Jon Øigarden var en «klatremus» i barnehagen

– Vi løp mye rundt både inne og ute i barnehagen. Vi klatret opp og sprang rundt på taket, men da fikk vi kjeft fra de voksne, sier skuespiller Jon Øigarden.

I den siste tiden har han vært aktuell som hardtslående journalist i serien Mammon på NRK.

Sandbakken barnehage på Tonsenhagen i Oslo var den siste av flere barnehager han gikk i, og den han har flest minner fra.

Byttet brødskiver

Dagen er grå, snøen som falt for noen dager siden er i ferd med å regne bort. Jon Øigarden kommer med spenstige skritt inn på kafeen i Ullevål Hageby, hilser til venstre og høyre, og setter seg ned.

– Det første som faller ned i hodet mitt fra tiden i barnehagen er hvordan vi byttet brødskiver. Ha-på og prim stod høyt i kurs på byttebørsen. Jeg var særlig opptatt av Ha-på. Det var også noe krangel om de kuleste symbolene i garderoben. Jeg ønsket meg traktor, husker jeg.

Ingen skuespillerspire

– Jeg hadde ingen dårlige opplevelser i barnehagen, og lederen var kjempesnill. Det mest dramatiske som skjedde var vel at jeg satte tunga fast på gjerdet på en kald dag. Og så var det noen oppfinnsomme sjeler som stappet hoppetauene med sand, og svingte dem rundt. Ble du truffet, var det skikkelig vondt, minnes skuespilleren.

I avdelingen for vitenskapelig kunnskap ervervet i barnehagen, gjorde det inntrykk da de stakk en pinne inn i en agurk, og fulgte med på hvordan den skrumpet inn. Agurk inneholder som kjent for mange 97 prosent vann.

Øigarden mener at han ikke var noen skuespillerspire i barnehagen. Den siden ved ham kom frem på videregående, da han ble med i skolerevyen.

– Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg ble skuespiller. Samtidig er det noe som heter teft. Jeg kunne aldri blitt en god fotballspiller, for eksempel. Noen har ballteft, andre har det ikke, sier Øigarden.

Liker mangfold i jobben

I det siste har det vært Mammon vi assosierer ham med, men skuespilleren har en allsidig karrière. Han har jobbet som standupkomiker og spilt i komiserien Lyckliga gatan. I TV-serien Berlinerpoplene måtte han gråte mye i rollen som den homofile Erlend. Akkurat det å gråte falt ikke lett for Øigarden. På Nationaltheatret spilte han Romeo i Romeo og Julie av Shakespeare.

I TV-serien Halvbroren var han faren til Barnum, hovedpersonen. En merkelig figur, som fikk litt kritikk fordi han ikke helt behersket dialekten fra Lofot-øya Røst. Men Barnums far var en fargerik og mystisk skikkelse, akkurat slik han er beskrevet i boka Halvbroren av Lars Saabye Christensen, som TV-serien bygger på.

– Jeg er opptatt av mangfoldet, og jeg liker godt å ha veldig forskjellige roller. Skuespillere er forskjellige akkurat som folk flest. Jeg er ikke noen lavenergitype.

Følger magefølelsen

Skuespilleren kaller seg heller en høyenergitype.

– Jeg liker å spille under tøffe omstendigheter. Magefølelsen er viktig for meg, og pulsen i det jeg spiller. For meg er det viktig å være så godt forberedt at jeg kan improvisere. Jeg synes resultatet virker mer intuitivt og ekte da. Du kan gjerne si at jeg stoler på kompasset mitt.

Øigarden synes rollen i Mammon passet ham bra. Stykket var plot-drevet, slik at han kunne bygge ut sin egen figur til en viss grad selv. Ikke slik det var i Halvbroren, hvor rollen var mer karakterdrevet, og bygget ut i manuskriptet.

– I Mammon er jeg en actionfyr, politisk kommentator i VG. Situasjonene i serien er ekstreme, det er et drap i hver episode. Rollefiguren Peter som jeg spiller reiser seg opp og børster støvet av seg som om ingenting har skjedd etter utallige voldsepisoder. Selv ville jeg jo blitt sengeliggende etter all julingen. Samtidig er Mammon et univers som liksom skal være sant, og menneskene skal være troverdige. Det er jo en form for underholdning, sier Øigarden.

Egne barn i barnehagen

Vi pakker sammen på kafeen, og rusler i snøsørpa til nærmeste barnehage for å fotografere skuespilleren. Øigarden klatrer lekende lett opp i et av trærne. Han smiler, et alvorlig, halvsmil, denne karen har stått foran kamera før.

Alle de tre barna til Jon Øigarden har gått i barnehage. Det har vært en positiv erfaring.

– Barnehagen har en viktig funksjon. Den er med på å oppdra ungene våre. De har et pedagogisk opplegg, og det funker. De gir barna trygge rammer, hvor de kan leke og lære. Jeg er ikke den typen som blander meg, jeg stoler på at de gjør jobben sin. To ganger har jeg bedt om hjelp, en gang i forbindelse med påkledning i en periode hvor bare det å ta på en sokk ble et helvete hver dag. Ære være de som velger å jobbe i barnehage. De må takle hylende og skrikende unger, det hadde ikke jeg klart! sier skuespiller Øigarden, hopper ned fra treet og spurter videre til nye oppdrag.