Som en del av skolelederutdanningen på Handelshøyskolen BI har Bård Kuvaas, som er professor i organisasjonspsykologi, forelest på kurset Human Resource Management, der tillitsbasert ledelse er et gjennomgående tema. Tillitsbasert ledelse ble i år vedtatt som styrende prinsipp for alle Oslo kommunes etater.
I en twittermelding 2. september skriver Kuvaas: «På BI vil det mest forskningsbaserte kurset på skolelederutdanningen ikke bli levert i år. Det er blitt et valgfritt kurs.»
– Med forskningsbasert kurs mener jeg at det som foreleses er publisert og at foreleserne har dokumentert forskningskompetanse, det vil si at man får publisert sin forskning i internasjonale gode tidsskrifter, sier Kuvaas til Utdanning.
Mener Utdanningsetaten legger press på BI
Til skolelederkurset i fjor høst inviterte Kuvaas Simon Malkenes, lektor i Osloskolen og forfatter av boken «Bak fasaden i Osloskolen». Bård Kuvaas opplyser til Utdanning at hensikten var å bringe inn et kritisk perspektiv.
– På dette kurset møtte det opp personer fra Utdanningsetaten i Oslo som ikke var kursdeltakere. I etterkant kritiserte de gjennom BIs administrative ansatte kursets innhold samt at jeg hadde invitert Malkenes, sier Kuvaas.
Kuvaas mener Utdanningsetaten i Oslo blander seg opp i hvordan han legger opp kurset sitt og hvilke gjesteforelesere han velger. Dette opplever han som akademisk overstyring.
– Representanter fra Utdanningsetaten har i mange år møtt uanmeldt opp i klasserommet og forstyrret undervisningen og gjort diskusjonene mindre gode. Det har ikke skjedd med andre kommuner eller fylker, sier han.
– Tror du invitasjonen av Malkenes er bakgrunnen for at kurset ble gjort frivillig og deretter avlyst?
– Det kan jeg ikke dokumentere. Det spørsmålet må du rette til professor Johan From, som er leder for skolelederutdanningen på BI, sier Kuvaas.
– Men siden kurset omhandler temaer som er viktige for å øke lederes og læreres motivasjon og kompetanse, og dermed prestasjoner, er det rart at det plutselig settes opp som et valgfritt kurs – og at det samtidig ble satt opp et alternativt kurs, sier han.
Søgnen vil ikke svare om påstått påtrykk
Utdanning har spurt direktør for Utdanningsetaten Astrid Søgnen om kritikken fra Kuvaas.
– Har Utdanningsetaten framført kritikk mot BI for hvilke innledere Kuvaas velger til sine HRS-kurs eller forsøkt å påvirke innholdet i kurset?
Astrid Søgnen velger å svare på spørsmålene med følgende setning på e-post:
– BI er en selvstendig leverandør av utdanningstjenester og en uavhengig utdanningsinstitusjon, og spørsmål rundt deres disposisjoner av kurs og bemanning må rettes til dem.
– For liten interesse blant skoleledere
Utdanning har også spurt professor Johan From, leder for skolelederutdanningen på BI.
– I en twittermelding 2. september skriver professor Bård Kuvaas: «På BI vil det mest forskningsbaserte kurset på skolelederutdanningen ikke bli levert i år». Hvorfor avlyses kurset?
– Kurset avlyses på grunn av for liten interesse fra studentene. Det var 16 søkere til kurset, og dette gir ikke et tilstrekkelig kommersielt grunnlag for å gjennomføre kurs innenfor våre Executive master programmer, sier Johan From til Utdanning.
– Har kritikk Utdanningsetaten i Oslo framførte mot Kuvaas på miniseminaret i 2016 hatt innvirkning på BIs beslutning om å avlyse hans kurs nå?
– Begrunnelsen for å avlyse har jeg allerede gitt.
– Kuvaas stiller følgende spørsmål på Twitter: «Er det viktig at de som underviser på skolelederutdanningen har forskningskompetanse og at de publiserer artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter?» Hva er ditt svar på det spørsmålet?
