Utdanningsnytt retter:
Feil bruk av tall i sak om kommuneøkonomi
I en sak i Utdanningsnytt 27. januar ytret Utdanningforbundets leder bekymring for at skolesektoren blir nedprioritert i kommunenes budsjetter. Men tallene forbundet baserte seg på var feil.
I et intervju med Utdanningsnytt 27. januar sa Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, at de er bekymret for den økonomiske situasjonen i mange kommuner. Utdanningsnytt har avpublisert denne artikkelen ettersom tallgrunnlaget i saken ikke ga et riktig bilde.
Noe av bakgrunnen for intervjuet var en gjennomgang Utdanningsforbundet hadde gjort av noen av regnskapstallene til kommunene for 2015-2022. Tallene var hentet fra Kostra, en statistikkbank for kommunesektoren i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB). Her hadde forbundet sammenlignet utviklingen i de forskjellige kommunegruppene, som er grupperinger SSB lager av sammenlignbare kommuner (Kostra-grupper).
Oversikten utarbeidet av Utdanningsforbundet viste at rundt halvparten av disse kommunegruppene brukte mindre penger per elev i 2022, sammenlignet med i 2019 og tidligere år. Tallene var prisjustert til 2022-verdi.
Problemet er at kommunereformen i 2020 førte til såpass store endringer i Kostra-gruppene og tallmaterialet, at det ikke er anbefalt å sammenligne regnskapstall på Kostra-gruppenivå fra før og etter 2020.
Utdanningsnytt har vært i kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) som opplyser at de ikke anbefaler å sammenligne regnskapsdata før og etter tidsseriebruddet i 2020.
Basert på gjennomgangen fra Utdanningsforbundet hadde Utdanningsnytt en overskrift og ingress i saken 27. januar om at skolesektoren nedprioriteres, og at kommunene bruker mindre av inntektene på skole enn før. Dette er ikke riktig. Tallene på landsbasis viser heller en motsatt utvikling, hvor kommunene brukte litt mer penger per elev i 2022 enn tidligere år (med unntak av en svak nedgang fra 2021 til 2022, noe som kan ha vært påvirket av pandemiårene 2020/2021).
