Mangelen på respekt for skole og lærere har ikke oppstått på grunn av mangel på evne til å «sette seg i respekt»

Justisminister Jøran Kallmyr er bekymret for voldshendelser i skolen. Fint! Det er vi alle. Han sier til Utdanningsnytt: "Skolen trenger å jobbe mer med disiplin og respekt for lærerne". Trenger skolen det?

Jeg mener at politikere og storsamfunnet trenger å jobbe mer med respekten for lærere, for skolen, for læring og for at elevenes behov skal ivaretas på en forsvarlig måte.

Viktig å slå fast følgende om skolen

Politikere og andre direkte involvert i skolens styring må:

• Slå fast og forstå at klassestørrelse har betydning for både det sosiale miljøet og for læringsarbeidet.
• Slå fast og forstå at §9A er problematisk for at lærere skal kunne korrigere uønsket adferd hos elever, da elevens "følelse av krenkelse" er svært subjektivt. Hvordan kan dette håndheves godt?
• Slå fast og forstå at saker som Saers-saken og nylig avgitt dom, fører til en svekket rettssikkerhet for lærere. Dette vil ha konsekvenser for i hvilken grad man er villig til, eller tør, å risikere eget liv og helse. Dette bidrar ikke positivt til å redusere volds- og fryktkultur.
• Slå fast og forstå at vold i skolen ikke er et skole- eller lærerproblem, men et samfunnsproblem.
• Slå fast og understreke at foreldre også er bærere av oppragelse og opplæring. Skolen bærer ikke ansvaret alene.
• Slå fast og forstå at varige sosioøkonomiske forhold spiller en stor rolle, og at det er forhold skolen ikke kan løse alene.

Og slå nå endelig fast at skolen kan ikke bare gjøre mer av alt når ressurstilgangen allerede er knapp og kuttes.

Clemens Saers tapte i lagmannsretten

Alt som det skorter på i samfunnet skal inn i skolen. Alle nye ideer og gode løsninger, alle nye retninger. Mer av alt! Skolen skal fikse alt. Legg enda mer arbeidspress på lærere og be dem på magisk vis fikse ting andre deltakere i samfunnet ikke fikser. Samtidig skal skolen spare mer. Skjære ned. Redusere stillinger. Kutte miljøarbeidere. Kutte helsesøster.

Det er fullstendig urealistisk å stadig utvide innholdet i og kravene til skolen, all den tid man ikke en gang har mulighet til å ta vare på barna som er der på en skikkelig måte. Dagens situasjon for barnehager og skoler er uforsvarlig for svært mange barn. Hva tror man skjer med en økt arbeidsmengde og en redusert ressurstildeling?

Det er skremmende hvor få som ser at dette er et regnestykke som ikke går opp. Det virker å være enkelt å sitte på sidelinjen (eller toppen) og si "dette må de ta tak i i skolen!" eller "dette burde alle skoler gjøre!". Så enkelt er det ikke.

Konkrete forslag og tiltak som bør iverksettes

• Ivareta de ansatte i skolen som blir utsatt for vold og trusler på en tilstrekkelig måte. Vis at det følges opp med handling, ikke bare ord. Ingen skal stå alene i slike situasjoner. Ledere har åpenbart et særskilt ansvar, og kollega har et medmenneskelig ansvar.
• Få mer ressurser inn i skolen og barnehagen. Brannslokking er ikke nok, det må inn ressurser i bunnen for å hindre frafall både faglig og sosialt. Utenforskap koster samfunnet millioner, og enda viktigere: har enorme personlige konsekvenser for de det gjelder.
• Økt bemanning gir direkte resultater ikke bare faglig men også miljømessig. Få mer ressurser. (Se til Romsås skole og arbeidet som er gjort der, ref Dagsrevyen 11.12.19)
• Øke bemanningen i skolen ut over lærere. Assistenter, fagarbeidere, spesialpedagoger, sosionomer, helsesykepleiere mm. er viktige aktører som sammen med lærerne kan styre skolen i riktig retning.
• Øke lønn for å gjøre pedagogyrker mer attraktive og dermed øke statusen i samfunnet.

Debatt: Hvem ivaretar læreren når elever truer med - og bruker vold?

Dagens situasjon med vold, trusler og utenforskap er kompleks. Åsakene bak er mange. Skolen har mistet status. Lærere har mindre respekt. Hvorfor det?

Foreldre som selv har hatt vanskelige skoleerfaringer har vansker med å framsnakke skolen. Noen foreldre har ikke ressurser nok til å følge opp barna. De trenger hjelp og støtte. Noen barn har særskilte behov som alt for ofte ikke kan møtes på grunn av ressursmangel (uavhengig av hva de har krav på). Politikere og media snakker ned norsk skole og lærerrollen, misbruker testresultat for å tjene egne formål, vrir, vender og polariserer - hva forventer man konsekvensen blir?

Mangelen på respekt for skole og lærere har ikke oppstått på grunn av mangel på kompetanse eller evne til å "sette seg i respekt", men er en samfunnsutvikling som har foregått over tid.

Samfunnet må jobbe med å endre det - sammen.