Australia forbyr sosiale medier for barn

102 folkevalgte sa ja til forslaget, og 13 stemte nei. Forslaget er nå sendt videre til senatet – eller overhuset – der det er ventet en avstemning torsdag.

Hvis forslaget blir banket gjennom også der, blir Australia verdens første land som innfører et slikt forbud.

Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.

Hvis loven blir vedtatt, får plattformene ett år på seg til å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.

Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.

En komité i det australske senatet støttet denne uken lovforslaget, men la inn en betingelse om at sosiale medieplattformer ikke kan tvinge brukere til å sende inn personlige data som pass eller annen digital identifikasjon for å bevise alderen sin.

Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant at neste valg, har stått i bresjen for lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.

Her hjemme i Norge foreslo regjeringen nylig å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år, men vanskelig å håndheve.

Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.

– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.

– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene ligger, sier han.

Selv om det finnes muligheter for aldersverifisering, er ingen metode skråsikker, understreker Judin.

– Det er alltid en mulighet for omgåelse. Dessuten vil aldersverifiseringen innebære at flere personopplysninger behandles, noe som også kan være en risiko. Derfor er det aller beste å gjøre tjenestene trygge for alle brukere i stedet.

(©NTB)