Fjerner giften i barnehagen

– Vi samlet alle de blå skotrekkene i plastposer og hengte dem opp i taket. Etter noen uker var taket fullt. Barna fikk selv se hvor mye det egentlig var snakk om. Det gjorde inntrykk, sier barnehage-lærer Anett Holmvik.

Hun jobber i den private Kanvas-barnehagen Den Blå Appelsin, på Nordstrand sør i Oslo. Barnehagen teller 60 barn og 16 voksne. Holmvik er over middels opptatt av miljøet og har fordypning i bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning fra Høgskolen på Vestlandet. Hun er svært opptatt av fagfeltet.

For et par år siden begynte hun for alvor å lure på hvordan de skulle bli kvitt de blå skotrekkene som foreldre brukte ved henting og levering. I vintermånedene tøt det over av trekkene.

– Vi kunne jo egentlig bare sende ut en e-post til foreldrene om at fra nå av var det slutt på de skotrekkene, nå må folk ta av seg på bena isteden, forteller Holmvik.

Men pedagogen i henne syntes ikke det var noen særlig god idé å bare slutte, uten å bruke anledningen til å lære noe. Løsningen ble å vise frem søpla, heller enn å gjemme den bort. All plasten i taket ble en snakkis, både i barnegruppa, blant de ansatte og foreldrene.

– Å vise frem har større påvirkning enn jeg trodde, sier Holmvik.

Barn er særlig sårbare

Undersøkelser viser at norske barn utsettes for store mengder miljøgifter i barnehage og på skolen.

I Den Blå Appelsin Kanvas-barnehage brukes barnas nysgjerrighet i kampen mot plast. Siden 2018 har de vært en av åtte pilotbarnehager i prosjektet «Plast- og giftfrie barnehager», et samarbeid mellom Private Barnehagers Landsforbund og Naturvernforbundet. Målet er å redusere bruken av plast og mengden miljøgifter i barnehagene.

– Vi er svært bekymret for den miljøgiftcocktailen norske barn utsettes for, sier Janne Melbye Gillgren i Naturvernforbundet.

– Barn har mindre kroppsmasse å fordele giften på og er derfor ekstra sårbare for miljøgifter, forklarer hun.

Gillgren viser til en undersøkelse gjennomført av NaturvernforbundetP i fjor, som påviste 110 kjemiske forbindelser utover selve plast- og gummimaterialet som ble funnet i et utvalg norske barnehager.

– Vi fant miljøgifter med dokumentert farlige egenskaper, som ftalater, klorparafiner og fosfororganiske flammehemmere, forteller hun.

Det ble også påvist flere stoffer som kan gi kraftige kontaktallergier og astma.

En annen undersøkelse utført av Private Barnehagers Landsforbund i 2018 viste dessuten at 60 prosent av de private barnehagene i Norge har falldekke av plast i uteområdene.

– Miljøgifter og plastforurensing er to av vår tids store miljøutfordringer. De påvirker helsen og miljøet for alle. Små barn er spesielt sårbare, sier Gillgren.

Hun mener et innemiljø fritt for forurensning er spesielt viktig i Norge, hvor vi vinterstid bruker mye tid inne.

– Mange tror at løsningen på innemiljøproblemer er mer ventilasjon eller en helt ny barnehage. Men heldigvis kan mye gjøres med enkle tiltak og uten store kostnader, sier Gillgren.

Naturvernforbundet har laget en oversikt myntet på barnehagene hvor de lister opp mulige tiltak som vil minske bruken av unødig plast og farlige giftstoffer (se boks til høyre). Nå har de også utarbeidet tilsvarende for skoler og skolefritidsordninger. Det kan dreie seg om riktig bruk av leker og renholdsmidler, eller hva man bør tenke på ved innkjøp av nye produkter eller ved bygging og vedlikehold av barnehager.

– Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn, sier Gillgren.

Ikke alltid smart med gjenbruk

Barnehagelæreren fra Vesterålen byr på kaffe i pauserommet hos Den Blå Appelsin. Utenfor er det lek og latter i barnegruppene.

I løpet av de siste to årene er de blitt langt mer bevisste på både hvor mye de bruker og hva de bruker, forteller hun.

– For meg var det en vekker at vi kanskje hadde ting som slettes ikke er leker. Det var gjenstander som var gøy å leke med, men hvor plasten eller materialet antakeligvis inneholdt stoffer som vi ikke skal ha i en barnehage, sier Holmvik.