– Som andre vitenskapelige høyskoler og universiteter følger vi NOKUTs regelverk på dette området. Våre forelesere har derfor bred forsknings- og formidlingskompetanse. Et internt kvalitetsstyringssystem ivaretar også dette. Innenfor executive master program, hvor vi utdanner for praktisk ledelse, legger vi mange hensyn til grunn, også praktisk relevans og nytte, sier From.
Mener Utdanningsetaten må svare
– På sitt forrige kurs for skoleledere inviterte Kuvaas lektor Simon Malkenes, som en «kritisk stemme». Hva er din kommentar til at han mener seg utsatt for «akademisk overstyring»?
– Hvordan Utdanningsetaten kan bedrive «akademisk overstyring» på BI er vanskelig å få tak på. Dersom Utdanningsetaten har meninger om våre programmer, må de selv uttale seg om dette. Jeg noterer at en såkalt kritisk stemme, som Simon Malkenes her sies å være, også har kommet til orde på BI.
– Har gode fagmiljøer på tillitsbasert ledelse
– Oslos byråd, med Raymond Johansen i spissen, har innført en ny tillitsbasert ledelsesmodell for alle sine etater. På hvilken måte vil dette få konsekvenser for hvordan BI legger opp sin framtidige skolelederutdanning?
– Handelshøyskolen BI har studenter fra hele landet. Vi har store kull med lærere, pedagogisk personale i barnehager, styrere i barnehager, skoleeiere, mellomledere i skolen og rektorer. Vi utformer våre programmer i tett dialog med en lang rekke kommuner, fylkeskommuner og sammenslutninger av typen KS, samtidig som vi sikrer at programmene holder høy faglig standard. Utdanningsdirektoratet er, gjennom omfattende kravspesifikasjoner, en sentral premissleverandør for vår rektorskole, sier From og fortsetter:
– Alle som sender studenter til oss, er hjertelig velkomne til å meddele oss hva de mener bør være viktige temaer i våre utdanninger enten det gjelder skoleeiere, eiere av barnehager – offentlige eller private – eller statlige og kommunale virksomheter. Dersom byrådet i Oslo ønsker bidrag for å utvikle sine ledere innenfor tillitsbasert ledelse for sine etater i kommunen, har vi gode fagmiljøer på dette området som det vil være fornuftig å snakke med og utvikle programmer sammen med. At norsk skole for øvrig har valgt bort programmer av denne type er det lite vi kan gjøre noe med.
– Alvorlig om påstander om press stemmer
– Det er oppsiktsvekkende og svært alvorlig dersom Utdanningsetaten aktivt motvirker formidling av forskning som ikke støtter opp under deres verdensbilde eller syn på ledelse, sier sentralstyremedlem Tormod Korpås i Utdanningsforbundet til Utdanning.
– Vi har fulgt forskningen til, og lyttet til forelesningene til professor Bård Kuvaas i mange år. Og jeg mener Utdanningsforbundet har vært forut for sin tid på dette feltet. Vi har etterlyst en tillitsreform i mange år. Og med stortingsmelding 28, som tok utgangspunkt i Ludvigsenutvalget, opplever jeg at det nå også er et bredt politisk flertall for disse ledelsesprinsippene, understreker han.
– Hvorfor er tillitsbasert ledelse så viktig for Utdanningsforbundets medlemmer?
– Lederne i Utdanningsforbundet mener at lærernes læring og læringsmiljø og elevenes læring og læringsmiljø henger tett sammen. Tillitsbasert ledelse er en strategi vi bruker for å øke tilliten og tryggheten i klasserommet, så vel som på arbeidsplassene. Lederne i Utdanningsforbundet er ikke negative til å jobbe under klare mål og uttrykte forventninger til resultater, men vi er kritiske til ensidig mål- og resultatstyring når den begrenser ledernes profesjonelle handlingsrom, sier Korpås.
