– Se på den fantastiske utsikten, sier barnehagestyrer Elin Kindem og viser fram de store vinduene ut mot Frognerparken i Oslo.
Barnehagelærerrapporten
Denne uken leverte et ekspertutvalg en rapport om barnehagelærerrollen til kunnskapsministeren.
Rapporten har vurdert status for barnehagelærerne i dag og gitt noen anbefalinger for hva som blir viktig for å utvikle fremtidens barnehagelærere.
Professor Kjetil Børhaug ledet utvalget som har bestått av 7 personer fra fagmiljøer ved universiteter og høyskoler og 2 barnehagelærere.
Barnehagen har ligget i en krok av parken siden 1966, og i dag har Tørtberg Kanvas-barnehage femti barn fordelt på tre avdelinger. Kindem har selv lang fartstid, både som barnehagelærer og styrer, helt siden slutten av 1970-tallet.
– Det er klart barnehagene har endret seg. Sånn må det jo være, sier hun.
– Mulighet til å snakke mer fag
Inn på kontoret kommer barnehagelærer og pedagogisk leder Anita Strømme. De titter ned på en 300 sider lang rapport som ligger på bordet. Den samme som kunnskapsministeren fikk i fanget denne uken fra et ekspertutvalg. De har sett på barnehagelærerrollen og skissert noen forslag til hva som trengs framover.
Les også: 10 punkter fra ekspertenes rapport om barnehagelærerne.
Flere pedagoger er ett av punktene, og der er Kanvas-barnehagen Tørtberg allerede godt i gang med en andel på 50 prosent.
– Det er med på å skape det faglige miljøet vi trenger i jobben, sier Kindem.
Barnehagelærer Strømme nikker. Hun har vært i Tørtberg i ti år og på avdelingen hennes er de to barnehagelærere.
– Det styrker det faglige, selv om det er viktig å understreke at vi har dyktige assistenter hvor mange har lang erfaring å spille på. Men en ekstra barnehagelærer på avdelingen gir oss muligheten til å snakke mer fag og fordele oppgaver på en annen måte, sier Strømme.
De er begge enige i ekspertutvalgets fremstilling av at både styrerrollen og rollen som pedagogisk leder endrer seg. Det handler blant annet om krav om mer dokumentasjon, og at foreldre har høyere forventninger og krav til barnehagen.
– Foreldrene involveres mer, og vi ser at det er flere foreldre som ønsker veiledning med tanke på foreldrerollen, sier Kindem.
– Må følge opp med økt lønn
– Ekspertutvalget ønsker flere barnehagelærere med masterutdanning, hva tenker dere om det?
– Ja, det kan være riktig. Men da må det også følge med økt lønn, sier Strømme.
Les også: – Flere barnehagelærere bør ha master.
I tillegg mener de begge det er behov for økt spesialisering, for eksempel med tanke på arbeid med språkutvikling. Og også mulighet for mer hjelp fra andre faggrupper som for eksempel logoped.
– Jeg tror også det er helt riktig at de foreslår å se nærmere på barnehagelærerutdanningen, sier Kindem.
Hun tror det kan være lurt å gå i samme retning som lærerutdanningen, altså mot et lengre utdanningsløp og mer spesialisering.
– Dette handler også om statusen til barnehagelærerne, og anerkjennelse. At vi må ha kunnskap og kompetanse, men da må også lønnen følge etter, sier Kindem.
Overbelastede styrere?
– Under presentasjonen fra ekspertutvalget snakket de om at styrerrollen er i ferd med å bli overbelastet, kjenner du deg igjen i det?
– Jeg ville ikke brukt ordet overbelastet, men det er blitt en mer sammensatt rolle. Som styrer skal jeg følge opp mye administrativt, samtidig skal jeg også være en faglig leder, sier Kindem.
Selv får hun god hjelp av et profesjonelt apparat i Kanvas som hun alltid kan spørre om ting hun lurer på.
– Uten det apparatet hadde det vært mye frustrasjon. Så støttefunksjoner er viktig for kvaliteten i barnehagene, sier Kindem.
Ekspertutvalget foreslår også at styrerne bør ha masterutdanning, og der er hun i forkant. Hun tar studier på masternivå på BI med tema «Barnehagen som lærende organisasjon».
– Alle daglige ledere og assisterende ledere i Kanvas går nå på andre året , sier Kindem.
– Selvstendighet og selvfølelse
Ekspertutvalget etterlyser noe mer systematikk i barnehagelærerarbeidet, blant annet knyttet til arbeid med fagområder. Det er ikke noe stort savn hos barnehagelærer Strømme.
– Det meste vi gjør i barnehagen er faglig. I Kanvas-systemet har vi også en egen modell for det pedagogiske arbeidet og mål for læringsarbeidet, så vi har systematikk, sier hun.
Hun sier de ansatte også snakker om det faglige i planleggingsmøter og det daglige, og de har godt samarbeid med skolen i forbindelse med overgangen dit for barna.
– At barna utvikler selvstendighet, selvtillit og selvfølelse er det viktigste for overgangen til skolen, sier Strømme.
Hun sier det i barnehagene må være rom for både de barna som ønsker å sette seg ned å skrive bokstaver og de som ikke har lyst. At begge deler må være greit.
– Og når vi ser barn som er engasjert i sosial lek, hvor vi vet de lærer mye språk, så skal ikke vi dra dem bort fra den leken for å si at nå skal vi snakke om bokstaver, sier hun.
– Må tåle det kritiske blikket
Så hvordan oppleves det at et ekspertutvalg skriver 300 sider om jobben deres og forteller hva som trengs i fremtiden?
– Vi må tåle et kritisk blikk på barnehagen for å sikre kvaliteten for alle barnehagene i Norge. Det bidrar også til mer oppmerksomhet om barnehagelærerne. Hvem som jobber der og hva vi faktisk gjør, sier Strømme.
Styrer Kindem nikker bekreftende.
– Vi må tåle det. Det er tross alt små barn dette gjelder, sier hun.
*Artikkelen ble oppdatert 11.12.18 klokken 09:00. Opplysningen om videreutdanning på BI var upresis, ettersom den kunne gi inntrykk av at alle ledere i Kanvas-kjeden får en mastergrad. Det riktige er at alle gjennomfører studier på masternivå som kan inngå som del av en mastergrad, men studiene gir ikke en mastergrad i seg selv.
