– Fagfornyelsen kan gjøre at skolen glipper på de grunnleggende ferdighetene

– Fem år er gått siden du fikk gjennom nye kompetansekrav for lærere og pusset på deg store deler av lærerstanden. Læreren Håvard Tjora kalte det en «spyttklyse fra kunnskapsministeren», men du sto på ditt. Hvorfor var dette en viktig sak for deg?

– Fordi en sterk, faglig solid lærerprofesjon er det viktigste for en god skole. På begynnelsen av 70-tallet startet en systematisk nedprioritering og nedvurdering av lærernes og lektorenes faglighet. Vi så resultatene i blant annet realfagene noen tiår etter. En god lærer må være en god pedagog, men hun må også kunne faget og didaktikken. En av de viktigste tingene i skolen er å gjenreise det gamle idealet om faglæreren. Omleggingen til masterutdanning og et nytt, permanent system for videreutdanning er en del av den samme tankegangen.

– Og trass i noen spyttklyser, du synes likevel å ha et godt ettermæle. Hva gjør en kunnskapsminister til en dyktig kunnskapsminister?

– En god blanding av tydelighet og retning, gjennomslag og en viss evne til å lytte og diskutere også når man er uenige. Jeg fikk etter hvert et svært godt forhold til både Ragnhild Lied og Steffen Handal. De la ikke skjul på hvor Utdanningsforbundet var uenige, dels sterkt uenige, men vi kunne allikevel ha konstruktive diskusjoner. Så jeg tror på å ha en klar retning, men uten å ture frem som en bulldoser i alle saker.

– Du står også bak fraværsgrensen i videregående. Den tredje og siste evalueringen kom i juni og viser at elevene er mer på skolen og får bedre karakterer. Men den slår også fast at elever som tidligere sto uten karakter i ett fag, nå står uten karakter i flere fag. Fikk du den effekten du forventet?

Torbjørn Røe Isaksen

• Født 28. juli 1978 (41 år)
• Isaksen har sittet i Erna Solbergs regjering siden den tiltrådte 16.oktober 2013.
• Fra okotber 2013 til januar 2018 satt han som kunnskapsminister.
• I dag er han arbeids- og sosialminister.
• Isaksen er blant annet husket for at han støttet og forsvarte innføringen av fraværsgrensen på ti prosent i videregående skole i 2016.

Kilde: Wikipedia

Illustrasjon av Kristin Slotterøy etter foto av Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Ja, jeg tror ikke det er mange reformer som har fått en så klar og tydelig effekt. Det var heller ikke slik at vi trodde fraværsgrensen ville løse alle problemer i skolen, men den knesatte en kultur for fremmøte som er ekstremt viktig. Det er et veldig individualistisk budskap, som først og fremst gavner de mest ressurssterke elevene, at "man trenger ikke møte opp, for jeg kan jo lære på egenhånd også". Så er det verdt å merke seg at gjennomføringen i videregående skole har økt også etter fraværsgrensen, men vi må fortsatt gjøre mer for å fange opp de elevene som står i fare for å falle ut.

– Kommersialisering av barnehagesektoren har vært et politisk stridstema gjennom flere år. Du har selv pekt på at det er en utfordring å skulle forsvare et utbytteforbud for privatskoler, og samtidig være mot lignende begrensninger i barnehagesektoren. Hvordan vil du forsvare at det er riktig at private barnehageeiere skal ha større rom for å hente ut penger enn privatskoleeierne?

– I slike spørsmål er jeg pragmatisk. Det handler rett og slett om to forskjellige omstendigheter: Vi ba private bygge barnehager fordi vi manglet plasser, og da sa vi også at de kunne få ta ut et moderat utbytte. Det har ikke vært mangel på skoleplasser i Norge, og vi har heller ikke invitert de private inn på samme måte. Derfor er det rimelig med en forskjellsbehandling.

– Når du ser deg tilbake, hva er du mest fornøyd med fra din tid i kunnskapsminister-stolen?

– Jeg er mest fornøyd med tiltakene for å styrke den faglig sterke læreren, som masterutdanning og et permanent system for videreutdanning. Og så er jeg stolt over at vi virkelig satte en ny standard for arbeidet mot mobbing i skolen, men her må vi følge med så ikke systemet blir en for stor tidstyv. Også løftet for yrkesfagene og fagskolene mener jeg står seg veldig godt.

– Og nå spør du meg ikke hva jeg er mest spent på hvordan vil gå, men jeg kan allikevel svare på det også: Fagfornyelsen. Det er veldig viktig at vi ikke setter vognen foran hesten. Elevene skal lære å lære, men de må gjøre det gjennom å jobbe med fag. Jeg er glad vi droppet Ludvigsen-utvalgets mest radikale forslag om å fjerne alle grensene mellom fagene, noe som ville svekket fagtradisjonene i skolen dramatisk. Samtidig er jeg bekymret for at fagfornyelsen kan gjøre at skolen glipper på de grunnleggende ferdighetene, og at vi får et altfor utflytende kunnskapsbegrep.

– Noe du angrer på?

– Ja, jeg gjør stadig vekk feil både som menneske og politiker. Noen saker burde vi forankret bedre på forhånd, som den store barnehagemeldingen vår. Og så angrer jeg på at jeg ikke fulgte mer med på fotball slik at jeg kunne påpeke overfor Handal hver gang Stabæk tapte. Alltid. Uansett.

– Hva ser du som de største utfordringene i norske barnehager og skoler i dag?

– Jeg vet ikke om det er den største, men en stor utfordring i skolen vil være å finne den rette balansen mellom læring og digitalisering. Jeg er svært bekymret for at det er mye uvettig bruk av digitale verktøy rundt om, ofte drevet frem av overivrige politikere. Og så bekymrer det meg dypt at færre elever leser lengre tekster, særlig skjønnlitteratur. Det handler ikke bare om kunnskap, men om skolens dannelsesoppdrag og vedlikeholdet av vår felles kulturarv.

– Barnehagen mener jeg trenger et læringsløft, men på barnehagens premisser. Og ja, jeg mener at barna også skal lære i barnehagen, men ikke på samme måte som i skolen. Det er selvfølgelig mye læring i dag, og læring er ikke ensbetydende med voksenstyrte aktiviteter, men jeg mener det er rom for mer systematikk her. Jeg har vært skuffet over at Utdanningsforbundet har vært så kritiske til det såkalte Agder-prosjektert. Det er jo nettopp et område hvor vi burde forske mye mer.

– Hva er din løsning på disse utfordringene?

– Jeg har vel antydet noe av det, men nå er det Guri som skal gjøre den jobben. Men jeg lover at jeg skal ta ordet når sakene kommer opp i regjeringskonferansene.

Illustrasjoner på front av Kristin Slotterøy etter foto av Rune Petter Ness/NTB Scanpix, Jørgen Braastad/VG, ØyvInd Nordahl Næss/VG, Frode Hansen/VG, Cornelius Poppe/NTB scanpix