MDG-nestleder Arild Hermstad:
Ønsker politisk makt, men vil ikke være andre partiers miljøalibi
– Klima- og naturkrisen gjør de unge utrygge på fremtiden. Derfor må skolen bidra til å vise at det finnes håp og løsninger. Jeg vil ha en barnehage der de ansatte har tid og en skole med mindre stress og press.
Nestleder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne (MDG) har de siste månedene vært partiets fungerende leder. Årsaken er at leder Une Bastholm, er i mammapermisjon.
Som stortingskandidat for Hordaland deler Hermstad tiden sin mellom Bergen og Oslo. Han flyttet til Bøler på Oslos østkant da den eldste av de to sønnene begynte på skolen. Nå er sønnene voksne, men Hermstad og kona bor fortsatt på Bøler.
Denne solfylte junidagen kommer den tidligere styrelederen i Syklistenes landsforening syklende inn i Torshovparken i Oslo for å bli fotografert. Men travle tider gjør at intervjuet må skje på Teams fra Bergen dagen etter. På spørsmål om han har gått i barnehage, svarer Hermstad bekreftende.
– I en kort periode gikk jeg i en slags barnehage, eller dagmammatilbud, hos kona til senere Krf-ordfører i Bergen Ingmar Ljones. Maten var ganske dårlig, minnes han.
Får MDG politisk makt etter valget, kan det bli en endring på det. For partiet vedtok allerede i 2019 å gå inn for at alle barn skal få et gratis, sunt og bærekraftig måltid i grunnskolen og i barnehagene.
– Er det en annen av MDGs skolepolitiske saker du brenner spesielt for?
– Det å ivareta den psykiske helsen til barn og unge. Undersøkelser viser at stresset og presset blant elever har økt. Det stilles krav til gode karakterer og til at man tidlig skal ha tenkt igjennom hva man vil bli. De unge føler samtidig på en usikkerhet knyttet til de globale utfordringene som klima- og naturkrisen gir. Jeg mener skolen må utformes mer på barn og unges premisser, sier han.
Vil ha mindre stress og mer fri lek
Hermstad mener mindre karakterstress og leksepress gir en bedre hverdag for barn og mindre tidspress for familiene. MDG har vedtatt leksefri skole fra 1. til 3. trinn og vil ha færre vurderingssituasjoner på ungdomstrinnet. En bedre overgang fra barnehage til skole vil de også ha.
– Evalueringen av seksårsreformen viser at det er for lite av den frie leken i skolen.
– Men dere vil ikke reversere seksårsreformen?
– Vi vil heller at forholdene legges bedre til rette for de yngste elevene. Min eldste sønn var del av det første kullet som begynte på skolen som seksåringer. Derfor har det engasjert meg, sier han.
– Selv byttet du skole flere ganger. Hvordan har det påvirket deg?
– Jeg gikk først to og et halvt år på skole i Arna. Så flyttet familien til et nytt borettslag i Åsane og jeg begynte på en skole der. Like etter ble en ny skole ferdig, og elevene flyttet dit. Deretter ble enda en ny skole ferdig og vi ble flyttet igjen. Dels flyttet jeg med klassevenner, dels kom nye til. Til ungdomsskolen ble det bussing, nye lærere og nye elever. All flyttingen ga meg en følelse av utrygghet.
Kjente seg igjen i «Jonas»
På spørsmål om hva som kunne vært gjort annerledes, svarer Hermstad at kommuner bør planlegge skoletilbudet i nye boligområder bedre, slik at barna unngår mye flytting.
– Det sosiale miljøet er viktig. På videregående skole, leste jeg «Jonas» av Jens Bjørneboe. Jeg ble betatt av den romanen fordi jeg kjente meg igjen i fortellingen om «salamanderne», sier han.
Les alle partilederintervjuene her
Romanens hovedperson Jonas er en førsteklassing som møter et offentlig skolesystem styrt av «salamandere»; representanter for det Bjørneboe mente var en trangsynt kulturfiendtlighet. Romanen tolkes som et angrep på den sosialdemokratiske enhetsskolen og skildrer en alternativ form for pedagogikk.
– På hvilken måte kjente du deg igjen?
– Vi hadde lærere som ville vårt beste, men som egentlig ikke hadde særlig tillit til oss. Det at lærerne var så distanserte og så på oss som en flokk, gjorde at vi ble ekstra bøllete. Men dagens skole er heldigvis milevis unna det jeg opplevde. Nå har lærerne et mye mer bevisst forhold til hvordan de skal tilpasse undervisningen til elevers ulike behov, sier Hermstad.
– Hvordan var du som elev?
– Jeg var ganske opprørt på ungdomsskolen og ikke den snilleste eleven i klassen. Vi elever følte oss ikke verdsatt som individer. Dagens lærere har tatt sjumilssteg i retning av å forstå og lytte til elever.
– Er det en lærer du ikke glemmer?
– På ungdomsskolen hadde jeg en klasseforstander, Eva Skadal, som var streng og vanskelig å få tak på. Samtidig merket jeg at hun alltid ville det beste for meg. Derfor husker jeg henne.
Fra blåruss til miljøbevisst aktivist
Etter å ha fullført Eidsvåg ungdomsskole, begynte Hermstad på Bergen Handelsgymnas.
