risikogruppe, på grunn av arbeidsoppgavene.
Grunnskolelærere mest utsatt
Arbeidstilsynet ga Utdanningsetaten frist til 15. mars 2022 med å lukke avvik. Fristen ble ikke overholdt, men utvidet. I ettertid har Oslo kommune og Utdanningsetaten jobbet videre.
– Mye av det Arbeidstilsynet har pekt på, ble tatt tak i med en gang. Men Arbeidstilsynet var fortsatt ikke fornøyde da fristen utløp. Deres krav var at alle ansatte i skolen må få jevnlig fysisk opplæring i håndtering av akutte situasjoner. Dette handler først og fremst om lærere i grunnskolen, der de årlige rapportene viser at problemet med vold og trusler er mest omfattende, sier Eidsvoll.
Opplæringen skal rettes mot alle ansatte i grunnskoler, ungdomsskoler, spesialskoler og videregående skoler, men den skal tilpasses de ulike nivåene i skolen.
– Det er noe annet å håndtere utagerende elever på barnetrinnet, enn å lære seg å takle episoder med vold og trusler i videregående skole. Formålet med opplæringen er at alle elever og ansatte skal føle seg trygge på skolen og at de skal vite at de har gode støttesystemer rundt seg.
Kunnskapsgrunnlaget ligger blant annet i en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som blant annet omhandler vold og trusler i skolen, utarbeidet i 2021. Den viser at «Lærere på 1. til 10. trinn har fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med yrkesaktive ellers i samfunnet.»
E-læring ikke godt nok
Funnene er noe av bakgrunnen for at Utdanningsetaten i vår leverte et opplegg til Arbeidstilsynet, der e-læringskurs inngikk. E-læring er ikke tilstrekkelig, skrev Arbeidstilsynet i sitt svar.
– Utdanningsetaten har gjennomført e-læringskurs, innført systemer for oppfølging av ansatte og elever, samt rutiner for hva som skal skje før og etter hendelser. Arbeidstilsynet var fornøyd med det, men pekte også på mangler. Som skoleeier ble vi bedt om å vurdere hvem som bør få fysisk opplæring. Tidligere har kurs blitt tilbudt til dem som har meldt inn behov for det. Slik vi har oppfattet Arbeidstilsynets pålegg, krever de at alle ansatte gis jevnlig opplæring, sier Eidsvoll.
– Betyr det at opplæring av alle ansatte nå blir en fast ordning?
– Ja, kravet til nødvendig opplæring og øvelse i håndtering av vold og trusselsituasjoner er hjemlet i forskrift. Parallelt jobber vi med en byrådssak som skal til bystyret senere i høst. Den handler om forebygging og håndtering av mobbing, vold og trusler i skolen.
Eidsvoll sier at elever og lærere er tatt med på råd underveis i arbeidet. Bakgrunnen for det er at problemene med vold og trusler i skolen er sammensatte.
- De fleste barn som utagerer i skolen er mellom seks og ti år. Utagering og vold er ofte et symptom på problemer som kan ligge utenfor skolen, men som må løses i skolemiljøet. Samtidig må opplæringen gå på å trygge de ansatte i hvordan de skal opptre, sier hun.
Les også: Kurser lærere i å håndtere utagering og vold fra elever.
Trenger andre tiltak i videregående
– Vold og trusler i skolen er ikke bare et Oslo–fenomen. Samtidig har Oslo spesielle utfordringer med segregering, ungdomskriminalitet og kriminelle gjenger. Opplæringen er ikke rettet mot ansatte på «problemskoler» eller mot skoler i spesielt utsatte bydeler. Hva er bakgrunnen for det?
– Episoder med vold og trusler kan oppstå over alt. Nettopp derfor har Arbeidstilsynet krevd at vi lærer opp alle ansatte i skolen. Samtidig må vi skille på det som handler om generell forebygging av ungdomskriminalitet og det at en tiåring utagerer i klasserommet, sier hun og fortsetter;
– Når det kommer til forebygging av kriminalitet blant de eldste elevene, så kreves det andre tiltak som samarbeid med politiet og andre instanser utenfor skolen. De 15 millionene vi setter av nå, skal gå spesifikt til opplæring og praktisk øvelse for ansatte i forebygging og håndtering av vold og trusselsituasjoner, sier Eidsvoll.
– Finnes ikke noe fasitsvar
– I november 2021 var det en knivstikkingsepisode utenfor Kuben videregående skole. Da tok det fire timer før den som meldte fra til Utdanningsetaten fikk svar. Hvordan er situasjonen nå?
– Dette ble tatt tak i med en gang og nye rutiner ble innført. Nå har Utdanningsetaten en døgnbemannet beredskapstelefon som alle skoler kan kontakte, sier byråden.
– Lærer Clemens Saers fikk ikke vite at at det fantes en voldelig elev på skolen, før han i 2014 ble utsatt for en alvorlig voldshendelse. Da han gikk til sak mot Oslo kommune, slo Lagmannsretten fast at taushetsplikten ikke er til hinder for at rektor kan opplyse lærere om at det er en voldelig elev på skolen. Hvordan mener Oslo kommune at dette skal håndteres?
