Afghanske ungdommer mister skolegang

I går ettermiddag hadde SVs stortingsgruppe et møte der det ble besluttet å fremme et forslag om midlertidig stans i all tvangsretur av 18-åringer til Afghanistan. Bakgrunnen er sikkerhetssituasjonen i landet og rapporter om at barnas beste ikke blir vurdert.

– SV vil forlange at det raskt blir en åpen høring i Stortinget for å få belyst skadevirkningene av tvangsreturene av disse ungdommene, sier kommunikasjonsrådgiver Martin Grüner Larsen til Utdanning i ettermiddag.

Han sier forlaget fra SV vil bli fremmet i Stortinget enten mandag eller tirsdag i neste uke. Bakgrunnen er at stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) frykter for ungdommenes livssituasjon. Ungdom forsvinner nå fra skoler og asylmottak landet rundt og legger ut på ny og farefull flukt.

I påvente av et forslag fra Arbeiderpartiet om å vurdere "sårbarhetskriterier", har partiene SV, MDG og Rødt foreslått midlertidig stans i all retur av de såkalte «oktoberbarna». Dette dreier seg om 130 afghanske asylsøkere under 18 år som kom til Norge i 2015.

Andersen mener det vil gå for smått med stortingsbehandlingen og hun vil derfor ha vedtak nå.

Vil forsøke å få flertall med Arbeiderpartiet

Innad i Arbeiderpartiet ser det ut til å være et gryende asylopprør. Både nåværende og tidligere stortingspolitikere fra Ap roper nå varsku om retur av de afghanske ungdommene.

I dag skriver AUF-leder Mani Hussaini i en e-post til VG at: «AUF forventer nå at omfanget av midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere går ned.» Og videre at «Dersom utenriksministeren ikke kan redegjøre for at det er trygt å returnere disse asylsøkerne til Afghanistan, skal returnering stoppes fram til det er sikkert å returnere.» Dette er en støtte til SVs forslag.

Medlem i kommunalkomiteen på Stortinget for Ap, Stein Erik Lauvås, sier til ABC Nyheter at: «Jeg registrerer at FrP ikke er særlig interessert i å diskutere løsninger for å gjøre noe med problemene som midlertidighet utgjør for svært unge mennesker. Vi vil søke å finne gode løsninger med de øvrige partiene på Stortinget som sikrer at barns beste blir vurdert slik det sies i barnekonvensjonen.»

Tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal sa denne uken til VG at: «Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har blitt verre i løpet av de par siste årene, og regjeringens håndtering av enslige mindreårige asylsøkere har gått helt galt.»

I dag sier diplomat og tidligere FN-topp Kai Eide til VG om situasjonen i Kabul, som han nettopp har besøkt: «Jeg ble slått av hvor mye den vanskelige sikkerhetssituasjonen satte preg på Kabul. Jeg kjente iblant ikke igjen gatene.»

Barnas beste ikke nevnt

Antallet midlertidige tillatelser, som innebærer at ungdom må reise når de fyller 18 år, har økt dramatisk i løpet av 2016. Det viser en fersk rapport som Redd Barna og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) la fram i forrige uke. Siden ordningen med midlertidig asyl ble innført i 2009, har 913 asylbarn fått midlertidig opphold.

Fra september i fjor til utgangen av september i år, har 467 barn rømt fra norske asylmottak, viser en oversikt fra UDI. Av frykt for å bli tvangsreturnert legger mange enslige mindreårige ut på ny flukt. Det gjelder særlig unge fra Afghanistan.

– Utlendingsmyndighetene er gjennom norsk lov forpliktet til å foreta en vurdering av hva som er barnets beste og begrunne disse vedtakene. Det er ikke blitt gjort, sa Ann-Magrit Austenå under konferansen «Barn på flukt» i Trondheim 24. oktober.

NOAS og Redd Barna er svært kritiske til saksbehandlingen i UDI. Austenå sier at deres gjennomgang viser at barnas beste ikke er nevnt i 32 av 38 saker.

Rapporterer om skolevegring og avbrutt skolegang

Etter at asylpraksis overfor enslige mindreårige ble strammet inn, har situasjonen for denne gruppen blitt kritisk. Alle instanser som er i kontakt med ungdommene, inkludert mottakene, UDI, Barneombudet og helsepersonell, melder bekymring.

Det er rapportert om selvskading, selvmordsforsøk og et stort antall forsvinninger. I rapporten står det også om skolevegring i Norge, om mangel på skolegang fra hjemlandet og om avbrutt skolegang når barna legger ut på ny flukt.

Over 2000 elever demonstrerte til støtte for Abassi-familien

Også mange familier risikerer tvangsretur. En av disse er familien Abassi i Trondheim. Den 31. oktober har Amnesty International satt i gang en underskriftskampanje til støtte for familien Abassi.

