Studerer jeans, kaffe og tannkrem for et mer bærekraftig samfunn

– Det er flere lærere på vei altså, sier Ski videregåendes grønne koordinator, Line Anfinsen.

Inn døra til grupperommet dukker det først opp en norsklærer; Ola Sørengen. Så en samfunnsfags-lærer og deretter en realfagslærer.

– I norskfaget lærer jeg elevene å drøfte og vurdere hvordan de kan forbruke uten å ha dårlig samvittighet, sier Sørengen.

Lærer i samfunnsfag, Andreas Boer Johannessen, fortsetter:

– I høst skal vi diskutere ulike politiske løsninger for bærekraftig velferd, snakke om sekstimers arbeidsdag og om etisk forbruk.

Realfagslærer Snorre Nordal utdyper: – På grunn av lite bunden tid får vi tid til å samarbeide om å utvikle prosjekter. Vi opplever det som en tillitserklæring fra ledelsen.

– Ja, vi har ulike fagfelt, påpeker han.

– Men i klimasaken jobber vi sammen. Tverrfaglig, sier Nordal.

Satser grønt

For et par år siden bestemte de ansatte ved Ski videregående skole i Akershus seg for å satse på klima.

De fikk på plass et samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Før sommeren 2018 arrangerte de for første gang «grønne dager» med 30 klimarelaterte kurs å velge blant. Sammen med faglærerne har Anfinsen ansvaret for et tverrfaglig undervisningsprosjekt for bærekraftig utvikling (TUBU) for alle elevene på første trinn hvert år.

I løpet av syv uker skal de ta for seg et produkts livsløp, fra råvarer, produksjon og transport, til forbruk og avfall. Det jobbes med prosjektet i engelsktimene, i geografi, naturfag, norsk og samfunnsfag.

Analysene skal munne ut i et entreprenørskapsarbeid, hvor gruppene kommer med forslag til en bærekraftig forbruksvare, tjeneste eller konsept. Prosjektet avsluttes med et fagtorg, der elevene viser frem arbeidene sine for resten av skolen, politikere og forskere.

For dette har de fanget Utdanningsforbundets oppmerksomhet, og i år er skolen én av to vinnere av forbundets klimapris. Den andre vinneren er Rusvik Naturbarnehage i Karmøy kommune i Rogaland.

Følger produktenes livsløp

17 år gamle Jenny Andreassen var på gruppa som undersøkte Friele kaffe i fjor.

– Landene rundt Brasil er ikke like kjøpekraftige som Vesten, sier hun.

Prosjektet sitter fortsatt friskt i minnet. Gruppa forteller om hvorfor kaffe transporteres langveisfra og hva det betyr for miljøet. Om hvordan arbeiderne får for lav lønn. Men også hvordan en boikott ville «strupt hovednæringa i Brasil», som Jenny poengterer.

William Banelind synes det er vanskelig å finne en løsning når så mange aktører er med i et produkts livsløp.

– I en optimal fremtid fraktes kaffen med el-skip, sier Jenny.

Vetle Svendsen og Andrea Sævareid var på gruppa som undersøkte livsløpet til jeans. De fant at små grep kan gjøre store forskjeller, ikke minst for arbeiderne i produksjonslinja.

– De sandblåser hull i jeansene, og da kan støvpartiklene skade lungene deres. Man kan for eksempel la være å kjøpe hullete jeans, sier Vetle.

Utfordrende

Evalueringer av prosjektet viste at 96 prosent av lærerne var fornøyd. 68 prosent av elevene var veldig fornøyd, 25 prosent ga uttrykk for at de var passe fornøyd.

– Prosjektet er ganske omfattende. Noen gikk rett og slett lei, sier Oliver Tschudi Madsen, også han fra fjorårets Friele-gruppe.

For noen elever er det også utfordrende å skulle jobbe sammen med den samme gruppa i syv uker.

– Men vi ble enige om hvilken innsats vi skulle legge inn tidlig. Da ble det enklere for flere å oppleve at de både kunne gi og få hjelp. Og det var en tydelig sammenheng mellom samfunnsfag, naturfag og geografi. Det var givende å kunne dra de parallellene, konkluderer Jenny.

William forteller at gruppearbeidet førte til at de så hverandres styrker.

– Det er vel det som trengs ute i den virkelige verden også, sier han: – Vi må jobbe sammen på tvers av fagfelt for å oppnå endring.

Bærekraft for fremtiden

I et klasserom i kjelleren har en førsteklasse naturfag. Som en del av samarbeidet med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet tar skolen inn praksisstudenter. To av dem går rundt mellom pultene og hjelper elevene.

– Klimagassene økte etter den industrielle revolusjonen.

Ei jente i ullgenser tenker høyt. Hun sitter sammen med tre andre elever, som har i oppgave å argumentere for eller imot at klimaendringene er menneskeskapte.

– Det er vel bedre å skrive forurensning, spør en gutt på gruppa.

– Ja, det er sant. Klimagasser er liksom alt, det.

Formuleringen skrives ned på et stort ark. Den ene praksisstudenten stiller seg foran i klasserommet.

– Rekk opp hånda dere som mener klimaendringene er menneskeskapte!

Alle elevene rekker opp hånda. Etter tur leser de opp argumentene sine. Deretter får de beskjed om å snu arket, og i hvert sitt hjørne skal de skrive ned hva de tenker på når de hører ordet drivhuseffekt.

Ved et av bordene står koordinator Line og snakker med en gruppe jenter om TUBU-prosjektet de snart skal i gang med.

– Det blir kanskje litt rart, ettersom det er så tverrfaglig, sier elev Maren Nøkleby, og fortsetter: – Og med karakterer!

I dag fikk Ski videregående overrakt miljøprisen