Først etter ni år med studier og full lærerjobb blir hun kvalifisert lærer

«Syv år for å bli lærer?» skrev to læreraspiranter nylig i et debattinnlegg. De var kritiske til hvordan det nye masterkravet for lærere har ført til at det nå fort tar sju år å bli lærer gjennom ordningen med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Ida Bredahl kjenner seg godt igjen i problembeskrivelsen. Hun vil ha hatt nærmere ni år med studier før hun kan si seg kvalifisert som lærer.

– To av disse årene kan jeg kanskje skylde meg selv for, men endringene i systemet må ta de to siste ekstraårene på sin kappe. At masterkravet kom, er ikke min skyld, sier Bredahl.

Jobbet over ti år som lærer

Hun jobber fulltid på Mjær ungdomsskole i Ytre Enebakk, og det har hun gjort i ti år. Ved siden av studerer hun nå 150 prosent for å få fortgang i studieløpet.

– Jeg jobber som lærer på skolen og har faglæreransvar for 10. trinn. Jeg gjør akkurat samme jobben som andre lærere, men blir lønnet som ufaglært, sier hun.

Problemet er at hun etter videregående ikke kom inn på lærerutdanningen grunnet karakterkravet. Men etter å ha vikariert i skolen, var hun fast bestemt på at hun ønsket å bli lærer. Dermed var PPU veien å gå.

Evig vikar

I fem år har allmennlærer Mirjam Vada Bø stått uten fast jobb.

Da hun begynte, var det tilstrekkelig med en bachelorgrad pluss ett år med PPU for å bli ferdig utdannet til læreryrket i grunnskolen. Bredahl tok samfunnsfag, KRLE og naturfag, og hadde ett år igjen for å få nok studiepoeng til å begynne PPU, da masterkravet kom.

– Det kjentes som å måtte begynne litt på nytt. Jeg kunne kanskje spart ett år på å ta en master i naturfag og bygge på den, men jeg ønsket noe som var mer relevant for å undervise i grunnskolen.

Les også: Norske skoler mangler 500 årsverk for å oppfylle lærernormen.

Tynnslitt motivasjon

Til våren har hun 30 studiepoeng i KRLE og samfunnsfag og 60 i naturfag, pluss at hun har en bachelor i pedagogikk. Likevel er hun regnet som en ukvalifisert lærer inntil hun har fullført master og PPU for å få både fagkompetanse og undervisningskompetanse i to fag. Lønnen er deretter.

– Jeg synes dette er uhørt, og den ordningen som er nå er ikke med på å slippe til folk som virkelig vil jobbe i skolen. Jeg elsker å undervise, men må si at motivasjonen er ganske tynnslitt etter å ha jobbet 100 prosent og studert 100 prosent de siste årene. Det er tungt, og det føles ganske urettferdig at ingen ser på hva jeg har av fagkompetanse og relevant erfaring, sier Bredahl.

Hun sier hun har jobbet 12 år i skolen, men allikevel, formelt sett, mangler praksis.

– Det gir lite mening i mitt hode. Jeg vet at min eneste vei nå er å stå løpet ut, men jeg synes det er vanskelig å akseptere. Jeg vil ikke bli en del av statistikken av lærere som ikke jobber i skolen, men det føles som at systemet jobber mot meg.

Les også: Regjeringen varsler en oppklaring om ukvalifiserte lærere innen juni 2021.

Kjenner til flere

Hun sier lærerkollegaene rister på hodet av situasjonen.

– De synes det høres helt håpløst ut, at det ikke finnes noen annen vei med så mange fag og så mye erfaring som jeg har, sier Bredahl.

Hun vet hun ikke er alene om å oppleve situasjonen som urimelig.

– Jeg vet at jeg har hatt uflaks med tidspunktet jeg gikk inn i studiene. Men jeg kjenner til et par andre som har samme opplevelse, og da er det sikkert flere. Jeg vil tro det også er enkelte som ønsker å bli lærere, men som dropper det fordi de ikke vil bruke to år ekstra og få enda mer studielån, sier hun.