Jon Ola og Alexander har drevet lobbyvirksomhet siden streiken i 2022

– I Lillestrøm har vi store rekrutteringsutfordringer i både skole og barnehage, og det er politikerne og administrasjonen her klar over, sier Jon Ola Eggen.

Eggen er lærer og nestleder i Utdanningsforbundet Lillestrøm. Det siste året har vært hektisk for ham og kollegene i lokallaget.

I fjor hadde de hendene fulle med norgeshistoriens lengste streik. Etter at streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, startet jobben med å påvirke politikerne lokalt før årets mellomoppgjør.

I samtaler med partiene har de tillitsvalgte vært tydelige på hva kommunen bør melde til KS om prioriteringer i årets lønnsoppgjør: Lillestrøm sliter med rekrutteringen av lærere – lønna må opp!

Og da formannskapet vedtok hvilke føringer de ville gi til KS før forhandlingsstart, fikk Eggen og co. betalt. Lillestrøm, og flere andre kommuner, ber om at lærerne prioriteres i år.

Vil at lærerne skal få

Før hvert lønnsoppgjør sender KS ut et debatthefte til alle kommunene. Her ber de blant annet om innspill til hva, og hvilke grupper, de bør prioritere i lønnsoppgjøret. Ute i kommunene er det gjerne kommunedirektøren i administrasjonen som utarbeider et forslag til hvilke innspill kommunene bør gi. Deretter blir dette forslaget enten stemt gjennom eller endret på av kommunepolitikerne. (Se faktaboks)

– I fjor ble kommunedirektørens forslag bare banket gjennom av politikerne uten særlig debatt, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Lillestrøm, Alexander Fjellestad.

Men i år var det annerledes, forteller UDF-erne.

– Politikerne har vært svært interesserte i å lytte til innspillene våre, og jeg synes også debatten i formannskapet var god, sier Fjellestad.

I sitt forslag til vedtak skrev kommunedirektøren i Lillestrøm at «i dette oppgjøret bør de med ansiennitet fra 16 år og oppover prioriteres». Politikerne i formannskapet endret dette til «bør de med ansiennitet fra 16 år og oppover og de med høyest utdanning prioriteres». Den lille endringen betyr i praksis at Lillestrøm kommune ber om at lærergruppene prioriteres.

– Det er disse gruppene som i all hovedsak jobber i skole. Det som kommer fra Lillestrøm nå, gir ikke rom for KS til å si at de kan prioritere andre grupper med høy utdanning, som for eksempel de med kun treårig høyere utdanning, sier Fjellestad.

Endringsforslaget var det Venstres Boye Bjerkholt som fremmet.

– Det er viktig at vi, politikerne, bidrar til at lærerne får sin rettmessige lønnsutvikling. Vårt signal til KS i år er at ja, det er utfordringer i mange sektorer i kommunene, men vi ønsker spesielt at man skal prioritere lærerne – og de med lang utdannelse, i dette oppgjøret, sier han.

Les også: Venstre og MDG i Drammen ber om en vurdering av KS-medlemskapet

Flere kommuner vil prioritere lærerne

Lillestrøm-politikerne er ikke alene om å sende det signalet. Utdanning har sett på vedtakene som er gjort i over 60 kommuner. Om lag halvparten ber om at lærere eller de med lengst utdanning og ansiennitet skal prioriteres, eller de peker på at lærergruppene i alle fall ikke må nedprioriteres i årets oppgjør.

Blant disse er store kommuner som Bergen, Tromsø, Asker, Moss, Horten, Kristiansund og Gjøvik. «Lærerne må prioriteres i årets lønnsoppgjør», er svaret fra Horten kommune, mens «Gjøvik kommune vektlegger behovet for å beholde og rekruttere lærere i skolen».

Osterøy kommune i Vestland fylke melder til KS at «det høge talet av ufaglærte lærarar og fallet i søkarar til lærarutdanninga, tilseier at lærarar i skule og barnehage må prioriterast ved lønsoppgjeret». Mens tilbakemeldingen fra Lier kommune i Viken er at «lærere med høy ansiennitet bør få en høyere lønnsvekst for å beholde kompetansen i kommunen».