– Jeg hadde en ganske brå politisk oppvåkning da jeg var midt i 20–årene. Fra å være elev på Bergen Handelsgymnasium – en klassisk puggeskole – og blåruss, til å ta studier ved Norges Handelshøyskole og jobbe i bank, begynte jeg på geografistudier ved Universitetet i Bergen og endte med å ta hovedfag på Brundtland–kommisjonens rapport. Det ble en brå overgang til å redde verden, sier han.
Det politiske engasjementet har sin bakgrunn i 25 år i miljøbevegelsen, blant annet som mangeårig leder av Framtiden i våre hender. På spørsmål om hvorfor han gikk inn i politikken er svaret:
– Som miljøforkjemper mistet jeg rett og slett tålmodigheten. Jeg møtte en rekke hyggelige og velmenende politikere, men de var uinteresserte i å følge opp det vi i miljøbevegelsen krevde av konkret politikk. Da bestemte jeg meg for å prøve å komme inn i forhandlingsrommene for å få politisk makt. Men fortsatt er det en tålmodighetsprøve å være politiker, innrømmer han.
I vår ville MDG invitere Greta Thunberg til å tale i Stortinget. Men flertallet vendte tommelen ned.
– Greta Thunberg er ganske brutal i det hun sier når hun setter ord på den uroen mange unge føler og som klimaforskerne bekrefter at er riktig. For barn og unge er det frustrerende å lære på skolen at vi taper og ødelegger natur uten at de voksne har en god plan for å endre det. Miljøsaken er viktig, men også utdanningssystemet som skal gi de unge kunnskap om at det finnes håp og løsninger.
Et parti for de unge
Hermstad sier undersøkelser viser at unge er villige til ofre mye, som å fly mindre eller spise mindre kjøtt, for å skape en bedre framtid, noe den eldre generasjonen er mindre villige til. Det vises blant annet i kommentarfeltene.
– I MDG er vi opptatt av hvordan miljøengasjerte unge blir møtt i kommentarfeltene. Skolene gjør nok mye for å forberede elever på hva de kan møte i sosiale medier, men oppgaven er ikke enkel. I MDG har vi flere førstekandidater som er i 20–årene. Når de går ut med sine sterke meninger, så møtes de med avsindige mengder ren hets. At unge kvier seg for å engasjere seg politisk på bakgrunn av hvordan de blir møtt, er en fare for demokratiet vårt, sier han.
– Hva er en god barnehage for deg?
– Den bør helst ligge i gåavstand, de ansatte må ha nok tid til å se hvert enkelt barn, utearealene må være gode og nærområder og naturen må tas i bruk. Flere mannlige ansatte ville også vært bra.
Det å opprettholde barnehager og skoler der folk bor, er en sak MDG har felles med Sp.
– Den voldsomme troen på at større enheter skal fikse alle problemer, gir ingen ønskesituasjon. Samtidig må forholdene legges til rette for familier når byene vokser. I etterkant av koronapandemien blir det spennende å se om det vil skje varige endringer. For nå har jo arbeidsgivere måttet erkjenne at mange jobber kan gjøres fra hjemmekontoret.
– Samtidig savner mange å komme tilbake på jobb og møtes fysisk?
– Det er forståelig. Men alle trenger ikke være på jobb hver dag fra åtte til fire lengre. Møter kan tas på Teams og mange kan ha hjemmekontor et par dager i uka. Med tillitsbasert ledelse tror jeg arbeidsgivere vil være positive til det.
Skal stille strenge krav til Støre
– Da Trygve Slagsvold Vedum erklærte seg som statsministerkandidat, foreslo du at Jonas Gahr Støre heller burde gå til Audun Lysbakken og deg for å skaffe politisk flertall. Søker MDG regjeringsmakt?
– Vi er villige til å ta makt. Det har vi gjort i Oslo og Bergen. Men vi ønsker ikke å bli et miljøalibi for andre partier som svikter i vår tids viktigste sak. Så skal det skje, kommer vi til å stille tøffe krav. Det vi har sagt så langt er at vi vil ha regjeringsskifte, sier han.
Å drive med politikk i koronatiden, og vedta partiprogrammet digitalt, har vært tøft.
– I politikken er vi jo ofte uenige. Det å stirre inn i en skjerm, etter at hjertesaken din ikke ble vedtatt, er så klart vanskelig, særlig fordi du ikke kan ta lunsj med en kollega som også tapte. Men når det er sagt, så synes jeg folk har vært gode til å tilpasse seg.
Under pandemien har Hermstad også vært lokalpolitiker.
– Jeg satt i byrådet i Oslo fram til 8. mars i år, som vikar først for Lan Marie Berg, så for Hanna Marcussen. Dermed har jeg fått erfaring med å styre en hel by på Teams. Det var utfordrende, spesielt det å forhandle digitalt, for det kan være vanskelig å få nødvendig tillit til hverandre i det digitale rom. Men det fungerte, sier han.
Hermstad forteller at MDG planlegger fysiske møter og valgkampstart rundt 1. august. Før det skal han gå turer i fjellet og stille på søppelplukking i strandsonen med partikolleger.