Denne barnehagen får stadig flere språksvake barn - slik løser de det

Av de 69 barna som går i Skillebekk barnehage i Oslo er det 34 som har begge foreldre fra et annet land. Derfor er barnehagen en av flere i Norge som har sagt ja til å jobbe med språkarbeid i regi av den nye lese- og skrivestrategien «Språkløyper».

– Vi kan få store barn som starter i barnehagen uten å kunne et ord norsk. Vi får flere og flere minoritetsspråklige barn med språklige utfordringer. Det er grunnen til at vi nå har så stort fokus på språk, forteller styrer Marit Heesbråten.

Eget språkrom

Barnehagen har fokus på språk i alle daglige aktiviteter. Alle avdelingene har lesekroker med bøker lett tilgjengelig. Barnehagen har eget språkrom som brukes til språkarbeid, prosjekter og eventyrstunder. De leser bøker for barna fremfor å la dem høre en lydbok på iPad.

– Å lese en bok gir oss større mulighet til å få samtaler med barna om boka, enn om de bare bruker iPaden, sier pedagog-isk leder Elise Evenstad Jahrn.

De tar seg også tid til å sette ord på ting og opplevelser i rutinesituasjoner hver dag. Barnehagen er opptatt av de språksterke barna også.

– Vi deler barna i grupper, der vi kan ha samtaler og refleksjoner med de språksterke, og lese enkle bildebøker for dem som ikke forstår så mye norsk, der vi bruker bildene som utgangspunkt for samtaler, forteller pedagogisk leder Andrea Eriksen.

Assistentene er med

Språkløypene består av ti språkpakker som de ansatte i barnehagen skal igjennom. De bruker en time i måneden på planlegging av språkarbeidet i tillegg til en halv planleggingsdag.

Styreren legger ikke skjul på at arbeidet med språkløyper tar tid.

– Men vi har ønsket det selv. Vi trengte påfyll, og det positive er at alle må være med å reflektere over egen praksis, også assistentene, sier Heesbråten. Hun sier det er vanskelig å jobbe med språk hvis de ansatte ikke har god nok kompetanse. Altfor mange søkere på assistentjobber har mangelfulle norskkunnskaper.

– Vi må gjøre det mer attraktivt å jobbe i barnehage, mener styreren.

Språk i ny melding

Den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som legges frem i vår skal styrke barnehagenes arbeid med språk. Det synes styrer Marit Heesbråten er bra.

– Men tiltakene som kommer må være gjennomførbare. Hvis det kommer krav om flere pedagoger må det utdannes flere, og det må følge med penger, sier styreren.

Språkløyper er et av tiltakene i den nye stortingsmeldingen.

Ikke leseopplæring

– Språk er nøkkelen til å oppdage verdenen, for å kommunisere og delta i lek. Jeg har selv en datter på 1,5 år og jeg ser hvor gøy hun har det ved å sette ord på ting, som å kjenne igjen en gris og se at grisen er den samme i virkeligheten som på tv, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Språk er også viktig fordi barnehagen, ifølge kunnskapsministeren, er en læringsarena.

– Språk er også viktig i overgangen mellom barnehage og skole, sier han. Grorud-undersøkelsen viser at en fjerdedel av barna i Osloskolen hadde så dårlige språkferdigheter at de fikk problemer med å følge undervisningen første skoledag.

– Skal barnehagene drive med leseopplæring?

– Nei, barnehagene skal ikke drive med leseopplæring, men med språk-stimulering som å stimulere barna gjennom å bli lest for. Det kommer ikke mål om at barnehagen skal bli en integrert del av skolen, sier Røe Isaksen. Han forventer at barnehagelærerne skal bruke den faglige bakgrunnen de har, og ikke gjemmer bort fagligheten sin i møte med andre yrkesgrupper.

– Barnehagelærere er redde for å fremstå som teoretiske, sier han.

Penger til språkarbeid

Regjeringen har satt av 30 millioner kroner til Språkløyper- den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving. En stor del av pengene vil gå til språkkommuner. Kommuner og fylkeskommuner har søkt om å bli språkkommuner. Fristen gikk ut 15. mars.

De som får penger kan bruke dem til blant annet faglige nettverk for barnehagelærere og til å utvikle nye måter å jobbe på lokalt med språk, lesing og skriving i barnehagen. Tildelingen blir gjort ut fra gitte kriterier, som blant annet mange minoritetsspråklige, barn med språkvansker eller lavt antall pedagoger per barn.