Nå kan barnehagelærerne få videreutdanning

Barnehagelærere som ønsker å ta mer utdanning, kan få muligheten allerede fra høsten. Regjeringen har satt av flere hundre millioner til etter- og videreutdanning.

For første gang kan barnehagelærere søke om statlige penger for å ta videreutdanning etter at de har begynt å jobbe. Det gjelder også ansatte med barnefaglig høyere utdanning som arbeider i barnehagen. Tidligere har kompetansepengene som regjeringen har satt av, stort sett gått til å utdanne nye barnehagelærere, ikke til de som allerede er i barnehagen. Søknadsfristen er 15. april. Over 500 søkere kan få søknaden innvilget.

Oppstart fra høsten

Barnehagelærerne kan starte videreutdanningen allerede fra høsten. Fagene du kan ta for studieåret 2016 til 2017, er språkutvikling og språklæring i barnehagen, naturfag og matte i barnehagen, læringsmiljø og pedagogisk ledelse. Studietilbudene finnes ved 14 universitet og høgskoler i Norge.

– Målet er å få enda høyere kvalitet i barnehagen. En viktig måte å få det til på er å gi ansatte faglige påfyll, på samme måte som i skolen. Målet på sikt er at barnehagelærerne skal ha samme mulighet for etter- og videreutdanning som lærere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til utdanningsnytt.no.

– Hvordan skal dere sikre at rett barnehage får rett kompetanse?

– Her må vi stole på barnehageeierne, og at de har et godt og tett samarbeid med de ansatte og klarer å lage gode systemer for å gi det faglige påfyllet som trengs, sier kunnskapsministeren. Han sier regjeringen nå gir mye penger til videreutdanning.

– Men det er sikkert ikke nok, så vi må videreføre etter- og videreutdanning også etter dette året, sier Isaksen.

Støtte til vikar

Kommuner og barnehageeier kan søke om tilretteleggingsmidler for ansatte som skal ta videreutdanning. Disse pengene skal komme den barnehageansatte til gode og kan brukes til for eksempel å dekke vikarutgifter, studiemateriell, semesteravgift og utgifter til reise og opphold på studiesamlinger.

Regjeringen har satt av 100 millioner kroner til dette for studieåret 2016/2017 – fordelt på rundt 2000 barnehageansatte.

Penger til deltidsstudier

I tillegg vil det være mulig for barnehageeier og kommuner å søke om tilretteleggingsmidler for ansatte som ønsker å ta, eller er tatt opp i studier som arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), barnehagelærerutdanning på deltid, veilederutdanning for barnehagelærere, videreutdanning for praksislærere og tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB). Fra høsten får også 450 styrere studieplass på lederutdanning.

– Til nå har vi brukt penger til å utdanne nye barnehagelærere. Vi skal fortsatt ha ABLU, men vi vil ha mer faglig etter- og videreutdanning og lederutdanning i barnehagen, sier kunnskapsministeren.

Penger til realfag- og lesesatsing

I 2016 skal regjeringen bruke 410 millioner kroner på kompetanse og kvalitetstiltak i barnehager. Det er mer enn en dobling på tre år, ifølge statsråden. Pengene skal i stor grad brukes på etter- og videreutdanningstilbud til barnehageansatte. 90 millioner av totalsummen er fordelt til Fylkesmannen.

Disse pengene skal brukes til ulike strategier som realfagstrategien, lese- og skrivestrategien Språkløyper og Djupedal-oppfølgning. Barnehageeierne søker selv om å få en del av denne potten.

Må brukes riktig

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) hadde helst sett at pengene som skal gå til etter- og videreutdanning av barnehagelærere var en del av grunnfinansieringen til barnehagene, men forstår at regjeringen ønsker en statlig styring.

– Vi er positiv til at det brukes penger på etterutdanning, men de må brukes rett. Det må ikke bli slik at andre skal fortelle hva barnehagene har bruk for, men barnehageeierne må si hva de trenger, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL. Både private og kommunale barnehager må, ifølge Olsen, finne ut hva slags kompetanse de mangler for å klare målene i rammeplanen og følge samfunnsmandatet. Han sier utdanningen som tas må være systematisk og planmessig.

Vil være tett på prosessen

– Vi har lenge sagt at barnehagene som en del av kompetansestrukturen, bør dokumentere at de har kompetanse på språk, realfag, relasjoner, mobbing og andre viktige fagområder. Det betyr at dersom en med særskilt kompetanse på realfag slutter, må personen erstattes med en med samme kompetanse, sier PBL-direktøren.

Han mener også utdanningsmiljøene må kommunisere med sektoren, slik at de lager studietilbud sektoren har bruk for. PBL kommer til å følge gjennomføringen av tiltakene tett.

– Barnehagene bør begrunne hvorfor de skal få penger, slik at det ikke blir de som er best til å skrive søknader, men de som har størst behov som får penger, sier Olsen.

Les mer på udir.no her