Vi må kunne klemme på, blåse på og trøste dem

Det er nå klart at regjeringen vil åpne barnehagene for fullt igjen fra 20.4. Mange har hatt sterke meninger om dette på forhånd. Noen ut fra samfunnsøkonomiske perspektiver, noen fra barnets perspektiv og andre ut fra smitte- og helseperspektiver. Barnehagefolk er lojale mot staten og eierne sine og er vant med å snu seg rundt når endringer skjer fort.

Vi er mer opptatt av å gjøre det beste for barna ut fra det vi har av ressurser enn å si fra om det som ikke er godt nok. Jeg tviler derfor ikke på at barnehagene gjør så godt de kan når vi åpner igjen. Det skal komme nasjonale retningslinjer i forkant av åpningen og jeg håper Utdanningsforbundet og andre barnehagefolk er sterke og tydelige i kravene til hvordan vi kan gjøre barnehagene koronatrygge nok.

Barn kan bli hentet ute

Og det er viktig å trygge både ansatte, barn og foreldre, samtidig som vi skal ta smittevern på alvor. Ifølge Folkehelseinstituttet er det få dokumenterte tilfeller av smitte fra barn, men de understreker også at grunnlaget er mangelfullt siden mange skoler og barnehager i de ulike landene ble stengt tidlig. I ekspertrapporten som ble utarbeidet i forkant av beslutningen heter det at hygienetiltak, isolering av syke samt kontaktreduserende tiltak må til for å kunne åpne barnehagene. Hvordan kan vi få det til?

Det mest opplagte er selvfølgelig god opplæring i smittevern, samt lav terskel for at barn og ansatte holder seg hjemme ved symptomer. Det betyr at utvidet rett til sykedager samt sykt barn-dager fortsetter slik at ikke foreldre presser på for å få syke barn i barnehagen for å unngå trekk i lønn. Det er også viktig at vi alle er klar over at smitte vil skje og at tiltakene vi har ikke er for å beskytte den enkelte, men for at ikke for mange skal bli syke samtidig. Personalet må ikke være redde for å ta på barna, for vi kan ikke lage gode, trygge barnehager for barn uten å kunne ta i dem. Vi må kunne klemme på, blåse på og trøste dem!

Noen kontaktreduserende tiltak vil handle om voksne som jobber eller av andre grunner er innom barnehagen, f.eks. foreldre. Men voksne kan (i stor grad) instrueres og det er mulig å lage rutiner som ikke innebærer at foreldre er lenge i barnehagen når barna kommer og går. Så lenge været er ok kan barna være ferdig kledd hjemme og komme rett ut, og bli hentet mens de er ute. Forhåpentligvis får vi en vår og sommer med fint vær, men landsdelene er ulike og i tillegg vil det nok være behov for tiltak til høsten og vinteren også og utebarnehage er ikke gjennomførbart for alle steder hele året.

Like viktig som den direkte smitten er det viktig å ta høyde for den indirekte smitten, den som sprer seg fordi viruset kan leve lenge på diverse overflater, inkludert klær, hud og hår. Barna kan dermed lett få med seg smitte utenfra og ta med inn i barnehagen slik at andre barn tar den med hjem på klær e.l. Og her kommer den virkelig store utfordringen for barnehager: Hvordan skal vi hindre små barn i å ta på hverandre? Det er jo deres natur å være fysiske sammen? Og jo yngre de er, jo mer fysisk nærhet trenger de også fra voksne. I noen grad kan vi snakke med de eldste om avstandsregler i lek, ta bort noen leker som er særlig utsatt for smitte og vaske hender ofte, men det vil likevel være mange smittepunkter tilbake. Og for all del: Leker må vi faktisk ha for å minske risikoen for store grupper barn som leker herje og boltrelek med hverandre.

Gruppedeling

Det finnes noen grep vi kan ta for å gjøre smittemulighetene færre og redusere kontakten. Felles for dem er forsterket bemanning. Vanligvis må personalet i barnehagen ha med barn i matlaging, rydding og rengjøring og vi tar med flere barn på badet og i garderoben for å få dagene til å gå rundt. Dette er ikke anbefalt under korona og vi trenger derfor ekstra bemanning som kan drive praktisk arbeid og rengjøring av kontaktpunkter og leker flere ganger for dagen.

