Aksjonsgruppe: Mener de store barnehagekjedene har for stor makt i PBL
Noen få store barnehageeiere har flertallsmakt på landsmøtene i Private barnehagers landsforbund. Det vil en ny aksjonsgruppe ha slutt på.
På forrige landsmøte i Private barnehagers landsforbund (PBL) var det rundt 300 personer i salen. Ni av dem satt med over halvparten av stemmene.
Eierne av de store barnehagekjedene satt med andre ord med flertallsmakt, hvis de stemte sammen. Det til tross for at flertallet av medlemmene i PBL er enkeltstående barnehager. Disse utgjør over 60 prosent av medlemsmassen.
Situasjonen fikk flere av representantene for enkeltstående barnehager til å føle seg overkjørt av de store aktørene.
I mai 2019 er det nytt landsmøte i PBL og nå forsøker flere av de enkeltstående barnehagene å organisere seg for å få flertall for endringer de mener vil gi en mer demokratisk organisasjon.
– Men å få til en vedtektsendring er ikke lett fordi det krever to tredjedels flertall på landsmøtet, sier Bente Seierstad, daglig leder i den foreldreeide barnehagen Trollsteinen i Larvik. Hun er en av de seks lederne av den nystartede Aksjonen for enkeltstående barnehager.
Én person hadde hver femte stemme
Årsaken til skjevheten i stemmer på landsmøtet er som følger.
Fordi stemmene fordeles på hver enkelt barnehage, kan de store barnehagekjedene stille med én enkelt person som stemmer på vegne av alle barnehagene i kjeden. En stor aktør som Læringsverkstedet hadde nesten hver femte stemme på forrige landsmøte, selv om de kun utgjorde hver tiende barnehage i PBL.
Enkeltstående barnehager kan også gå sammen om å sende en representant med fullmakt til å stemme på vegne av flere, men det gjelder kun for barnehager i samme kommune. Eierne av de store kjedene får på sin side stemmer for alle sine barnehager, selv om de er spredt over hele landet.
Den nye aksjonsgruppen ønsker en mulighet for å kunne ta med fullmakter på tvers av kommunegrenser.
– Dere hadde et møte med PBL for noen uker tilbake. Fikk dere gehør for bekymringen?
– Vi har fått tilbakemelding fra styreleder og administrerende direktør om at de tar med seg våre forslag til styremøte i februar. Noe annet enn det vet vi ikke, sier Seierstad.
– Hvis dere lykkes med å få mer innflytelse i organisasjonen, hva håper dere å påvirke?
– De enkeltstående barnehagene i Norge er dessverre blitt en truet art. Vi ønsker derfor at PBL skal arbeide mer aktivt for å sikre at de enkeltstående barnehagene også skal være en del av fremtiden, for mangfold i sektoren handler også om oss, sier Seierstad.
Bekymret for splittet sektor
Hun tror det er avgjørende for legitimiteten til de private barnehagene at det også er et mangfold når det kommer til eierskap.
– Vi må ha en samlende organisasjon som evner å ha et større perspektiv på utfordringene i sektoren, også knyttet til eierskap og driftsform. Det tror jeg vi alle er tjent med, også for å ha politisk støtte. Hvis ikke, blir vi bare en enda mer splittet sektor, sier hun.
Hun peker også på at de ønsker PBL skal bli mer opptatt av vilkårene for barnehagelærerne som profesjon, at de skal få tillit og frihet til å bruke sitt profesjonelle skjønn i jobben.
– Dette er en utfordring i en barnehagesektor hvor store barnehageeiere får stadig mer innflytelse til også å legge føringer for det faglige arbeidet i hver enkelt barnehage, sier Seierstad.
Hilser debatten velkommen
Styreleder i PBL, Eirik Husby, synes det er bra at medlemmene engasjerer seg og vil diskutere demokratiet i PBL.
– Den diskusjonen hilser jeg velkommen. Både barnehagesektoren og organisasjonen er hele tiden i bevegelse, så dette er en naturlig og god diskusjon å ta, sier Husby.
Han mener imidlertid direktedemokratiet i PBL er en viktig kvalitet som ikke mange andre organisasjoner har.
– Alle har mulighet til å komme på landsmøtet og si meningen sin og avgi stemme, sier Husby.
Han viser til at de har forsøkt å gjøre deltakelse så enkelt som mulig, både gjennom å subsidiere deltakelsen med redusert betaling og at landsmøtet foregår på Gardermoen.
Forrige store runde med vedtektsendringer var i 2013, da PBL vedtok å samle seg som både arbeidsgiverorganisasjon og interesseorganisasjon – noe som blant annet førte til krav om tariffavtaler i medlemsbarnehagene.
– Og den gang var det konsensus på landsmøtet om de vedtektsendringene som ble gjort, sier Husby.
Opplever ikke splittelse
Han opplever heller ikke at landsmøtene har vært preget av mange splittende saker.
– Men det er vel faktisk slik at noen få store aktører til sammen har flertallet av stemmene på landsmøtet til tross for at de ikke utgjør flertallet av medlemsbarnehagene – er det en bekymring dere diskuterer?
– På forrige landsmøtet ble dette tatt opp fra enkelte i salen, og jeg var da tydelig på at vi må ta den bekymringen på alvor. I høst har vi hatt en medlemsturné rundt i hele Norge og invitert til medlemsmøter for å få innspill om det er ting vi bør vurdere å endre på, sier Husby.
Han sier det da blant annet har vært diskusjoner om forholdet mellom store og små aktører, men at de ennå ikke har fått konkrete innspill til endringer i vedtektene.
– Nå har denne aksjonsgruppen kommet med konkrete forslag til endringer, og de vil selvsagt bli fremmet på landsmøtet, sier Husby.
I tillegg sier han styret har begynt å jobbe med vedtektene for å se om det er ting som bør gjøres for å styrke demokratiet ytterligere. Samtidig opplever han ikke at det er noen stor splittelse i organisasjonen mellom store og små aktører.
– Det hadde vært annerledes om de ti største aktørene i sektoren hadde gått på talerstolen på landsmøtet og sagt at «sånn skal det være i PBL», men det gjør de ikke. Jeg opplever ikke at det på landsmøtene er noen få aktører som sammen sitter og bestemmer utfallet av sakene som er oppe, sier Husby.