Gjenbrukstankegangen er ikke alltid forenelig med ambisjonen om å holde miljøgifter unna barnehagen. Barn bør ikke leke med gammel elektronikk som mobiltelefoner og tastaturer, og det å handle inn litt ekstra på loppemarked er ikke alltid en god idé.

– Da skal man sjekke lukt og kvalitet nøye, sier Holmvik.

Ifølge Naturvernforbundet bør alle plastleker produsert før 2007 bort. Det året ble regelverket for hvilke kjemikalier det er lov å bruke i leker, strammet inn. Om lekene lukter plastikk eller kjemisk, eller kjennes litt klissete eller glatte ut når du tar på dem, kan det være tegn på miljøgiften ftalater, et stoff som kan forstyrre hormonsystemet. Et råd kan være å se etter CE-merket, som er en indikator på at produktet er godkjent for det europeiske markedet. Men også hos Naturvernforbundet presiserer de at de ikke forventer at barnehagene har penger til å kjøpe alt nytt, og de mener ikke at man skal kaste alt man har. Derimot kan man skifte ut over tid.

– Vi er ingen plastfri barnehage, men vi er opptatt av å rydde og sjekke hva vi har. Det gjelder jo ikke bare leker og innhold til ungene, men også utstyret på kjøkken og pauserom, sier Holmvik.

Økologisk glitter

For henne handler imidlertid bærekraftig utvikling i barnehagen om langt mer enn bare å kvitte seg med unødige plastleker.

Hun siterer rammeplanen som sier at i norske barnehager skal ungene lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Det handler om å vise frem, og om å snakke om det barna opplever og ser. Det handler om tålmodighet og om forbruk.

– Vi fikk en liten aha-opplevelse da vi i forbindelse med karneval oppfordret ungene til å ta med egne klær hjemmefra, som vi sammen kunne sy om og dekorere, i stedet for at folk skulle kjøpe nye kostymer, forteller hun.

Ungene hadde med gamle kjoler og T-skjorter, som de selv fikk dekorere med glitter blant annet.

– Det resulterte i at vi hadde glitter overalt i uker og måneder senere. Det var en tankevekker. Det hjelper ikke å tenke gjenbruk om vi ikke også tenker på hvordan vi gjør det.

Nå er det tradisjonelle glitteret laget av mikroplast og aluminium byttet ut med en langt dyrere, men økologisk variant.

De har også redusert bruken av papirark. Alle tegninger og ark som ikke tas med hjem eller legges i skuffen i løpet av uka, går rett i gjenbrukskassa.

Fredag brukes ingen nye ark, men ungene får forsyne seg av ark fra kassa.

– Det bidrar til kreativitet. Kan jeg klippe ut dette, kan jeg fortsette å tegne på denne? Kan vi samarbeide om denne tegningen, hva om jeg bruker den opp ned? forklarer Holmvik.

Nett og tøyposer

Dessuten er ikke alt søppel. Å plukke søppel kan også være en kilde til kunstnerisk utfoldelse.

– Vi plukker søppel, men vi kaster den ikke i søppelkassa utenfor barnehagen med en gang. Noen ganger lager vi ting av den, stiller den ut og viser den frem, sier Holmvik.

Poser til matinnkjøp og skiftetøy er erstattet av nett og poser i tøy, slik at forbruket av plastposer går kraftig ned. I tillegg har de laget kjøkkenhage for å vise barna at maten vokser opp av jorda, og ikke bare «vips, finnes i butikken».

– Omsorg og tålmodighet må til for at det skal gro. Det er også et viktig element i tanken om bærekraftig utvikling, sier Holmvik.

– Bærekraftig utvikling er et viktig tema for oss. Dette henger også sammen med rammeplanen, som sier at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen, sier Christine Klippenvåg Nordgård, rådgiver i Private Barnehagers Landsforbund.

– Svært mange barnehager har uteområder med gummi- og plastmaterialer. Hva synes dere om dette?

– Vi ser av statistikker fra samarbeidspartnere at ulike typer plastdekker er populært. Inntil nå har det vært en utvikling vi ikke er så begeistret for. For mange barnehager er det praktisk, man slipper kanskje slitasje og det blir mindre rengjøring når sand og grus reduseres, men det er for lite forskning på hvilke skader og konsekvenser plast og miljøgifter gir, sier hun og etterlyser nasjonale retningslinjer og forskning.

– For å få til en systematisk endring på dette må det tas grep fra myndighetenes side. Vi lener oss alltid på offentlig godkjent informasjon, og ikke før det finnes tilstrekkelig forskning og anbefalinger, vil dette endres, tror hun.