Unison motstand mot plikt til språkvurdering, men to høringssvar tar til motmæle

Regjeringens forslag om å endre barnehageloven og innføre plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, møter kraftig motstand fra et samlet fagmiljø.

Over 300 høringsuttalelser er sendt innen fristen 26. februar. Blant motstanderne av å lovfeste plikt til språkvurdering, finner vi blant annet Utdanningsforbundet, KS, Private barnehagers landsforbund, Barnehagelærernettverket i Fagforbundet, Virke, Skolelederforbundet, seks forskere som uttaler seg samlet, Redd barna og Unicef.

Aksjonsgruppen Barnehageopprøret, ser på forslaget om språkvurdering som en omkamp om innføring av språkkartlegging. De er forslagets argeste motstandere.

Også juridisk er forslaget problematisk mener Rettspolitisk forening.

De er bekymret for at forslaget vil innebære en innskrenkning av barnehageansattes autonomi i utøvelsen av deres profesjon, samt at endringen vil være et ledd i en utvikling der barnehagen nærmer seg skolens praksis med kartlegging og målstyring. De peker også på at kommunene må innhente tillatelse fra foreldre til vurdering av barn som ikke går i barnehage, noe som kan medføre at noen barn ikke blir vurdert.

KS støtter ikke regjeringen

De fleste høringsuttalelsene peker på at språkarbeidet i barnehagene er godt ivaretatt i dag og at barnehagelærerne allerede er forpliktet til å vurdere barnas språkferdigheter basert på dagens rammeplan og lovverk. I stedet etterspørres mer kvalifisert personale.

Barneombudet derimot, støtter regjeringens forslag om å innføre en lovfestet plikt til vurdering. Det samme gjør Senter for leseopplæring og leseforskning i Stavanger.

Også Landsgruppen av helsesykepleiere (NSF) støtter regjeringens forslag om lovfestet plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper. Men de skriver samtidig at det ligger utenfor deres kompetanseområde: «Helsestasjonen skal fange opp utfordringer med norsk språk, men har ikke kompetanse eller verktøy til å kartlegge norskferdigheter.»

Regjeringens problem er at de som skal gjennomføre språkvurderingen, i hovedsak barnehagelærere, er imot. I tillegg er KS, kommunens arbeidsgiverorganisasjon, imot.

«KS støtter ikke forslaget om å innføre en plikt for barnehagene til å rapportere til kommunen at hvert enkelt barns norskkunnskaper er vurdert. KS støtter heller ikke forslaget om å innføre en plikt for kommunene til å vurdere norskkunnskapene til alle barn som ikke går i barnehage.»

Barneombudet vil ha lovfestet plikt

Men to høringsuttalelser støtter innføringen av en lovfester plikt.

Til Utdanningsnytt sier Kjersti Lundetræ, professor i spesialpedagogikk og leder for Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning i Stavanger:

- Vårt viktigste anliggende er at barn skal få et best mulig utgangspunkt for læring når de begynner på skolen. Her er norskspråklige ferdigheter en nøkkel, sier hun.

Barneombudet skriver: «Barneombudet støtter forslaget om å lovfeste en plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart i barnehageloven. Vi er enige med departementet i at kunnskap og ferdigheter i norsk språk er viktig for barns læring og utvikling i skolen. En slik plikt vil sikre at alle barn blir vurdert før overgangen, og at de som har behov for mer hjelp får tilbud om kartlegging i samsvar med gjeldende regelverk. Reglene kan bidra til at enkeltvedtak om særskilt språkopplæring er gjort før skolestart. Vi antar at hvor omfattende vurderingen er vil tilpasses det enkelte barnet.»

På spørsmål fra Utdanningsnytt om å få en kommentar til høringsuttalelsen, skriver seniorrådgiver Kari Stenquist på epost: «Vi har kommet fram til at vi ikke har noen ytterligere kommentarer enn det som er skrevet i vårt korte høringssvar.»

