VALG 2019
– Det som har gjort meg mest oppgitt, er kompetansekrav for lærere med tilbakevirkende kraft, sier Arnt Holger Jensen, leder for Utdanningsforbundet Finnmark. Foto: Kirsten Ropeid
– Mangel på kvalifiserte pedagoger er den desidert største utfordringen
Alle barns og elevers rett til en kvalifisert lærer står øverst på prioritetslisten til Arnt Holger Jensen, nyvalgt fylkesleder i Utdanningsforbundet Finnmark.
– Hvilke utfordringer er de største i barnehage- og skolesektoren i Finnmark?
– Mangelen på kvalifiserte lærere i skole og barnehage er den desidert største utfordringen. I Finnmark fører det til at barn får et mindreverdig skole- og barnehagetilbud enn andre steder i landet. Tall fra GSI for 2017/18 viser at ca. ett av ti årsverk på 1.-10. trinn fylles opp av ukvalifiserte, mens tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i over halvparten av barnehagene ansettes ufaglærte i pedagogstillinger. Nye kompetansekrav og masterutdanning, samt kompetansekrav med tilbakevirkende kraft er med å bidra til at færre fullfører lærerstudiet/sendes ut av skolene i utdanningsøyemed. For barnehagene er situasjonen i Finnmark et lite paradoks, all den tid det rapporteres om et nasjonalt overskudd av barnehagelærere.
– Hva er de viktigste sakene for dere i valget 2019?
- Alle barn og elevers rett til en kvalifisert lærer – også i Finnmark.
- At fylkeslagssammenslåing ikke skal ramme det pedagogiske tilbudet til våre elever i videregående skoler, samt at Finnmark ikke ribbes for viktige nøkkelroller i det nye forvaltningsområdet.
- At samisk språk sidestilles med norsk i utviklingen av læreplaner og annet pedagogisk materiell.
– Hvilket politisk forslag har gjort deg mest forbanna?
– Det som har gjort meg mest oppgitt, er kompetansekrav for lærere med tilbakevirkende kraft. Selv om Utdanningsforbundet er for økt kompetanseutvikling i lærerkollegiet, mener vi det er helt feil å innføre et krav med tilbakevirkende kraft.
– Hvilket politisk forslag har gjort deg mest glad?
– Innføring av pedagognormen i barnehagene. Dette er et viktig bidrag for å øke kvaliteten på arbeidet i barnehagene, samt en viktig anerkjennelse av barnehagene som en del av utdanningssystemet. Det er likevel mye som gjenstår. Før pedagognormen kan bli riktig fruktbar i pedagogisk sammenheng, trenger vi en bemanningsnorm som samsvarer bedre med pedagognormen enn den vi har i dag.
En annen gledelig nyhet er at forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) nylig uttalte at man har godkjent et pilotprosjekt med et tilrettelagt studieløp for de som har påbegynt et studieløp og opparbeidet seg minst 150 studiepoeng fra allmennlærer-/grunnskolelærerutdanningene, men ikke fått fullført. Det er Universitetet i Tromsø og Nord Universitet som står bak denne forsøksordningen som vil kunne bidra til at mange med undervisningserfaring nå kan få formell lærerkompetanse.
– Hvilke har vært de viktigste politiske sakene for dere de siste fire årene?
– Lærer- og barnehagelærernormen, samt å sikre profesjonsforankringen i arbeidet med ny rammeplan for barnehagene.
– Hvilken seier har vært den største?
– Det er vanskelig å huske alt, og ikke minst prioritere, så da blir det noe ferskt: Fortsatt lovfestet rett til spesialundervisning. Dette er en sak vi har vært tungt inne i som forbund, etter at Nordahl-rapporten kom.
– Hvilket vedtak skulle du helst reversert?
– Det må bli den tidligere nevnte saken om at lærere blir avskiltet på grunn av nye kompetansekrav med tilbakevirkende kraft.
– Hvis du var fylkesordfører/ordfører/byråd for en dag, hva ville du gjort?
– Jeg ville lagt opp til et solid skoleringsløp i trepartssamarbeid, hva det har betydd for et demokratisk arbeidsliv og hva det fortsatt bør være i fremtiden, for alle i ansatte.
Vi har snakket med ledere av store lokallag landet over og med fylkesledere i Utdanningsforbundet. Alle intervjuene finner du her.