– Svaret er at det alltid skal gjøres en konkret avveining mellom hensynet til personvernet og hensynet til et trygt arbeidsmiljø for elever og lærere. Her finnes det ikke ett fasitsvar. Dette er en avveining som må gjøres av skoleledelsen på den enkelte skole i det enkelte tilfellet.
– Arbeidstilsynet frykter underrapportering av vold og trusler i skolen. Hva skal dere gjøre med det?
– Først og fremst må vi få på plass et bedre system for rapportering og registrering. Skjemaene som er blitt brukt til registrering og rapportering er for komplekse og tidkrevende å bruke. Det har vi fått flere tilbakemeldinger på, blant annet fra Utdanningsforbundet. Samtidig har økt oppmerksomhet om vold og trusler i skolen ført til flere registrerte hendelser, så dette er sammensatt, sier hun.
– Lærerne er ikke ansvarlige
– Sist uke skrev Dagsavisen at Utdanningsetaten gir lærere i oppgave å kurse hverandre i håndtering av vold og trusler. Utdanningsforbundet Oslo frykter at lærere gjøres ansvarlige. Hva sier du til det?
– Det er ingen tvil om at det er arbeidsgiver, Oslo kommune, som har ansvar for at lærere har et trygt og godt arbeidsmiljø og at vi har nå gode rutiner og systemer på plass. Dette står helt sentralt i den handlingsplanen som Utdanningsetaten har utarbeidet. Samtidig vil jeg understreke at organiseringen av opplæringen, og hvordan den skal gjennomføre, er noe organisasjonene og Utdanningsetaten sammen må finne en god løsning på.
– Handlingsplanen ble sendt i retur av Kultur- og utdanningsutvalget. Hva skjer med den?
– Utdanningsetaten reviderer nå handlingsplanen i tråd med føringene fra bystyret, og den blir vedlegg til byrådssaken. Utdanningsetaten har i tillegg sørget for at det er pekt ut ressurspersoner på hver enkelt skole. Hva Arbeidstilsynet mener om det tiltaket, gjenstår å se. Jeg forventer nå at Utdanningsetaten, i samarbeid med de ansattes organisasjoner og representanter for elevene, får på plass systemer og rutiner som gjør at elever og ansatte blir godt ivaretatt.
Les også: Ber byråden stanse handlingsplan mot vold i Osloskolen
På spørsmål om Utdanningsetaten vil få flere stillinger til å jobbe med opplæringen av ansatte på dette feltet, svarer Eidsvoll at det vil bli noen flere stillinger, fordi etaten får en ny rolle i systematisk å veilede og følge opp skolene i arbeidet med å håndtere vold og trusler.
– I vinter reagerte ansatte i PPT på at Utdanningsetaten ville pålegge dem å lære opp personalet i skolen i hvordan de skal håndtere vold og trusler. Hva skjer med det?
– I Utdanningsetatens arbeid med å revidere handlingsplanen er PPTs rolle noe av det de ser på, sier Eidsvoll.
Fikk innspill fra elever og lærere
– Kommer det føringer fra byrådet på hvordan de 15 millionene skal brukes, eller blir det opp til Utdanningsetaten?
– Det vil komme føringer både i budsjett-teksten og senere i tildelingsbrevet etter at budsjettet for 2023 er vedtatt. Men tiltakene vil bli iverksatt i dialog med Utdanningsetaten. Vi har dessuten hatt flere innspillsmøter med lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen underveis i arbeidet med byrådssaken. I tillegg har vi hatt møter med Mobbeombudet og Elev- og lærlingombudet.
Tidligere i år fortalte skolesjef i Bærum, Siv Herikstad, til Dagsavisen at de arbeidet i arbeidet med vold og trusler først måtte «å dra lakenet av spøkelset», fordi lærere skammet seg. Hun sa:
– Da vi kontaktet lærerne oppdaget vi at det var ekstremt skambelagt å bli utsatt for vold og trusler og ikke beherske situasjonen. Mange følte at det var deres skyld. De følte de kom til kort og opplevde seg selv som dårlige lærere.»
Eidsvoll innrømmer at de ikke har vært gode nok verken på opplæring av ansatte eller til å få på plass gode nok rutiner.
– Dialogen mellom lærere og ledelse har heller ikke vært god nok. Derfor er jeg veldig glad for at Arbeidstilsynet har bidratt til at vi nå skal gjøre endringer, sier byråden.
Les også: – Praktisk trening må til for å håndtere vold og trusler i skolen
SV vil gi alle lærere kurs
I 2017 kom det inn et nytt kapitel i arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid. Der inngår bestemmelser om å gi ansatte bedre beskyttelse mot vold og trusler på arbeidsplassen.
Nå ber SV regjeringen sørge for at alle ansatte i skolen lærer å håndtere voldelige elever, skriver NTB.
SV mener at dersom Osloskolen må gi opplæring og kursing til sine ansatte så bør også alle andre kommuner gjøre det samme.
– Det aller første man bør gjøre er å starte en dialog for å finne ut hva slags tilbud kommunene rundt omkring i landet gir lærerne, og hva man trenger å gjøre for å sikre tilstrekkelig god opplæring i dette, sier utdanningspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård.
SV mener staten må ta regningen og sørge for at det blir gjort på en ordentlig måte.
