Få lærerstemmer under Arendalsuka:
– Lærere er ikke til stede når det snakkes om skole
På grunn av rigide regler for permisjon må forfatter og lærer Andreas Stien-Leenderts takke nei til debattene han blir invitert til. – Lærerstemmen er ikke alltid ønsket, sier han.
Arendalsuka, som gikk av stabelen forrige uke, blir omtalt som en politisk festival og demokratiets dansegulv. Men ikke alle bli bedt opp til dans.
– Arendalsuka illustrerer og synliggjør et større problem. Nemlig at lærere ikke er til stede når det snakkes om skole. Så dette var en gylden anledning til å trekke det fram, sier Andreas Stien-Leenderts.
Forfatteren og læreren var selv invitert til flere debatter under Arendalsuka, men måtte si nei til samtlige. Ifølge skolens permisjonsreglement kan han få to dager fri hvert skoleår. Uten lønn. Stien-Leenderts skriver i en kronikk på Utdanningsnytt at det på Arendalsuka, som i mange andre debatter, snakkes det mye om lærere, men sjelden med dem.
«Vi burde ha en skoleledelse og en kommune som faktisk oppfordrer lærere til å delta i debatter om skole og som legger til rette for det», skriver han i kronikken. Samtidig påpeker han at Utdanningsetaten i Oslo kommune var sterkt representert i Arendal.
– Ikke alltid ønsket
«Måtte etatens direktører, deriblant utdanningsdirektør Marte Gerhardsen, søke om ulønnet permisjon for å delta?» spør Stien-Leenderts retorisk.
Da han leste gjennom programmet, oppdaget han at debattpanelene stort sett var rensket for praktiserende lærere i full stilling. Han går langt i å antyde at det er en bevisst strategi.
– Det er viktig for demokratiet at våre stemmer blir hørt. Lærere kan komme med systemkritikk og dermed gjøre skolen bedre. Men jeg opplever det slik at lærerestemmen ikke alltid er ønsket i den offentlige debatten fra politisk ledelse og skoleledelsen, sier Stien-Leenderts.
Kontaktlæreren på Høyenhall skole i Oslo ga tidligere i år ut boka «Skolen er ikke for alle – men den kan bli det» på Cappelen Damm. Boka har blitt godt mottatt og andre opplag er allerede trykt opp. Det siste halve året har han fått flere titalls invitasjoner om å holde foredrag på seminarer, konferanser og planleggingsdager på andre skoler. Han har måttet si nei til så godt som alle. De holdes på dagtid.
– Jeg kan få to permisjonsdager i året, uten lønn. Den ene har jeg holdt av til et foredrag på Gol i oktober. Resten har jeg måttet takket nei til. Jeg har lest med lys og lykte i permisjonsreglementet i Oslo kommune. Og det legges ikke til rette for at lærere kan delta i det offentlige ordskiftet, sier han.
Er lærer på fulltid
Tross boksuksessen har han fortsatt å jobbe som lærer i full stilling. Stien-Leenderts er rask med å påpeke at hans plass er i klasserommet, som lærer. Men han mener at han som lærer har mye å bidra med i debattene.
– Hvis folk ikke får vite hvordan det står til i klasserommet fra læreren selv, hvordan skal vi da drive skolen videre? Jeg tror debatten ikke blir nyansert og god nok uten lærere til stede, sier han.
Han påpeker at det også vil kunne løfte statusen og tilliten til lærere, når de enten retter systemkritikk eller forteller om hva som faktisk fungerer i skolen på debatter, radio eller TV.
Delt ansvar
«Vi burde ha en skoleledelse og en kommune som faktisk oppfordrer lærere til å delta i debatter om skole og som legger til rette for det. Det burde faktisk innvilges permisjon med lønn», skriver han i kronikken. Nå ber han politikerne ta grep.
– Ansvaret ligger på politisk nivå, hos byrådet i Oslo. Samtidig synes jeg Utdanningsetaten kan oppfordre rektorene til å gi rom for at lærere får fri for å delta i den politiske debatten. For rektorene har lokal makt, sier han.