LES: – Politikerne i KS-styret er ikke partipolitikere

I Tromsø fikk Høyre, Frp, Venstre og KrF flertall for å få inn følgende formulering i vedtaket:

«Lærerne har sakket akterut i lønnsutviklinga både på kort og på lang sikt. Dette må vi snu for å være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktig lønn. Det var særlig lærere med lang utdanning og lang ansiennitet som ble nedprioritert i 2022. Kompetanse bør prioriteres i 2023».

Utdanningsforbundets leder i Tromsø, Katrine Aursand, er overraska over hvor tydelige de er.

– Men positivt overraska da. Kanskje vi endelig skal se gevinsten av streiken i høst. Om mange nok kommuner gir KS et lignende oppdrag, blir det i alle fall vanskelig for Tor Arne Gangsø (arbeidslivsdirektør i KS, red. anm.) å si at han har et entydig mandat i år, sier hun.

Også i Tromsø har lokallaget i Utdanningsforbundet lagt frem sin sak for partiene i forkant av behandlingen av KS’ debatthefte. Aursand opplever at streiken i høst ble lagt merke til.

– Streiken satte i gang noen prosesser utover UDF og lærerorganisasjonene. Det er kanskje den egentlige gevinsten. Nå kan ikke politikere gjemme seg lenger. De vet hvilken mindrelønnsutvikling lærerne har hatt og hvilke utfordringer vi står i med å rekruttere og beholde nok lærere. Nå satser jeg på at KS også tar hintet, sier hun.

Les også: Nittedal og Drammen ber KS prioritere lærere i lønnsoppgjøret

Konkurranse om arbeidskraften

I Lillestrøm trekker Utdanningsforbundets representanter frem nærheten til Oslo som en av årsakene til at de sliter med å rekruttere og beholde lærere. I hovedstaden er lønnsnivået for lærere og barnehagelærere høyere.

– Lærere kan gå opp 20-30.000 kroner i lønn bare ved å velge Oslo som arbeidsplass. For barnehagelærere kan det utgjøre opp mot 50.000 kroner. Det er vanskelig å konkurrere med, sier Alexander Fjellestad.

Kollega Jon Ola Eggen tror det vil være stort sprik i hva kommunene melder tilbake til KS, fordi det vil variere mye ut fra hvor i landet kommunen ligger og hvor stor kommunen er.

– Men KS må ta hensyn til store folkerike kommuner hvor det er stor konkurranse om arbeidskraften. Så det blir interessant å se hvordan KS vil forholde seg til de tilbakemeldingene de får.

De to peker på at Lillestrøm som en stor, sentral østlandskommune vil ha helt andre utfordringer enn mindre kommuner andre steder i landet.

– I Lillestrøm er det mange unge tilflyttere, mens mange småkommuner har lite tilflytting og mye utflytting. Enkelt sagt, de kommunene som mister unge innbyggere, mister dem til kommuner som oss. Men vil de jobbe i Lillestrøm eller i Oslo? Klarer Lillestrøm kommune å være attraktiv å jobbe i, ikke bare billigere å bo i, spør Fjellestad.

Tilliten må bygges

Lillestrøm var blant kommunene som var hardest rammet av lærerstreiken i fjor. På det meste var rundt 800 lærere i streik. I lokallaget ser de at politikerne nå er bekymret for klimaet som har oppstått mellom arbeidsgiversiden og lærerne.

– Det handler om at lærere i skoler og barnehager ikke har tillit til KS, sier Eggen.

Kommunen har nylig lyst ut rundt 100 lærerstillinger og rundt 40 barnehagelærerstillinger.

– Det kan tyde på høy turnover blant lærerne i Lillestrøm nå. Det er alvorlig, og det tror jeg politikerne ser også, sier Fjellestad.

– Nå må kommunene vise at de er interesserte i å ha ansvar for norsk skole. Vi og medlemmene våre har et inntrykk av at skole i økende grad blir sett på som noe bry fra kommunenes og KS’ side, og at det bare blir behandlet som et sted hvor det er mulig å spare penger, sier Fjellestad.