- Språk læres gjennom samspill

Utdanning har spurt lederen for Barnehageopprøret Palma Kleppe om en kommentar til Barneombudets høringsuttalelse.

- Når Barneombudet skriver at “kunnskap og ferdigheter i norsk språk er viktig for barns læring og utvikling i skolen” kan man få inntrykk av at noen er uenige. Vi har ikke møtt noen som er uenige, sier hun.

Kleppe mener dette i stedet handler om ulike oppfatninger av hvordan barn tar til seg norsk språk, og på hvilken måte barnehagen bidrar.

- Utsagnet kan tolkes som at Barneombudet ikke er klar over hva rammeplanen sier og at forskriften til barnehageloven er juridisk bindende, sier hun.

- Fra et faglig ståsted vet vi at barn lærer språk gjennom interaksjon og samspill i dynamiske prosesser i barnehagen. Dette i motsetning til formidling og instruerte aktiviteter. Det vi har behov for, er nok tilgjengelige pedagoger og ansatte, som på et kompetent grunnlag bidrar inn i barns utvikling, sier Kleppe.

Hun mener Barneombudet ikke tar dette med i betraktning ved å uttale seg om barns “kunnskap og ferdigheter i norsk språk.”

- Oppfattes som manglende tillit

Kleppe er samtidig opptatt av at barnehagens oppdrag er mer enn skoleforberedelse.

- Når Barneombudet trekker fram “barns læring og utvikling i skolen” som hovedargument for å støtte regjeringens forslag, impliserer det at barnas liv i barnehagen i seg selv ikke anses som betydningsfullt. Det å prestere på skolen gjøres til horisonten barnets utvikling ses opp mot, og barnehagen er veien dit, sier hun.

Et slikt syn er aksjonsgruppen Barnehageopprøret svært skeptiske til, ifølge Kleppe.

- Gode muligheter for omsorg, lek og danning, er helt nødvendige forutsetninger for at barna skal få “kunnskap og ferdigheter i norsk språk”. Det er gjensidige prosesser som påvirker hverandre, og som ligger til grunn for barns språklige utvikling, på samme måte som utvikling på alle andre områder. Vi er skuffet over Barneombudets høringssvar fordi vi ikke opplever det gjenspeiler at barnet som subjekt blir godt nok ivaretatt, sier hun.

Kleppe mener innføring av en språknorm bekrefter en trend der det som har vært pedagogiske og faglig vurderinger, nå kan bli overstyrt av juridiske formuleringer.

- Vi oppfatter summen av dette som en manglende tillit til profesjonen, og et ønske om en sterkere politisering og ideologisering av barnehageinnholdet. Det mener vi ikke er til barnas beste.

PBL har tvilt seg til nei

Private barnehagers landsforbund (PBL) skriver: «Vi er positive til intensjonen og ambisjonene om å fange opp og hjelpe barn som trenger støtte i sin språkutvikling på et så tidlig tidspunkt som mulig, men har etter en grundig gjennomgang av forslaget landet på ikke å støtte endringene i barnehageloven.»

Dette begrunner PBL på følgende måte:

«Barnehagenes forpliktelser er tilstrekkelig regulert i dagens regelverk. Det legges ikke frem konsekvensanalyser som gir holdepunkter for at forslaget vil føre til noen bedring for barna. Formålet med vurderingen oppleves som uklar. Tiltak som støtter språkutvikling må settes inn mens barna er i barnehagen, slik at barn kan ta del i den viktige læringen og utvikling som skjer gjennom lek og samspill i barnehagehverdagen.»

Internasjonale organisasjoner er imot

UNICEF Norge sier også nei til regjeringens foreslåtte lovendring. Organisasjonen mener blant annet at barnets rettigheter etter barnekonvensjonen ikke er vurdert.

Generalsekretær Camilla Viken, som har undertegnet høringssvaret, skriver også at hun mener dagens rammeplan er god nok.

