Hvor er tilliten til kommunale ledere?

Onsdag morgen og formiddag på Arendalsuka var interessant, men urovekkende for en lærer og tillitsvalgt.

1. Tillitsreformen - har lærerne vist seg tilliten verdig?

Lærerprofesjonens etiske råd inviterte til en samtale om tillit – med regjeringas tillitsreform og lærerrollen som utgangspunkt. Med ulik bakgrunn la medlemmene fram perspektiver prega av både refleksjoner og praksisnære eksempler.

For det første fikk jeg en klarere oppfatning av hva tillit er: Du har tillit til den andre når du opplever at hen ikke vil skade dine interesser og når den andre viser at hen har kompetanse til å forvalte tilliten. Dette setter deg i stand til å vise tillit og dermed gi slipp på makt og kontroll. Einar Øverenget, professor i filosofi, understreket at å gi og vise tillit er et valg vi tar, og at det er en motsetning til behovet for å kontrollere.

For det andre lærte jeg at tilliten i et arbeidsforhold er knytta til utførelsen av arbeidet. For lærere og ledere i barnehage og skole vil tilliten være knytta til lærernes og ledernes kompetanse samt oppdraget som er gitt lærerprofesjonen gjennom for eksempel barnehageloven og læreplanene.

2. Arbeidsvilkår for ledere i skolen. Hvordan rekruttere og beholde landets viktigste ledere?

Skolelederforbundet presenterte forskningsrapporten «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?» sammen med forskerne bak rapporten. Presentasjonen blei etterfulgt av to paneldebatter.

Funnene er alvorlige, og etter å ha reflektert over debattene i lys av samtalen til Lærerprofesjonens etiske råd, blir reaksjonene til flere av paneldeltakerne problematiske og alvorlige.

Rapporten peker blant annet på at skolelederne har stort arbeidspress, at 70 prosent av utvalget i undersøkelsen opplever at arbeidspresset er uforsvarlig høyt og at forventningsavklaringer og samspill med overordna nivå, som skolesjefer, utdanningsdirektører og politikere, er mangelfullt. Samtidig er tida til utviklingsarbeid knapp.

Lite oppmerksomhet omkring funnene

Funnene er i seg selv alarmerende, men like alvorlig er oppmerksomheten, eller den manglende oppmerksomheten, skoleledernes arbeidssituasjon får.

For det første vil mange si at arbeidsforholdene til skolelederne var godt kjent før dette forskningsarbeidet. Men hvem var de kjent for? Hvor er rektorene og andre ledere i den offentlige samtalen om betingelsene lærerprofesjonen (lærere og ledere i barnehage og skole) har for å utføre arbeidet sitt? Jeg er én av mange som savner og etterlyser flere ledere som både peker på rammene for eget arbeid og deltar i den offentlige debatten om rammene for oppdraget som er pålagt barnehage og skole. 

Usynliggjøringa av de krevende arbeidsforholdene forsterkes av at paneldeltakerne Åse Løvdal (Ap) og Arve Stokkelien (H) i stedet for å kommentere funnene i rapporten, valgte å slå fast at de som kristiansandspolitikere ikke kjente seg igjen i forskningsfunnene. De to fikk støtte av rektorrepresentanten i panelet.

Forskernes anbefalinger til kommunene

For det andre viste de to paneldebattene på onsdagsmorgenen at politikernes evne til å ta inn over seg forskningsfunnene og anbefalingene fra forskerne er manglende. Forskerne har fire anbefalinger til kommunene:

1. Det må utvikles et felles eierskap til den lokale skolepolitikken.
2. Det må utvikles handlefrihet som grunnlag for lederutøvelse og ansvarsgjøring.
3. Det må utvikles rapporterings- og tilbakemeldingsrutiner som kan gi rom for læring underveis.
4. Det må stilles til rådighet adekvate ressurser og støttesystemer som kan hjelpe til å håndtere uforutsette problemer og forstyrrelser.

Tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanners utsagn i den andre paneldebatten; det viktigste er å utvikle et godt felles eierskap som sikrer gode rapporterings- og tilbakemeldingsrutiner, var en avsporing fra forskernes funn. Utsagnet viser samtidig behovet for å kontrollere og frykten for å gi fra seg makt og kontroll. En frykt som preger de som kaller seg skoleeiere.

Selv om kun Jan Tore Sanner kan bære ansvaret for egen forståelse og tilnærming, er tilnærminga hans godt kjent for oss som følger med på både politiske og administrative beslutningsprosesser i statlig og kommunal sektor. I beste fall sliter disse politikerne med begrepsforståelsen. I verste fall betyr tilnærminga at de vil ha kontroll, og ikke ønsker å gi skoleledere og lærere den tilliten og den handlefriheten som forskerne bak rapporten peker på som en forutsetning for å skape resultater i skolen. I begge tilfeller er det god grunn til å frykte at de ikke har begrep om tillit.