Barnehageansatte må heie på hverandre - ikke irettesette hverandre
Debatt: La oss ta vare på alle som strekker seg for barna, mens vi samtidig står på for noe bedre.
Publisert
Barnehagenes bemanningssituasjon er et stort problem, og det er viktig at myndighetene lytter til sektorens uttalelser. Likevel reagerer jeg på dagens belysning av problematikken.
Jeg frykter at negativiteten som bransjen selv skaper i kampen om økte ressurser, er nettopp det som vil redusere ansattes positivitet og yrkets status.
Det er heller ikke heldig at alt fremstår som negativt, slik noen grupper gir inntrykk av.
De siste dagenes uttalelser bærer preg av å «arrestere» egen bransje, mer enn å belyse faglig fakta. Det er ikke heldig med tanke på videre utvikling. Det er heller ikke heldig at alt fremstår som negativt, slik noen grupper gir inntrykk av.
I denne vanskelige tiden har jeg til gode å lese at andre bransjer arresterer sine egne. Ulike bransjer har ofte hatt gode argumenter mot myndigheter som har ført til at de har blitt møtt med løsninger for lengre overlevelse. I barnehagesektoren og fra Barnehageopprør-kandidater, som jeg respekterer, har jeg lest irettesettelser som utelukkende angriper egne kollegaer og deres engasjement. Eksempler på dette er innlegg som irettesetter de som deler kreative løsninger fra hjemmekontortilværelsen anklager om at de som strekker seg litt ekstra for barna, ødelegger muligheten for økt bemanning. I tillegg beskyldes de for å ødelegge statusen til det pedagogiske personalet.
Jeg er ikke enig! Vi har hundre argumenter vi kan gi myndighetene for å øke bemanningen. De argumentene handler om krav i barnehageloven, veiledning til rammeplanen og barns rettigheter, samt å se på bemanningen opp mot åpningstidene. Å legge vekt på dette er det eneste som ivaretar vår status i en viktig jobb. Påpeking av at noen har droppet pause, med påstand om at dette ødelegger både yrkets status og mulighet for økt bemanning, er uheldig. Er det slik at mange må droppe matpause på jobb, er dette et brudd på arbeidsmiljøloven, og det er i seg selv et bedre argument overfor myndighetene enn det irettesettelser av «egne» er.
Vi trenger ikke å rope mangel på «status», for vi jobber med fremtiden. De som ikke skjønner hvor viktig jobben vår er, må ta en runde med seg selv og egne verdier. Vi jobber med det som er viktigst for de aller fleste; nemlig barn!
Jeg frykter at vi ødelegger status i yrket hvis denne trenden fortsetter, altså med å gi ris til dem som står på i stedet for å klage. Dette handler ikke om bransjens feil, det handler om politisk feilaktig og «blind» styring.
Ta de som ikke responderer på behov og fremtid – i stedet for kollegaer som gjør sitt for mandatet som styrker oppgaven vi er satt ansvarlig for å gjøre; å gi barn omsorg!
De som ikke skjønner hvor viktig jobben vår er, må ta en runde med seg selv og egne verdier.
Ønsket om å stå samlet for økt bemanning vil nok raskere få forståelse og gi resultater fra myndigheter om vi greier å vise ekte samhold. La oss ta vare på alle som strekker seg for barna i et lønnet (håpløst) forhold, mens vi samtidig står på for noe bedre!