Hun skriver: «Det er store variasjoner i språkutviklingen hos barn med norsk som morsmål. Ulike stadier kan overlappe hverandre. Noen barn kan bruke lengre tid på enkelte stadier, og noen kan gå tilbake til et tidligere stadium for en periode. UNICEF Norge er av den klare oppfatning at det er problematisk at forslaget legger opp til at barnehagebarn skal vurderes opp mot standarden “normal”. Slik UNICEF Norge ser det, vil det føre til en problemfokusert tilnærming, der blikket er rettet mot å registrere negative avvik fra normalen. Det er en for snever forståelse av kommunikasjon, hvordan barn kan kommunisere. UNICEF Norge mener at barnet ikke blir satt i sentrum, men heller en universell standard. En slik løsning er ikke til barnets beste. Det er barnet eller barna som skal være i sentrum, ikke normen, og utgangspunktet må alltid være barnas interesser, ferdigheter og initiativ. Dette bidrar til barns mestringsfølelse, selvtillit og gir et positivt grunnlag for videre utvikling.»

Heller ikke Redd Barna støtter regjeringen: «Kort oppsummert, anbefaler Redd Barna at det ikke innføres en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.» skriver de.

Jurister er negative

Rettspolitisk forening (Rpf) som er en uavhengig forening bestående av jurister, studenter i juridiske fag og andre interesserte fraråder også lovendringen. De mener en vurderingsplikt for barnehagene fremstår overflødig, og at dette er godt nok ivaretatt i dag gjennom regelverk og praksis.

Foreningen er negativ til innføring av en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, og mener økte krav til vurdering og kartlegging særlig kan ta fokus vekk fra en helhetlig tilnærming til barnet, som er sentralt i barnehagepedagogikken. Videre er foreningen bekymret for at forslagene vil innebære en innskrenkning av barnehageansattes autonomi i utøvelsen av sin profesjon, og være et ledd i en utvikling der barnehagen nærmer seg skolens praksis med kartlegging og målstyring.

Om vurdering av norskkunnskapene til barn som ikke går i barnehage, peker de på at departementet mener plikten skal tillegges kommunene, og være frivillig. Det vil kreve tillatelse fra foreldrene, noe som kan medføre at noen barn ikke blir vurdert. Foreningen stiller spørsmål ved om det er undersøkt hvordan de foreslåtte endringene kan slå ut sosialt, ettersom denne gruppen barn allerede står utenfor den vurderingspraksisen som foregår i barnehagene.

Kommuner er ambivalente

Tønsberg kommune støtter regjeringens forslag om plikt til å vurdere alle barns språkferdigheter før skolestart. Samtidig blir det påpekt at dette innebærer merarbeid for kommunen som kommunen mener krever finansiering. Språkvurdering av alle barn som ikke går i barnehage er vurdert å koste 10 millioner kroner.

Ålesund kommune støtter også regjeringen, men de skriver samtidig: «Det er ei bekymring for at auka kartleggingsarbeid kan medføre at pedagogisk personale vert mindre tilstades i direkte arbeid med barna. Og dette kan gå utover barna sitt tilbod i barnehagen. Vidare er der ein klar skepsis til at dette lovforslaget går på bekostning av pedagogane sin metodefrihet i vurderings- og kartleggingsarbeidet.»

Trondheim kommune støtter at alle barns språkkunnskaper vurderes før skolestart. Men kommunen er uenig i at et lovkrav vil bidra til å oppnå formålet i høringen; inkludering i små og store fellesskap, god skolestart og å gi barn den støtten de trenger til å lære norsk språk.

Porsgrunn kommune støtter forslaget til lovendring som innebærer plikt til vurdering.

Forskere går imot lovendring

De erfarne forskerne Anne Greve, Jan-Erik Johansson, Lars Løvlie, Harald Thuen, Tom Are Trippestad og Solveig Østrem har skrevet et samlet høringssvar der de vender tommelen ned for regjeringens forslag om plikt til språkvurdering.

