– Aktiviteter med digitale redskap må rammes inn og introduseres av pedagoger, sier den svenske forskeren Malin Nilsen. Hun har holdt foredrag på den nasjonale konferansen for barnehageledere i Stavanger: «Digitale muligheter og utfordringer». Foto: Kjetil S. Grønnestad
Appen erstatter ikke pedagogen
– Det er viktig å være kritisk til apper og nettbrett. Presset fra de kommersielle aktørene er stort, sier Malin Nilsen ved Göteborgs universitet.
Med bakgrunn som førskolelærer, skrev Nilsen ferdig sin forskningsoppgave (licentiat) ved Göteborgs universitet etter å ha studert barns bruk av digitale verktøy. Feltarbeidet foregikk i en svensk barnehage. Hun fant stor forskjell i barns og voksnes oppfatning i bruken av nettbrett.
Dette er en del av temasaken i Første steg nr. 2/2016.
Hele utgaven leser du elektronisk her
- Barns aktiviteter med datorplattor i förskolan» er forskningsoppgaven (licentiat) til Malin Nilsens (2014).
- Hun gjorde feltarbeid på to avdelinger i en barnehage utenfor en større svensk by. Den ene avdelingen hadde barn fra 1–4 år, den andre barn fra 4–5 år.
- Les mer: http://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/37236/1/gupea_2077_37236_1.pdf
Barn vil leke
I småbarnsavdelingen fikk barna bruke nettbrettet fritt. De fikk lov til å skifte mellom apper til de fant en de likte. Barna var sosiale og brukte samme apper parallelt. Disse barneinitierte aktivitetene var lekne. Barna skiftet også fritt mellom å bruke nettbrett, fysisk aktivitet, før de vendte tilbake til nettbrettet. Den voksne satt som regel ved siden av barnet uten å styre aktiviteten.
I avdelingen for større barn derimot, var bruken av nettbrett begrenset til et par ganger i uka. Aktiviteten var voksenstyrt. Barna fikk ikke velge apper, og nettbrettet ble brukt til forhånds-definerte læringsoppgaver.
– Det er vanskelig å oppnå intersubjektivitet (felles forståelse) når voksne og barn ikke har samme oppfatning av bruken av et nettbrett. De større barna markerte motstand mot den lærerstyrte aktiviteten. De så vekk og spurte om å få gå på do, sier Nilsen.
Motstanden ble enda mer markert når nettbrettet ble tatt med på skogstur. Barna var innstilt på fri lek, mens barnehagelærerne hadde bestemt at når tallet «3» dukket opp på skjermen, skulle barna hente tre pinner. Det skjedde ikke. Flere av barna kom ikke tilbake til pedagogen, men lekte i skogen.
Vær kritisk
Barnehagen Nilsen undersøkte hadde ett års erfaring med nettbrett og var selvlærte.
Ofte ble nettbrettet en erstatning for noe barnehagen hadde fra før. Det var ikke nødvendigvis en forbedring. For eksempel kunne en app med 30 insekter erstatte ei bok med flere hundre insekter. Flere apper hadde dårlige system for tilbakemeldinger.
– I en app skulle barna lære tall. Hvis de gjorde feil, kom det en bæsj på skjermen. De lærte fort at det var morsommere å gjøre feil enn å svare rett, så den appen måtte endres, sier Nilsen.
Ikke så flinke som vi tror
Det sies at dagens barn vokser opp til å bli digitalt innfødte. Den påstanden er Nilsen ikke helt enig i. Hun ser at barna raskt lærer seg å bruke for eksempel nettbrettet. Det betyr ikke at de får utbytte av det.
– Det er ikke selvsagt at barna lærer noe av å bruke nettbrett. En app kan ikke erstatte en pedagog, understreker Nilsen.
