Dersom alle diettkrav skal imøtekommes, får barnehagene umulige dager

Jeg er kokk. Det verste kokker vet er kaos på kjøkkenet. Dette er grunnen til at absolutt alle spisesteder verden over, uansett konsept, har menyer. Gjesten skal få et godt måltid, men det skal være på kjøkkenets premisser. Det skal være på grunnlag av hva kjøkkensjefen har planlagt, hvilke ressurser kjøkkenet rår over og hvilken kompetanse kokkene har.

I innlegget Foreldre skaper matkaos i barnehagen peker høyskolelektor i matkultur og helse, Kari Ryslett, på utfordringer rundt spesialkost og matservering i barnehagene, og foreslår at ernæringskokker bør få ansvaret for måltidene til de minste.

Som leder av Kost- og ernæringsforbundet i Delta, en yrkesorganisasjon for nettopp ernæringskokker, takker jeg for et forslag som har mye fornuftig ved seg. Imidlertid er det noen begredelige detaljer som jeg skal komme tilbake til om litt.

Men aller først vil jeg støtte Rysletts hovedbudskap. Også vi opplever at foreldre i større grad enn tidligere stiller krav om tilrettelagt kost til barna.

Kravene kan grupperes i to bolker. Den ene handler om allergier, matintoleranse og matregler knyttet til livssyn. Den andre handler om overbevisning, som forventninger om økologiske råvarer, eller at man følger dietter som går litt på tvers av Helsedirektoratets kostråd, for å si det på en høflig måte.

Les også: Foreldre skaper matkaos i barnehagen

Den første bolken er grei, og skal respekteres. Men når det er sagt mener vi barnehagen må kunne stille krav om legeattest. Man bør faktisk forvente at foreldre som er bekymret for barnets helse har konsultert helsestasjon og søkt mer pålitelig ekspertise enn Google, før de krever spesialkost og tilrettelegging. Svenskene har brent seg på dette. Sverige har jo offentlig skolemåltid. De siste årene har det kommet så mange krav om spesialkost, krav som har blitt imøtekommet, at spesialkosten ofte krever mer ressurser enn den vanlige maten.

Les også: Daglig matservering er ikke en del av barnehagens kjerneoppdrag

Når det gjelder den andre bolken er det for all del lov å være uenig i kostrådene fra Helsedirektoratet, som kanskje ikke er like sexy som trenddietter vi finner i glansede magasiner og blant selvutnevnte eksperter. Men det er nå engang slik at barnehagene skal forholde seg til Nasjonal retningslinje for mat og måltider i barnehagen. Retningslinjen fra Helsedirektoratet er ikke basert på enkeltstudier, men på tusenvis av internasjonale forskningsrapporter, der man ser utvikling og mønster over mange år.

Dersom alle diettkrav skal imøtegås på en arena der ressursene er få og mat- og ernæringskompetansen er mangelfull, får barnehagene umulige dager. Vi skal ikke dit. Virkelig ikke.

Matlaging til mange er et fag. Å bli ernæringskokk tar fire år. Hvilket bringer oss til forslaget om at denne yrkesgruppen bør ta over måltidene i barnehagen. Det er et godt forslag, som Kost- og ernæringsforbundet applauderer. Dessverre er det også et urealistisk forslag. Alle de kokkene man trenger til et slikt løft, de finnes ikke.

Det er jo et paradoks. All interessen for mat, med kjendiskokker, Michelinstjerner og Matnasjonen Norge, det gir ikke flere søkere til Restaurant og matfag. Tvert imot. Nå er det litt spesielle tider, men generelt melder NHO at det mangler rundt 1500 kokker innen hotell og restaurant. Det ser ikke så lystig ut for ernæringskokkene heller. De siste årene har søkertallet til ernæringskokk ligget på 180. Ifølge SSB er det rundt 5700 barnehager i Norge. Regnestykket går ikke opp.

Det betyr at de ansatte i barnehagen fremdeles må lage maten.

Ikke dermed sagt at man skal si ja til alt. Det bør heller ikke være den enkelte ansattes oppgave å vurdere hvorvidt et krav om spesialkost er legitimt eller ikke. Dét er barnehageeiers ansvar, som må lage en bedre struktur. Krav knyttet til helse bør underbygges med legeattest. Ved øvrige krav er det Helsedirektoratets retningslinjer som gjelder.

I mellomtiden bør vi kanskje være mer bekymret for at rundt halvparten av landets barnehager har kuttet ut matserveringen under korona, selv om Helsedirektoratet sier det ikke er nødvendig å kutte det ut. Det er dårlig nytt for de svakeste barna.