I Bergen mener politikerne at det er avgjørende at KS gjør sitt for å fikse det skakkjørte tillitsforholdet mellom arbeidsgiversiden og lærerne.

«For det første har lærerne tapt lønnsmessig i forhold til både sammenlignbare stillinger i privat sektor og til andre i kommunen, og dette er en omdømmeutfordring for kommunene som arbeidsgiver. For det andre har det vært flere svært krevende streiker i skolesektoren, noe som har gitt skoleverket og elevene betydelige utfordringer», heter det i svaret fra Bergen til KS.

«Partene i tariffoppgjøret bør prioritere en omforent løsning i 2023 der både kommunenes behov ivaretas, men der også lærergruppene får en uttelling som er med på å øke tilliten mellom partene», skriver de.

At tilliten er tynnslitt, er det ingen tvil om. To år på rad har lønnsoppgjøret endt i streik. Da Unio sa nei til tilbudet fra KS i 2021, la til sammen 22.600 arbeidstakere i kommunal sektor ned arbeidet. Men etter et varsel om brannfare ved Frevar avfallsanlegg i Fredrikstad, endte det med tvungen lønnsnemnd allerede i starten av juni.

Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio og leder i Utdanningsforbundet, var provosert.

– Det er veldig tydelig at KS ikke tar utfordringene i kommunal sektor på alvor. (…) Det kommer til å ta tid å bygge opp tilliten igjen, sa han til Utdanningsnytt.

I 2022 var det bare lærerorganisasjonene som gikk til streik. Den varte i nesten fire måneder før tvungen lønnsnemnd nok en gang satte en stopper for flere taktfaste slagord.

– En mørk dag for lærerne, sa Handal da.

Les også: KS må gi lærerne en utstrakt hånd

– Politikerne må på banen

Og den ble ikke lysere da Rikslønnsnemnda i midten av februar bestemte at lærerne skulle få tariffoppgjøret de hadde streiket mot. Virkningsdatoen ble satt til streikeslutt den 27. september, ikke 1. juni slik lærerorganisasjonene håpet, og KS faktisk hadde tilbudt dem underveis i konflikten.

Jon Ola Eggen, nestlederen i UDF Lillestrøm, forteller at han tilfeldigvis var innom lærerværelset på en skole på samme tid som kjennelsen i Rikslønnsnemnda ble offentlig.

– Da så jeg lærere i lunsjpausen sitte og lese om avgjørelsen, og de var frustrerte og sinte. Kommunene må ta inn over seg at de har en stor gruppe ansatte som nå er fryktelig misfornøyde med hvordan KS tar arbeidsgiveransvar for skole- og barnehageansatte, sier han.

UDF-erne i Lillestrøm mener politikerne på Stortinget kommer med stadig nye løfter på skolefeltet, og at de dynger de ansatte ned med nye krav.

– Samtidig er kommunene mest opptatte av hvordan de kan oppfylle disse kravene på billigst mulig måte. Du får en First Price-modell i skolen, stikk i strid med ambisjonene, rettighetene og forventningene fra politikere og foreldre. På nasjonalt nivå lover man ekstremt mye, mens man på lokalt nivå prøver å gjøre det billigst mulig, sier hovedtillitsvalgt Alexander Fjellestad.

Så hva må til i år for å unngå streik? Fjellestad sier at hvis man faktisk skal møte lærernes forventninger, må lønnstillegget være på et tosifret antall prosent.

– Men så er det hva som er realistisk, da, sier han.

Han tror regjeringen må på banen, og at det ikke nødvendigvis bare trenger å handle om lønninger. Han nevner tiltak som økt lærertetthet, bedre arbeidstid og krav til lærerutdanning for å kunne bli ansatt i skolen.

– Jeg tror ikke man kommer unna at politikerne nasjonalt og kommunalt må på banen med alternative løsninger for å komme lærerne i møte, sier Fjellestad.

– Problemet er at KS og kommunene har malt seg inn i et hjørne gjennom å behandle lærere og skolene stemoderlig gjennom flere år. Det gjør det vanskelig å se hvordan KS og kommunene skal kunne møte lærerne på deres forventninger i år, sier Eggen.