Barnehagen tok med barna til begravelsesbyrået
Det å besøke et begravelsesbyrå skjedde litt på sparket, men opplevelsen er absolutt å anbefale, sier Stine Tolleshaug.
Barnehagelærer Stine Tolleshaug ved Lillestrøm barnehage i Akershus hadde to studenter i praksis i barnehagen. Den ene av studentene er gift med en som jobbet i begravelsesbyrået Sveum og Jølstad i Lillestrøm. Da forslaget om å ta med de største barna til byrået kom, trengte hun ikke å tenke seg om så veldig mye.
– Vi hadde med nesten 20 barn i aldersgruppen fem til seks år til begravelsesbyrået Sveum og Jølstad i Lillestrøm. På forhånd samme dag snakket vi litt om at vi skulle besøke et begravelsesbyrå og hva det var, forteller Tolleshaug til Utdanning. Hun har jobbet i barnehagen i sju år.
Hun mener at det ofte er vi voksne som har fordommer i vårt forhold til døden.
– Det en må tenke på, er at en skal opptre mest mulig naturlig overfor barna, og la dem komme med sine spørsmål og undringer rundt temaet.
Ungene flokker seg rundt bårebilen. Byråleder i begravelsesbyrået Sveum og Jølstad, Terje Sveum, forklarer hvordan de merker følgebilene i et begravelsesfølge med et kors på taket. – Vi har hatt to barnehager på besøk og tar gjerne imot flere. Det er bare å spørre, sier Sveum. Foto: Privat
– Mange hadde besøkt graver
Under besøket var barna innom blomsterbinderiet, de fikk se kister og ulike gravsteiner.
– Mange av ungene hadde besøkt graver og tent lys. Flere forbandt det med en fast tradisjon julaften. I tillegg syntes de at mange av steinene var fine og at det luktet godt av blomstene. Barna må få komme med sine inntrykk, sier Tolleshaug, som har inntrykk av at barna syntes det var spennende.
– Var det ingen av ungene som hadde negative reaksjoner i etterkant?
– Nei, vi registrerte ingen redde barn da eller i ettertid.
I tillegg fikk ungene se en bårebil. De lot seg fascinere over heiseanordningen som løfter kista inn i bilen.
– Unger spør veldig detaljert. At følgebilene fikk et kors på taket, var noe de ville ha demonstrert.
Barn dør også
Ungene var klar over at enkelte barn dør i ulykker eller sykdom, men at det oftest er gamle mennesker som dør.
– Flere fortalte om noen de kjente som hadde dødd, av sykdommer som kreft eller av alder. Noen visste om en baby som hadde dødd i magen til mammaen sin. De aller fleste hadde hørt om døde folk, som en oldefar eller andre de ikke hadde truffet. Barn har ofte et naturlig forhold til døden, og det er jo en del av livet, sier Tolleshaug, og fortsetter:
– Ved å snakke om døden blir den også mindre skummel, hvis noen synes den er skremmende. Det er avgjørende å gi barn gode forklaringer og ufarliggjøre ting. Som oftest er det vi voksne som synes teamet er vanskelig.
Laget tegninger
Da gruppen kom tilbake til barnehagen, satte de ansatte seg ned med barna for å snakke om besøket mens barna fikk lov til å tegne, forteller Tolleshaug.
– Ungene ville helst tegne. Det kom veldig få spørsmål i etterkant.
Det at barn kunne dø i ulykker, fikk en del av barna til å reflektere over at man måtte passe seg i trafikken.
– Både når de var ute og gikk, men også at de måtte ha bilbelte på i bil, var noe de reflekterte over etter besøket.
– Vit at du takler det
– Vil du anbefale alle å ta med seg barnehagebarn til et begravelsesbyrå?
– De voksne bør kjenne etter om de kan gjennomføre et slikt besøk på en god måte. Jeg ville vel ikke anbefalt noen som selv nylig har mistet noen å ta med seg barnehagebarn til et begravelsesbyrå. Kjenner en at en kan snakke om død og det som hører døden til på en avslappet måte, vil jeg absolutt anbefale andre barnehager å gjøre det samme. Kanskje ikke de aller minste barna, men de største, sier Tolleshaug.
De fleste som jobber i begravelsesbyrå, har bred erfaring med å snakke med både barn og voksne i ulike faser i livet.
– De vi traff i begravelsesbyrået, var alle så blide og hyggelige. Det bidro nok til å gjøre opplevelsen god for oss alle, sier Tolleshaug.