La leken leve og barna tøyse!

Lek er det viktigste som skjer i barnehagene, det er det viktigste for barnas utvikling på nesten alle områder, og det rommer alt. God lek kommer ikke av seg selv, og det krever tid og kompetanse: Tid til å bli trygg og kjent og få gode relasjoner, tid til å øve, til å feile og prøve igjen, tid til å komme inn i den sonen, den flyten, den som tar en bort fra tid og sted og inn i et lekeunivers.

Skolifiseringen truer

I barnehagene er denne tiden truet av såkalte førskoleaktiviteter og annen skolifisering, av programmer for ditt og metoder for datt, av møter, av skjermer og av for dårlig bemanning. Jeg er glad for at temaet for årets barnehagedag er La leken leve! Det vil ikke endre bemanningen, men det kan gjøre barnehagefolk enda mer bevisste i valgene vi gjør og hvorfor vi skal velge leken!

Altfor mange barn har det ikke så bra som vi skulle ønske i oppveksten. Det er mange viktige prosedyrer og tiltak som skal gjøre noe med det, men jeg vil slå et slag for et tiltak vi kan bruke med alle barn, både de som har det bra, de som ikke har det bra og de vi ikke vet om at ikke har det bra. En viktig, men ofte oversett del av leken: Tull og tøys, latter og humor!

Det er gratis og det tar nesten ingen tid, siden vi kan gjøre det mens vi gjør ting vi uansett må gjøre: rydde, skifte bleie, ha samling, leke, ha fruktmåltid og kle på. Det er enkelt, men likevel en kunst å gjøre det på riktig måte, og det krever god timing og relasjonell kompetanse å få det til å fungere for alle. Men når det treffer er det både smertedempende og lykkeskapende!

Tull og tøys er undervurdert

Tull og tøys er en ofte undervurdert del av leken, og noen ganger til og med en del av leken som blir hysjet på og stoppet- for latter og tull og tøys tar ofte litt plass og det kan være både bråkete og forstyrrende. Ja, noen ganger er det nettopp det at det forstyrrer og irriterer som gjør at det er gøy. Pedagogikk som fag og lek som metode kan være litt diffust og stort å sette ord på, men for meg blir det konkretisert i refleksjonen og vurderingen av hvordan vi møter den barneinitierte tøysingen og leken.

Rammeplanen pålegger oss at barna skal utvikle et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner, og barna har rett til å medvirke og ha innflytelse på det som skjer i barnehagen. Vi må gjøre vurderinger av hvor de aktuelle barna er i sin egen utvikling, hvordan vi som voksen skal respondere til det, samtidig som vi skal ivareta også barna som syns bråk og kaos er utfordrende.

For barn har ulik humor, selvsagt. Det er barn som er utrygge, triste og har det så vanskelig at de ikke ler. Og da må vi virkelig bruke den relasjonelle kompetansen vår, gjøre de trygge nok og finne det de kan klare å le litt av. Vi må ta med oss det lekne, gjentakelsene og fantasien og tone oss inn på akkurat dette barnet. Kanskje er det litt prompehumor, bleie på hodet eller at jeg mistet noe på tåen som får frem latteren, fordi fangelek gir minner om noe skummelt, og «titt-tei» påminner om avvisning og avskjed. De som tror det å leke og tøyse er «bare», har aldri jobbet i barnehage!

Latter frigjør endorfiner, lykkehormoner, samtidig som det demper stress, angst, smerte og ubehag- det er blant årsakene til at mange av oss elsker en god latter og ler så ofte vi kan. Men det har en effekt også utover akkurat det vi føler mens vi ler: Det gir erfaring med gode følelser og med at vonde følelser ikke er konstante. Og dess flere gode følelser og opplevelser barn har, dess mer lærer de seg å tro at gode ting skjer. Og når et menneske tror gode ting skjer, har mennesket håp – SÅ viktig er jobben vår!

«Barn» – et dikt av Kari Brodal

Humor er en viktig måte for barn å gjøre seg hørt og forstått på i barnehagen

God barnehagedag!