Handal: – Det blir en utfordring å ivareta smittevern i barnehager

Aktiviteter i små grupper er også helt avgjørende for å kunne begrense smitte og smittekjeder. Det gjelder alt fra lek til måltider. Det er ulike løsninger i barnehagene. Mange barnehager har ikke bordløsninger som gjør at alle kan sitte sammen uten at de sitter tett, og det er heller ikke personale nok til at de kan dele seg mer. Derfor trengs det flere ansatte slik at noen kan spise ute eller de kan spise i puljer.

Det samme gjelder i lek og aktivitet. Med dagens bemanningsnorm er det kun kort tid i løpet av dagen det er en ansatt per seks barn med de over tre år eller en per tre med de under tre år, og det betyr at det er lite mulighet til å reelt ha små grupper sysselsatt for å unngå «mingling» og at store grupper leker sammen. Skal gruppedeling være en reell mulighet må det være ansatte som kan være hjelpere når noen må skifte bleie eller ha plaster. Det vil også være vesentlig at man har mulighet til å dele barnehagegruppen slik at noen kan være ute mens andre er inne.

Arealnormen i barnehagen er 4 kvadratmeter per barn, og med møbler etc. sier det seg selv at det ikke er tilstrekkelig areal inne til at alle kan være inne og samtidig ha avstand til hverandre. Mitt forslag til bemanning er én ansatt per fire barn over tre år og én ansatt per to for de under tre år, i tillegg til den som skal gjøre rent og lage mat og andre gjøremål. Da vil vi i større grad også kunne oppfylle de helsefaglige rådene om at det ikke skal være større grupper enn 5 samlet og hver gruppe kan være mest for seg selv. De kan variere mellom å være ute og inne, på lekeplassen og på tur og spise måltider på passende areal. Ved bruk av lettvegger, halvvegger, gjerder o.l. kan man lage oppdelinger av store rom ved behov.

Det er veldig viktig med vikarer

Det ideelle hadde også vært å øke arealnormen. Gjennom det ville vi sikret at det ville være færre både små og store mennesker som hadde kontakt med hverandre. Tilleggsarealer kunne vært andre typer ledige lokaler, brakker eller paviljonger utenfor barnehagens område, helst for de større barna. Jeg tror vi lettere kan tåle ikke ideelle lokaler enn ikke ideelle gruppestørrelser og bemanningssituasjoner en periode, f.eks. det neste barnehageåret.

Noen har tatt til orde for at barnehager en tid fremover må være mer «pass» enn pedagogisk tilbud. Jeg mener det er helt motsatt: Det er viktigere enn noen gang at det er et pedagogisk tilbud som kan møte det enkelte barnet der det er. Barna kan ha mange følelser og opplevelser de trenger god mulighet til å bearbeide og tilstedeværende voksne med god tid er derfor veldig viktig. Dette er særlig viktig for de sårbare barna som politikere og andre har vist en rørende omsorg for i disse dager. I tillegg er det viktig med god planlegging av aktiviteter og lek som gir rom for glede og godt samspill uten at det fører til unødvendig mye risiko for smitteoverføring. Dette innebærer både at det er viktig med tid til planlegging og dokumentasjon, men også til veiledning og samarbeid mellom de ansatte. Og at det er veldig viktig med vikarer, skal vi ta vare på både barn og smittevern krever det nok hender!

Ja, dette koster penger. Men det koster også å stenge barnehagene, og dette er nok billigere i lengden. Det er mange som er permitterte for tiden, jeg tror derfor også det er arbeidskraft nok. Å åpne barnehagene uten tiltak for å få mindre grupper og mer mulighet til smittevern vil lett føre til utrygghet. Jeg tror at særlig for ansatte i samfunnskritiske stillinger vil det skape uro for om de står i større fare for å bli smittet og for å smitte andre nå, og det siste vi trenger er vel at de ikke skal våge å sende barna i barnehagen?

Denne må du lese!

Debatt: Dersom barn har rett til den samme beskyttelsen som voksne, bør debatten belyse hvordan barnehagene kan tilby et like trygt og smittevernfaglig godt tilbud som voksne har i sin hverdag.