Fagovergrep og temaene som forsvant

I det som sannsynligvis er motivert av redsel for stofftrengsel og nedbygging av faggrenser, har Kunnskapsdepartementet (KD) fjernet en rekke tverrfaglige tema fra siste læreplanutkast. Når en leser det som er fjernet, er dette vanskelig å skjønne og umulig å akseptere.

Ingen av temaene er formulert som påbud, og det er heller ingen grunn til at de fagovergripende temaene vil dominere valg av metode og fagstoff.

Slik de er formulert, er de fagovergripende temaene faglig begrunnede erklæringer om hva som ligger i faget, jeg leser ikke disse utkastene som strenge påbud om å gjøre noe som har en kunstig plass i det enkelte fag. Tvert i mot er de formulert på en måte som er med på å sette enkeltfaget inn i både en dannelses- og utdannelsessammenheng. Mer enn noe annet er de fagovergripende temaene en bevisstgjøring om hvordan fagene deler på det store oppdraget som er formulert i Overordnet del av læreplanen. Kongstanken i Fagfornyingen var å gjennomføre et «Verdiløft», som sikrer en bedre kontakt mellom de store fordringene i Overordnet del av læreplanen og øvrig planverk, det som har blitt kalt en styrket «vertikal sammenheng».

Jeg vil vise eksempel på en vertikal sammenheng fra Overordnet del av læreplanen ned til den planen jeg kjenner best til, norskplanen.

I Grunnloven kan vi under § 112 lese følgende:

«Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.

Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet.

Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane.»

Fra Formålsparagrafen:

«Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst»

I Overordnet del av læreplanen kan vi videre lese at:

Mennesket er en del av naturen og har ansvar for å forvalte den på en forsvarlig måte. Gjennom opplæringen skal elevene få kunnskap om og utvikle respekt for naturen. De skal få oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring. Elevene skal utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet, og dermed også våre samfunn. Skolen skal bidra til at elevene utvikler vilje til å ta vare på miljøet.

Under bærekraftig utvikling står det så at:

«Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.»

I innledningen av planutkastet for norskfaget står det under «Verdier og prinsipper» at:

 «Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og naturen.»

Det som hittil har blitt sitert fra planverket lå til grunn for at læreplangruppen for norskfaget utmeislet følgende programerklæring for norskfagets arbeid med «Bærekraftig utvikling»:

«Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene kunnskap om hvordan tekster framstiller naturen og forholdet mellom mennesket og dets fysiske omgivelser lokalt og globalt. Gjennom fagets tekstmangfold, kritisk lesing og dialog utvikler elevene evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som oppstår når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Norskfaget bidrar til at elevene myndiggjøres til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.»

Denne vertikale bevegelsen der en kan følge en rød tråd fra Formålsparagrafen ned til det enkelte fag ble brutalt avklippet av Kunnskapsdepartementet. I et brev fra KD til Udir står følgende: Summen av de ulike tekstene må være i tråd med omtalen av de tre tverrfaglige temaene i overordnet del og temaene må ikke tillegges innhold utover det som er fastsatt i overordnet del.

Det som har skjedd, er at KD har tatt bort en faglig programerklæring for bærekraftig utvikling som fagovergripende tema i norskfaget som har hjemmel både i Overordnet del av læreplanen og i disiplinfaget slik jeg kjenner det fra universitet og lærerutdanning.

Det samme har skjedd for flere fag enn norsk. Viktige etiske føringer har blitt tatt ut mot faggruppenes råd og anbefalinger. At Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kan stå inne for å fjerne følgende fagovergripende tema er ubegripelig, og ikke i tråd med bestillingen i Stortingsmelding 28. Det er lov å besinne seg.

For å vise med eksempler heller enn indirekte omtale, lister jeg nå opp en oversikt over hva Kunnskapsdepartementet ikke aksepterer av fagovergripende tema:

Matematikk har mistet Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap:

«Matematikk bidrar til det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling gjennom utforsking og analyser av ekte data og tallmateriale fra natur, samfunn, arbeidsliv og hverdagsliv. Kompetanse i modellering kan hjelpe elevene til å ta bærekraftige valg.»

«Matematikk bidrar til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap ved at elevene utvikler evnen til å bedømme gyldigheten av matematikk som brukes i ulike argument. Faget skal gi elevene kompetanse til å formulere egne argument som legger grunnlag for deltakelse i samfunnsdebatten. Faget skal gi bevissthet rundt forutsetninger og premisser for matematiske modeller som ligger til grunn for beslutninger i samfunnet.»

Engelsk har mistet Bærekraftig utvikling:

«Engelskfaget bidrar til det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling ved å legge til rette for å innhente og kritisk vurdere engelskspråklig informasjon fra ulike kilder. Eleven får mulighet til å uttrykke seg og samhandle lokalt og globalt. Faget skal skape bevissthet og forståelse for temaet for å kunne ta ansvarlige valg.»

Musikk har mistet Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap:

«Musikkfaget bidrar til det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling gjennom å utvikle elevenes bevissthet om forholdet mellom menneske og natur ved hjelp av estetiske læringsprosesser. Musikk og kunst kan bygge bro mellom mennesket og naturen, og vise problemstillinger knyttet til miljø og klima på nye måter. Musikkfagets læringsformer og sterke påvirkningskraft fremmer elevenes engasjement og kan bidra til samfunnsendringer.»

Demokrati og medborgerskap:

«Musikkfaget bidrar til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap gjennom å utvikle elevenes bevissthet om forholdet mellom fellesskap og individ. Musikk er et praktisk fag der elevene trener på å være aktive med ansvar for seg selv og andre. Å arbeide med musikk krever samarbeid, evne til å lytte til andre og respektere uenighet. Musikk er sterkt knyttet til identitet, verdier og holdninger. Dialog og meningsbrytning gjør elevene i stand til å tenke kritisk og delta i demokratiske prosesser.»

Det er altså det det blir snakket mest om i det offentlige ordskiftet i dag, Bærekraftig utvikling, som i størst grad har blitt fjernet fra læreplanutkastene. Det vi trenger et styrket fokus på i alle deler av samfunnet, er ikke funnet verdig innplassering i planverket for de tre fagene regjeringen ellers har fokusert mest på gjennom blant annet kompetanseforskriften: norsk, engelsk og matematikk. Jeg har selv undervist i litteratur- og språkdidaktikk på universitetet og har tjue år bak meg i ungdomsskolen. Bærekraft- og miljømotivet er en del av norskfagets kunnskapsbase, en base i stadig omforming i takt med samtidens endringer.

KD har nå gjort seg til faglig overdommer på en måte som mer enn noe annet viser at de er helt i utakt med hva som utgjør de enkelte fag, ikke minst det faktum at et «fag» er et konglomerat av underdisipliner i konstant endring.

Om ikke de tverrfaglige temaene som er tatt ut, blir satt inn igjen, er det snakk om en storstilt gisselsituasjon, der hundrevis av fagfolk har fått oppleve et brutalt brudd på løfte om medskaping og demokratisk utvikling av nytt planverk. Om det blir stående som det er, vil enhver kritikk bli avfeid med at «dere var jo med på å utvikle planen selv».

Utdanningsforbundet har brukt mye ressurser på å delta og støtte opp under denne fornyingsprosessen. Det vil være utillatelig om vi som fagorganisasjon nå på tampen av prosessen aksepterer at demokrati og faglighet blir byttet ut til fordel for politisk vingeklipping av en plan som før KD kom på banen ble bare bedre og bedre.