Mener det er gunstig å splitte skolelærere og barnehagelærere i lønnskampen

6.-9. november er det landsmøte i Utdanningsforbundet. Der ønsker sentralstyret i organisasjonen å diskutere «nye tariffpolitiske virkemidler» i lønnskampen.

De mener det er på tide å utrede om lærerne i skolen skal skilles ut i et eget kapittel eller egen tariffavtale i kommunesektoren. 

I dag ligger lærerne og barnehagelærerne i samme lønnssystem som de andre store gruppene med høyere utdanning i kommunal sektor, som blant annet sykepleiere, logopeder, fysioterapeuter og sosionomer. 

Mange av disse er samlet under  «stillinger med krav om 3-årig universitets- og høgskole-utdanning» i lønnssystemet. Her ligger også barnehagelærerne.

Mens nesten samtlige lærere i skolen er plassert i en av de fire andre lønnsgruppene, som krever 4, 5 eller seks år med høyere utdanning. 

Arbeidsgiver KS har ofte ønsket å prioritere helsearbeidere, som sykepleiere, i lønnsforhandlingene. De har derfor prioritert mer av lønnspotten til gruppen med treårig høyere utdanning, hvor svært få av skolelærerne befinner seg. Mens barnehagelærerne er i denne gruppen og har derfor kommet nokså godt ut av oppgjørene.

Derfor har spørsmålet kommet opp:   Vil det kunne gi mer uttelling i lønnsoppgjørene om lærerne i skolen skilles ut fra resten i et helt eget lønnskapittel? Da vil lærerne i skolen forhandle separat fra resten av gruppene. 

– Avhengig av å få kontroll

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, understreker at sentralstyret ikke har tatt stilling til om de ønsker et eget kapittel eller egen tariffavtale for lærere i skoleverket.

– Bakgrunnen for denne saken er at sentralstyret mener det må vurderes nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe mindrelønnsutviklingen for undervisningsgruppene i skoleverket, skriver Handal i en e-post.

Han viser til at sentralstyret mener organisasjonen trenger et større handlingsrom og flere handlingsalternativer for å vinne fram i lønnsoppgjørene.

– Om et eget kapittel eller egen tariffavtale for lærere i skoleverket er riktig vei å gå, vil først besluttes etter en grundig utredning og er således ikke en del av det som ligger i sentralstyrets innstilling til vedtak i denne saken, skriver Handal.

I selve innstillingen til vedtak om hva som skal inn i Utdanningsforbundets politiske dokument er det kun lagt til en setning om at det må «vurderes nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe mindrelønnsutviklingen for undervisningsgruppene i skoleverket».

Men i sakspapirene står sentralstyrets vurdering i saken, og der er det tydelig at det ledende organet i Utdanningsforbundet mener en splitting vil kunne være gunstig: «Sentralstyret mener at to separate kapitler eller ulike HTA, for henholdsvis skole og barnehage, vil gi organisasjonen mulighet til å prioritere både barnehagelærere og lærere i skolen, på en bedre måte enn innenfor dagens system.» 

– Hvor realistisk er det å få KS med på å skille ut lærerne i et eget kapittel?

– Det er det for tidlig å si noe om, svarer Handal.

– Vil utfordre tanken om én profesjon

På flere av fylkesårsmøtene tidligere i vår var det imidlertid skepsis å spore til å skille ut lærerne i skolen.

– Vi har jobbet mye for å etablere tankegangen om én profesjon. Vi mener dette vil utfordre den profesjonstanken, sa Lars Kristian Waale, fylkesleder i Utdanningsforbundet Vestfold, hvor de stemte imot å splitte gruppene.

Heller ikke på fylkesårsmøtet i Trøndelag var det noe begeistring for tanken om et eget lønnskapittel for lærerne i skolen.

– Jeg vil at barnehagelærerne skal være i samme tariffområde som andre lærere, det mener jeg virker samlende for hele forbundet, sa Eskil Opdal fra talerstolen på Hell i Trøndelag på deres fylkesårsmøte.

For mange er spørsmålet hva som vil skje med barnehagelærerne, hvis lærerne i skolen forsvinner ut i separate lønnsforhandlinger?

Kamp om lønn for mer utdanning

Selv om barnehagelærerne isolert sett har hatt nokså god prosentvis uttelling i lønnsoppgjørene de siste årene, får de fortsatt ikke lønnsmessig uttelling for å ta mer utdannelse.

