Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage i 2022
På lønnstoppen i skolesektoren ligger rektorene, som nå har passert 850 000 kroner i gjennomsnittslønn. Adjunktene med tillegg er den største gruppen, de har nå en snittlønn på 636.000 kroner.
Denne saken viser lønnsstatistikk for 2022 - er du ute etter 2023-lønningene, finner du dem her.
20. april starter lønnsoppgjøret for kommunesektoren. Fjorårets lange lærerstreik, som endte i tvungen lønnsnemnd, ligger som en skygge over årets oppgjør.
Gjennom de siste årene har lærerne hatt dårligere lønnsutvikling enn andre yrkesgrupper, og frustrasjonen ligger tykt utenpå mange lærere på landets lærerværelser. Avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda i februar gjorde lærerne til lønnstapere nok en gang, og mye av skytset for at det har blitt sånn rettes mot KS som forhandler på vegne av kommunene.
– De ber jo bare om en ny streik. Samtidig frykter jeg at mange lærere nå tenker «drit i det, jeg slutter heller». Da kan vi få en nasjonal lærerkrise, og det får KS og politikerne stå ansvarlige for, sa lærer og tillitsvalgt ved Kvaløysletta ungdomsskole i Tromsø, Lisa Eidesen, etter kjennelsen i Rikslønnsnemnda.
KS har på sin side vært opptatt av å formidle at lærerne får de samme sentrale lønnstilleggene som andre i kommunesektoren med like lang utdanning, og at lærerne tross alt er blant yrkesgruppene med høyest lønn i kommunene.
Utdanningsforbundet peker på at det er helt naturlig at lærerne har høyest lønn ettersom de er blant yrkesgruppene med lengst utdanning. De understreker at en ansatt med mer enn fire års høyere utdanning, som lærerne, i snitt tjener 300 000 kroner mer i året hvis de jobber i det private i industrisektoren.
Men hvordan er egentlig snittlønna til lærerne?
Slik er snittlønna
I forhandlingene er alltid tallgrunnlaget fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) viktig. Tallene for fjoråret kom i februar.
Her finner man også oversikt over gjennomsnittslønna til ansatte i kommunesektoren, inkludert lærere i skoler og barnehager.
Gjennomsnittslønna må ikke forveksles med det som er garantilønna etter lønnstabellen, ettersom den viser minstelønn ved forskjellige ansiennitetstrinn. Minstelønna inkluderer ikke faste og variable tillegg, noe den totale snittlønna i tabellen over gjør.
Laveste og høyeste sats for minstelønn/garantilønn er som følger fra 1. januar 2023:
Hvorfor er snittlønna så høy?
Den totale gjennomsnittslønna i flere av stillingsgruppene er høyere enn ved maks ansiennitet i lønnstabellen. Hvorfor er det sånn?
Årsaken er todelt. En stor andel av lærerne har maks ansiennitet. For adjunkter med tilleggsutdanning har rundt 70 prosent maks ansiennitet på 16 år. Mange lærere har også flere funksjonstillegg, for eksempel kontaktlærertillegg, som kommer oppå grunnlønna. Begge disse faktorene dytter gjennomsnittet opp.
I tillegg er det slik at lønnstabellen oppgir en minstelønn, og lærere kan ha høyere grunnlønn enn minstelønna.
Lektordobling
Adjunkter med tilleggsutdanning er den klart største lærergruppen i skolene.
Mens antallet adjunkter er på god vei nedover, har lektorgruppen nær doblet seg på bare fem år. Den utviklingen vil bare forsterkes i årene som kommer, ettersom lærerutdanningen har blitt femårig.
Denne utviklingen vil også påvirke lønnsstatistikken, ettersom lektorer og masterutdannede har en høyere startlønn. Dette kan bidra til å dra opp snittlønnen for lærergruppen som helhet.
