Miljøbarnehage har gjenbruk som pedagogisk verktøy

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

Styrer Bjørg Forseng mener det stimulerer kreativiteten langt mer å leke med materiell og ting som er brukt før, enn ferdige leker. Dessuten er hun opptatt av å verne kloden.

Fra verdiløst til verdifullt

– Jeg tror det er lurest å legge de største eskene nederst.

I matematikk- og konstruksjonsrommet bygger avdelingsleder Ann Kristin Storvik tårn sammen med Ailo Figenschau, Angelica Løkås og Lotte Nerdal. Materialet er gamle skoesker i ulike størrelser, pent dekorert med gavepapir. De må opp på krakken for å få på plass den øverste.

– Se, så høyt det ble, sier Angelica.

Deretter raser tårnet sammen, men pappeskene er like fine. Og Ann Kristin og ungene begynner på nytt.

Barnehage satser på miljøvern, gjenbruk og resirkulering. Langs veggen står ei bokhylle snekret av gammelt treverk. I utrangerte gummistøvler oppbevares tegneutstyr. I taket henger ei lampe dekorert med gamle smokker.

Både Bjørg Forseng, Ann Kristin Storvik og de andre ansatte i Ytteren miljøbarnehage er opptatt av gjenbruk som pedagogisk verktøy. De reparerer og skaper nytt av det andre vil kalle søppel.

Gamle skoesker dekorert med fargerikt papir er ypperlig materiale til å bygge tårn av. Angelica Løkås og Lotte Nerdal vil ha det så høyt som mulig, med god hjelp fra avdelingsleder Ann Kristin Storvik. Bak: Ailo Figenschau.

– Den pedagogiske tanken er å gjøre verdiløst materiale verdifullt, sier Ann Kristin Storvik.

Barnehagen har jobbet målrettet med miljøvernarbeid siden 2000. I 2005 ble de belønnet med Rana kommunes miljøpris. Da kom ordet miljøbarnehage med i navnet. Barnehagen er også kvalifisert for miljøsertifiseringsordningen Grønt Flagg, som den eneste i Rana og én av tre i Nordland.

– Ungene er morgendagens voksne og skal ta vare på kloden vår etter oss. Vi vil gi dem holdninger og verdier til å gjøre det best mulig. Vi tror alle små bidrag nytter, sier Bjørg Forseng.

Jobber med plastlokk og bruskorker

Inne i «skattekammeret» ligger Mikkeline Almli og Rosabel Velez Holst på golvet, omgitt av bokser med sortert flisekapp, bruskorker, kaffekapsler, plastlokk og diverse annet gjenbruksmateriale i alle mulige farger og fasonger. I jentenes øyne er dette spennende materiale.

– Dette blir et vindu, sier Rosabel og former en husfasade av flisene.

– Hvem husker vel ikke fascinasjonen over bestemors knappeboks og alle mulighetene den ga?

Bjørg Forseng mener gjenbruksmateriale stimulerer kreativiteten og fantasien til ungene mer enn annet materiale som ofte er mer forutbestemt, og der det ofte følger med oppskrifter.

– Med dette materialet kan de forme ting etter eget hode og gi leken et mer personlig uttrykk. Skal du lage påskekyllinger av vattkuler, blir de ganske like alle sammen. Gjenbruksmaterialer gir dessuten mer kjønnsnøytrale leker, sier hun.

Når ungene har laget noe, tar de voksne bilde som barna får med seg hjem. Senere blir materialet brukt på nytt.

– Er det ikke viktig for ungene å få med seg egenskapte ting hjem, for å vise fram?

– Prosessen er viktigere enn det ferdige produktet. Kreativiteten ligger i det å samarbeide med hverandre og utforske materialet. Det har dessuten et miljøperspektiv i seg å bruke materialene igjen og igjen, sier Ann Kristin Storvik.

Søppel og sortering

Både unger og ansatte sorterer søppel. De minste har ansvar for å bære ut overflødig papp og papir og følge med på tømmedatoene. Treåringene sorterer hermetikk og plast, mens de eldste panter flasker og bokser og bretter melkekartonger. Dessuten plukker ei gruppe søppel i nabolaget hver mandag etter avtale med to matbutikker.

– Er det forsvarlig å la små unger plukke søppel, med risiko for at de skader seg på glasskår eller sprøytespisser?

– De har på seg hansker. Det er alltid ei lita gruppe barn, fire-seks unger og to voksne. Vi er nøye på at de skal rope på de voksne i stedet for å selv plukke opp når de finner noe sånt. Vi har aldri hatt noen uhell, understreker Forseng.

Miljøengasjementet handler også om forholdet til andre mennesker. En dag i uka er ei gruppe unger på besøk på et eldresenter, og barnehagen har en fadderunge i Jordan.

Bilbane og realfag

– Nå kommer bilen!

I byggekroken i den ene storavdelingen er tre gutter ivrig i gang med lekebiler og en bilbane de har bygd selv av gammelt trevirke og papp. Her er tunneler, tårn og bratte nedoverbakker som gir god fart. Barnehagen setter også realfag i søkelyset.

– Gjenbruksmateriale er godt egnet til å utforske symmetri og fysiske lover på egen hånd, uten ferdige oppskrifter, sier Forseng.

– Kan det blir for mye fokus på gjenbruk og miljø i stedet for lek?

– Vi er nøysomme, uten å bli for nøysomme. Selvsagt har vi også «vanlig» formingsmateriale som leire og maling og «vanlige» leker. I løpet av disse årene er det veldig få foreldre som har gitt uttrykk for at de syns det blir for mye. Vi opplever at de aller fleste foreldrene er positive, sier hun.

– Krever dere noe spesielt av dem som ansettes i barnehagen?

– Hver avdeling har en miljøansvarlig i miljøgruppa. Vi må alle holde oss oppdaterte på miljø-krav. Ansatte uten miljøengasjement søker seg nok ikke til oss, avslutter Forseng.

Bildet under: Ann Kristin Storvik (t.v) og Bjørg Forseng jobber i Ytteren Miljøbarnehage, Rana kommune i Nordland. Foto: Birgit Røe Mathisen