«Skjult agenda i forslag til ny rammeplan for barnehagen»

Vi går mot spennende tider og det rører seg i barnehagefeltet, så i anledning barnehagedagen vil vi rette fokuset mot lek og læring i barnehagen. Fredag 11. mars 2016 kom ny stortingsmelding om barnehagen: Stortingsmelding 19 (2015–2016) "Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen" (KD 2016). Ett år senere, i løpet av mars måned, KD sier medio mars 2017, vil den nye rammeplanen bli fastsatt. Ny rammeplan har skapt enormt engasjement i barnehagefeltet og over 500 høringssvar er kommet inn. I forbindelse med ny rammeplan har vi undersøkt Meld. St. 19 "Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen", for å se nærmere på hvordan "lek" og "læring" fremstilles, og begrepenes plass og posisjon i Meld. St. 19.

Ved første lesning av teksten som helhet, ble det klart for oss at dokumentets underliggende mening var motstridende. Vi opplevde ikke samsvar mellom dokumentets tittel og innhold. Vi ser at argumentasjonen for lekens plass i barnehagen er svært tydelig og fremhevet i dokumentets innledning. Det blir konstatert at utvikling skal skje på barnets premisser og at en av barnehagens oppgaver er å stimulere til lek.

I innledningen skrives lek fram som barns grunnleggende læringsform: “Leken er barns grunnleggende læringsform og skal ha en fremtredende plass i barnehagen” (Meld. St. 19, 2016, s. 7). Som barnehagelærere og studenter på master i barnehagepedagogikk er vårt pedagogiske grunnsyn forankret i Rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2011). Rammeplanen peker på et helhetlig læringssyn hvor leken er representert sammen med omsorg, læring og danning. Et helhetlig syn på barns læring, utvikling og danning, der leken har en helt sentral plass, er i tråd med våre oppfatninger av god pedagogisk praksis.

Ved et raskt søk på begrepene "lek" og "læring" får vi inntrykk av hva Meld. St. 19 vektlegger når det kommer til barnehagens innhold. Selve begrepet "lek" opptrer 157 ganger i hele Meld. St. 19. Til sammenligning opptrer begrepet "læring" 344 ganger i hele meldingen. Tittelen til Meld. St. 19 peker på et likt forhold mellom lek og læring. Her kan vi se at ordet lek fremtrer før læring, men i videre lesning av dokumentet kan vi se tendenser til det motsatte, altså at læring nevnes i større grad før leken. Dette samsvarer ikke med overskriften til Meld. St. 19 som sier: "Tid for lek og læring", altså at innholdet i barnehagen vektlegges likt mellom lek og læring. Dette gjør at vi stiller oss kritiske til hvilke politiske visjoner som får gjennomslag og hvilke konsekvenser dette har for framtidens barnehager.

På bakgrunn av ordsøket har vi valgt ut noen av tallene for å visualisere innholdet i Meld. St. 19 som en lottorekke. Vi stiller spørsmål ved om det er dette som er barnas vinnerrekke slik forfatterne av Meld. St. 19 fremstiller det (inni ballen vises antallet for hvor mange ganger begrepet under er nevnt).

Skjult mening i teksten

Ved nærmere lesning av tekstens oppbygning og argumentasjon peker det mot at lek utelates i større grad enn læring, og hvordan forfatterne posisjonerer av begrepene lek og læring i forhold til hverandre. Dette illustreres ved å se nærmere på to tekstutdrag, ett fra Barnehageloven og ett fra Meld. St. 19:

• "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som allsidig utvikling" (Barnehageloven, § 1- 1).
• "Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste" (Meld. St. 19, 2016, s. 28).

Etter vårt skjønn, er det noe som er fraværende i Meld. St. 19. I §1.1 i Barnehageloven kan vi se at omsorg, lek, læring og danning er skrevet frem som grunnleggende for barns utvikling. Læring og danning er ikke skrevet frem som viktigere enn lek, men er derimot plassert bak omsorg og lek i opplistingen. At lekens plass i den norske barnehagetradisjonen er lovfestet, sier noe om lekens posisjon og betydning.

I tekstutdraget fra Meld. St. 19 er fenomenet lek utelatt. Der oppgis barnehagens oppgave å være en virksomhet som tilbyr barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø til barns beste (Meld. St. 19, 2016, s. 28). Dette er ikke tilfeldig, slik vi oppfatter det. Vi ser at forfatterne av Meld. St. 19 konstruerer en sannhet om kravene til barnehagene. Vi spør oss hva som vil skje med lekens betydning og posisjon i barnehagen, og hva som eventuelt vil erstatte den. Hva kan prege barnas hverdag dersom leken faller bort?

Vi mistenker at forfatterne i Meld. St. 19 har en skjult agenda i forhold til å skrive frem læring som viktigere enn lek. Det vi stiller oss spørrende til er hvorvidt barnas egen stemme blir hørt i den politiske debatten? Forfatterne av Meld. St. 19 henviser til studier som er gjort om barns trivsel i barnehagen, der det kommer frem at lek sees på som avgjørende for barna selv. Et tekstutdrag viser dette: "Barn uttrykker at lek og vennskap er det viktigste i barnehagen" (Meld. St. 19, 2016, s. 30). Vi foreslår at barnas opplevelse av barnehagens innhold skal tillegges vekt.

Med nytt blikk på Meld. St. 19

Med utgangspunkt i at vi mener å se tendenser til at læring vektlegges i større grad enn lek har vi latt oss rive med, bokstavelig talt, og visualisert hvordan begrepene lek og læring er vektlagt i Meld. St. 19. Vi skrev ut to eksemplarer av underkapittelet 4.1.1 slik at vi kunne konsentrere oss om kun lek i den ene av versjonene og kun læring i den andre av versjonene. En dekonstruksjon av meldingen har tydeliggjort lekens og læringens plassering i meldingen. Med nytt blikk på Meld. St. 19 ser vi den på følgende måte:                        

Vi stiller oss følgende spørsmål: Hvem er denne meldingen skrevet for? Hvordan skal denne meldingen sikre barnas innhold i barnehagen når leken så å si blir redusert? Hvem er den ment å ivareta?

I Meld. St. 19 beskriver forfatterne barnehagens samfunnsmandat, uten å ta med lek selv om lek er nevnt før læring i Barnehageloven §1 om formål. Her har forfatterne av Meld. St. 19 foretatt et kutt og vi mistenker at de har valgt bort lek bevisst. Vi vil argumentere for at forfatterne har valgt bort noe og det de står igjen med kan aldri representere det hele det var før dette kuttet. Med denne forståelsen som utgangspunkt kan det tenkes av forfatterne ønsker en slags re-tenkning rundt barnehagens samfunnsmandat og hva som er det viktigste innholdet i barnehagen. Vi stiller oss spørrende til om vi går en ny tid i møte og kanskje ser vi starten på re-tenkning rundt barnehagen som organisasjon.

• Arnhild Blystad, Elin Synnøve Nordberg, Maria Bendiksen Sandvik og Iselin Dagsdotter Sæterdal er masterstudenter i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Litteratur:

Barnehageloven. (2005) Lov om barnehager (barnehageloven). Hentet fra:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Meld. St. 19 (2015-2016). (2016). Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Rammeplan (2006). Rammeplan for barnehager. Hentet fra http://www.udir.no/Barnehage/rammeplan