Dette har ført til økende frustrasjon blant mange barnehagelærere, hvor stadig flere tar masterutdanning eller annen videreutdanning.

Årsaken til at barnehagelærerne har hatt god lønnsutvikling, handler blant annet om at de har haiket med sykepleierne, som har vært prioritert fra KS sin side i oppgjørene. Disse ligger nemlig i samme gruppe, ansatte med treårig høyere utdanning.

Sentralstyret mener en oppsplitting vil være fordelaktig også for barnehagelærerne.

Det begrunner de blant annet med at barnehagelærerne da vil slippe å bli «offer» for lærernes kamp om å hente igjen en mindrelønnsutvikling, noe som vil påvirke forhandlingene de kommende årene.

Slippe å streike for lærerne

Sentralstyret peker også på at barnehagelærerne da slipper å bli trukket inn i streik på skolelærernes vegne, noe som kan slå negativt ut for barnehagelærerne. Etter streiken i 2022 ble for eksempel virkningstidspunktet for lønnsøkningen skjøvet til sent på året etter avgjørelsen i tvungen lønnsnemnd, noe som gjorde at barnehagelærerne tapte penger på å streike for lærerne i skolen.

Sentralstyret argumenterer også for at det kan være enklere å få på plass et system som gir uttelling for kompetanse for barnehagelærerne, dersom det kan gjøres uavhengig av systemet for lærerne i skolen.

I sin vurdering skriver de: «De ulike yrkesgruppene med krav om bachelorutdanning har en felles lønnspolitisk interesse av å utvikle et eget system for lønn for tilleggsutdanning og masterutdanning. Denne fellesinteressen kan gi større kraft opp mot arbeidsgiver. Dette potensialet er det vanskeligere å hente ut når man må passe på å ikke svekke lærernes kompetanselønnssystem.»

Samtidig peker de på at det også har fått positive konsekvenser for barnehagelærerne å være i samme tariffavtale som lærerne i skolen fordi man har fått harmonisert lønnsnivået for lærere i barnehage og skole basert på utdanningslengde.

«Dette har imidlertid gått på bekostning av lønnsveksten og lønnsnivået for lærere i skolen,» ifølge sentralstyret.

Får ikke gjennomslag

Steffen Handal peker på at det allerede er vedtatt politikk i organisasjonen at lønnsnivået for både lærere i barnehage og skole er for lavt sammenliknet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå.

– I barnehagen har lønnsutviklingen vært bedre de siste årene, men uttelling for etter- og videreutdanning er for dårlig og for tilfeldig, skriver Handal.

I de siste tariffoppgjørene har Unio krevd at det innføres masterkoder for barnehagelærere.

– Men uten at KS har møtt oss på dette. Med stadig flere barnehagelærere med masterutdanning vil det være viktig å holde fortsatt trykk på dette og få på plass et system som gir uttelling for etter- og videreutdanning. Et slikt system må imidlertid tilpasses barnehagens egenart og behov, det betyr at å «kopiere» systemet som er tilpasset skoleverket ikke må forstås som en optimal løsning, skriver Handal.

Nye virkemidler

I sin innstilling til vedtak ønsker sentralstyret følgende formuleringer i Utdanningsforbundets politiske dokument «Vi utdanner Norge», hvor det er den aller siste setningen som er det nye de ønsker å få vedtatt på landsmøtet:

«Lønnsnivået for lærere i barnehage og skole er for lavt sammenliknet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. I barnehagen har lønnsutviklingen vært bedre de siste årene, men uttelling for etter- og videreutdanning må styrkes. Lærerne i skoleverket har gjennom mange år hatt svakere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og det har ført til et lavt lønnsnivå. Det må derfor vurderes nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe mindrelønnsutviklingen for undervisningsgruppene i skoleverket.»

Her finner du sakspapirene til landsmøtet, hvor man kan lese bakgrunn og vurderingene i saken.

Oppdatering 10. november 2023:

Slik ble vedtaket etter debatt og endringer:

«Lønnsnivået for lærere i barnehage og skole er for lavt sammenliknet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. I barnehagen må uttelling for videreutdanning formaliseres og styrkes. Lærerne i skoleverket har gjennom mange år hatt svakere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og det har ført til et lavt lønnsnivå. Det må derfor utredes og vurderes nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe mindrelønnsutviklingen for undervisningsgruppene i skoleverket, og for å stoppe kompetanseflukten fra barnehagene. Eventuelle nye tariffpolitiske virkemidler skal forankres i organisasjonen før de tas i bruk.»