Lærerne var lønnstapere i 2020
Her er snittlønna til lærerne

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har gitt ut de siste beregningene før lønnsoppgjøret. Der kommer det fram at de kommunalt ansatte hadde en lønnsvekst på 1,7 prosent i 2020. Det vil si at de ligger akkurat på rammen som ble satt av frontfaget i privat sektor i fjorårets lønnsoppgjør.

Men for lærerne er tallene langt dårligere. De undervisningsansatte i kommunene, som inkluderer lærere og ledere i grunnskoler og videregående, hadde en lønnsvekst på 1,2 prosent i fjor.

Noe av den lave lønnsveksten kan forklares med større bruk av vikarer og lærere uten godkjent utdanning under pandemien, noe som drar gjennomsnittslønna ned. Men selv om disse trekkes fra, ender lønnsveksten for undervisningsansatte likevel på lave 1,5 prosent.

– Våre medlemmer i staten og lærerne hadde altså en lønnsvekst på 1,5 prosent. Det er vi selvsagt ikke fornøyd med, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

Tallene provoserer også leder for Akademikerne Kari Sollien.

– Fjorårets oppgjør var svakt for hele offentlig sektor, men én gruppe skiller seg ut ved å være enda mer begredelig: De som jobber i skolen, sier hun til NTB.

Privat sektor dro i fra

De øvrige ansatte i kommunal sektor, utenom skolene, har hatt en langt høyere lønnsvekst på 1,9 prosent. Det er altså de undervisningsansatte som trekker det kommunale snittet ned til frontfagsrammen på 1,7 prosent.

I privat sektor sprengte de imidlertid rammen fra frontfagene. Lønnsveksten for industrien var på 2,2 prosent i fjor, mens finansansatte fikk 2,9 prosent mer i lønn.

Det betyr at lærerne var klare lønnstapere i fjor, både sammenlignet med privat sektor og med resten av kommunal sektor.

At privat sektor gikk langt utover rammen har provosert arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor før årets lønnsoppgjør. De har gått ut med krass kritikk av hvordan frontfagsmodellen praktiseres og mener det må endre seg.

– Vi møter arbeidsgivere i offentlig sektor som forholder seg til rammen industrien setter som et absolutt tak. Dette må ta slutt. Vi må ha et handlingsrom til reelle forhandlinger, sier Lied.

Hun understreker at arbeidsgiverne i offentlig sektor også må kunne bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere nøkkelpersonell.

– Ingen er tjent med at vi ikke klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til store velferdsyrker. Privat sektor er helt avhengig av det. Under pandemien har vi sett hvor avhengig privat og offentlig sektor er av hverandre, sier Lied.

Lærerne har ligget bak i årevis

I den nye rapporten fra TBU viser de lønnsveksten for de forskjellige sektorene hvert år siden 2011. Slik ser den ut.

Mens undervisningsansatte har hatt en total lønnsvekst på 12,4 prosent i perioden 2015-2020, så har lønningene til de øvrige ansatte i kommunesektoren økt med 14,5 prosent.

Ingen andre grupper har hatt så liten lønnsvekst som de undervisningsansatte de siste årene. Finansansatte ligger på topp med en lønnsutvikling på totalt 16,8 prosent gjennom disse årene.

TBU-rapporten inneholder også en oversikt over gjennomsnittslønn i utvalgte yrker, blant dem lærere i skoler og barnehager.

I TBSK-rapporten, som spesifikt ser på kommunesektoren, er det også gitt gjennomsnittslønn ned på stillingsnivå for undervisningsansatte i kommunene.

Utvalg: Lærerne sakker akterut

Før fjorårets lønnsoppgjør kom også resultatene fra et partssammensatt utvalg som så på hvordan lønnsutviklingen har vært for lærere kontra andre yrkesgrupper i kommunen helt siden 2004.

Resultatene viste at lærerne har hatt en samlet lønnsvekst på 62,8 prosent i perioden 2004-2019, mens sammenlignbare yrkesgrupper i kommunene har hatt en vekst på 76,8 prosent.

Lærerne henger altså etter i lønnsutviklingen, noe som har fått Utdanningsforbundet til å kreve at skjevheten rettes opp i lønnsoppgjørene framover.

– Dette mellomoppgjøret må sikre klar kjøpekraftforbedring, og resultatet i offentlig sektor må om nødvendig bli bedre enn frontfagsramma, sa nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, til NTB tidligere denne uka.

– Det er selvsagt fint med gode ord og applaus slik vanlige folk har gitt både lærere og sykepleiere. Men arbeidsgiverne må forstå at denne anerkjennelsen også må vises på lønnsslippen. Det er rimelig, rettferdig og på høy tid. Derfor har vi utfordret praktiseringen av frontfaget, sa Skyvulstad og viste til at praksis i offentlig sektor er å holde seg til rammen som blir fastsatt for industrien.

– Må legge noe på forhandlingsbordet

Fafo-forsker Bård Jordfald har imidlertid lite tro på noe særskilt lønnsløft for lærerne i årets oppgjør.

– Jeg tror det er like vanskelig for dem å oppnå mer, som for alle andre grupper å oppnå mer, i en tid da reallønnsvekst er nesten fraværende. Vil man oppnå mer enn andre må man nok legge noe på forhandlingsbordet som arbeidsgiver er villig til å betale mer for, sa Jordfald tidligere denne uka.