«Norske myndigheter utsetter en tenåringsjente og hennes familie for alvorlig fare og risiko for brudd på menneskerettighetene, dersom de tvangsreturnerer dem til Afghanistan», heter det i underskriftskampanjen som ble publisert i går.

Den 4. oktober demonstrerte nesten 2000 elever fra åtte skoler i Trondheim mot å sende familien Abbasi tilbake til Afghanistan. En av appellantene var elevrådsleder og venn, Mona Elfareh (18).

– Vi er her for å markere at det ikke er greit å sende våre venner og medelever til Afghanistan, sa Elfareh til Utdanningsnytt under demonstrasjonen.

Hun og mange medelever fra Thora Storm videregående i Trondheim gikk i tog til torget for å vise sin støtte til venner og medelever av Taibeh (18), Ehsan (15) og Yasin (20) Abbasi. Sammen med moren Atefa Rezaie har de mistet tillatelsen til å oppholde seg i Norge, etter mer enn fem år her.

Thora Storm videregående skole i Trondheim er imidlertid ikke den eneste skolen i Norge som risikerer at elever forsvinner. For ungdom som ikke venter til de blir arrestert og tvangsreturnert, legger nå ut på ny flukt. Dette bekymrer både Barneombudet, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og flere norske politikere.

Arbeiderpartiet vil ha vurdering av barnas sårbarhet

Den 26. oktober leverte Arbeiderpartiet inn et såkalt dokument 8 forslag i Stortinget. Målet er å få inn en ny vurdering av sårbarhetskriterier når det gjelder asylbarn. Det vises også til barnekonvensjonens artikkel 3 som sier at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn.

Slik lyder forslaget: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det i behandlingen av søknader om opphold fra enslige mindreårige asylsøkere inngår en vurdering av sårbarhetskriterier, som skal legges til grunn for forvaltningens vedtak når det gjelder unge som mangler omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser i hjemlandet. Det understrekes at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn, jf. barnekonvensjonen artikkel 3.»

Demonstrerte for at oktoberbarna skal få bli

Onsdag 18. oktober gikk rundt 200 mennesker i fakkeltog opp Karl Johans gate i Oslo og samlet seg foran Stortinget.

Sina på 17 år, som selv er afghansk flyktning og bor på mottak, var blant dem som holdt appell. Han fortalte om kameraten som ikke ble trodd av UDI.

– Etter alderstest fikk kameraten min avslag på asylsøknaden. Han søkte på nytt, men denne gangen kom tre personer til mottaket klokka halv to om natten. Kameraten min ble arrestert, lagt i håndjern, satt 40 dager på Trandum og ble uttransportert til hjemlandet, fortalte Sina.

Bak demonstrasjonen sto vergeforeningen Følgesvennen, organisasjonene Refugees Welcome og Nok er nok. Også ungdomspartiene AUF, KrFU, Unge Venstre og SU stilte seg bak.

Afghanske flyktninger som ifølge norske utlendingsmyndigheter fyller 18 år i løpet av oktober 2017 står i fare for å miste beskyttelsen de har hatt som mindreårige.

Det skjer på tross av at Landinfo skriver i en rapport at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er uoversiktlig og kan endre seg raskt. Landinfo er organet som gir utlendingsmyndighetene fakta om situasjonen i ulike land.

Mener Norge bryter menneskerettighetene

En annen rapport fra Amnesty, konkluderer med at Norge og flere andre land bryter menneskerettighetene når de tvangsreturnerer personer til Afghanistan.

– Amnestys rapport viser at noen av dem som har blitt sendt tilbake faktisk er drept. Da mener vi det er grunnlag for å ha midlertidig returstans, slik at regjeringen kan verifisere for Stortinget at det faktisk er trygt, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til Dagbladet.

Hun er nå leder for kommunalkomiteen på Stortinget, som tar stilling til mange av spørsmålene knyttet til innvandring.

UDI frykter utnytting og menneskehandel

Også UDI er bekymret for hva slags skjebne som møter barn som rømmer fra asylmottak i Norge. De understreker samtidig at de ikke har mulighet til å hindre barna så lenge de bor på åpne mottak.

– Vår bekymring knytter seg til at når de forlater mottaket, vil de ha vanskeligheter med å finne botilbud og å få dekket grunnleggende behov. I slike situasjoner vil de kunne være særlig sårbare for utnytting, det være seg menneskehandel eller på en eller annen måte bli utsatt for eller involvert i kriminalitet, skriver områdeleder Line Schei Mogenstad i UDI i en e-post til Dagbladet.

I VG tidligere denne uka advarte Politiets utlendingsenhet asylbarna mot å stikke av.