Også ansatte ved barnehagelærerutdanningene vender tommelen ned. Ved Universitetet i Sørøst-Norge støtter de ikke forslaget om å innføre plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart.

Heller ikke fra de som utdanner barnehagelærere ved Universitetet i Agder får regjeringen støtte. De skriver: «Vår konklusjon er at vi ikke støtter endringene i barnehageloven. Utfylling av skjemaer gir ikke barn et godt, variert og stimulerende språkmiljø. Det krever aktive, deltakende ansatte som har tid til å skape gode felles erfaringer og opplevelser for alle barn, og som har tid og kompetanse til å gjennomskue mekanismer som kan hemme inkludering og begrense enkelte barns deltakelse og utvikling. Vi mener økt bemanning, flere morsmålsassistenter og tospråklige pedagoger er bedre virkemidler for inkludering og læring både i barnehagen og i skolen.»

Får nei fra foreldreutvalget

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) mener pålegget vil ta tid bort fra barna. De mener plikten til å observere, kartlegge og sette inn tiltak ovenfor barn som trenger ekstra støtte for å utvikle gode norskkunnskaper allerede er godt sikret Barnehageloven og i Rammeplan for barnehage.

Foreldreutvalget i Bydel St. Hanshaugen i Oslo er heller ikke positive. De mener også at språkvurderingen vil stjele verdifull tid fra de ansatte. De mener økt bemanning er viktigere og etterlyser i tillegg at barnehagene får mulighet til å ansette flere spesialpedagoger og barnepsykologer.

Samer og kvener ivaretas ikke

Språkrådet er opptatt av at lovendringene ikke skal bidra til å opprettholde det skjeve styrkeforholdet mellom norsk og de andre språkene som Norge har et spesielt ansvar for å verne og fremme: norsk tegnspråk, samiske språk, kvensk, romani og romanes. De skriver: «Flerspråklighet omtales som et gode, både for den enkelte og for samfunnet. Språkrådet frykter at den vekten som i endringsforslaget legges på norskkunnskaper, vil svekke stillingen til andre morsmål i barnehagen, særlig kvensk, romani og romanes. Med tanke på overgangen til skolen bør vekten heller legges på den samlede språkkompetansen til et barn.»

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det er behov for grundigere utredning av forslagets betydning for samiske barnehager og samiske barn.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) støtter ikke lovendringen: «En ensidig vektlegging av barnas norskkunnskaper sender uheldige signaler om hvordan språklig mangfold skal forstås og møtes i barnehagen og skolen. Bak forslagets mål om at barn skal lære bedre eller nok norsk, bør det ligge kunnskapsbaserte forventninger til barns språklige utvikling, og da særlig flerspråklige barns språkutvikling. Videre er det viktig å ha kunnskap om hvordan barnehager best kan bidra til barns språklige utvikling. NAFO kan ikke se at forslaget bygger på slik kunnskap.»

Barnehageansatte går samlet imot

En rekke enkeltbarnehager og barnehageansatte har også svart. De går imot lovendringen. Noen har svart på høringen anonymt, men de fleste med navn.

Akasia barnehage i Laksevåg i Bergen skriver:

«Å innføre en plikt til å kartlegge alle barn ser vi ikke som veien å gå for å sikre at barn får gode språkkunnskaper før skolestart. Det gis ikke tydelige rammer for hva som defineres som gode språkkunnskaper før skolestart. Vi er skeptiske til at standardisert kartlegging kan erstatte den helthetlige vurdering og oversikt som barnehagelærere har. »

Videre skriver barnehagen:

«Å kartlegge problemområder vil innsnevre kompleksiteten i barns språkutvikling og kan innsnevre forståelsen av det som kartlegges. Barnehagene arbeider i dag helhetlig med språk og ikke bare med problemområder. Vi er redd for at en slik kartlegging kan sette barn i bås og føre til at barn blir oppgitt til å avvike fra normalen. Å skape gode språkmiljø er noe vi har stort fokus på i barnehagen der vurdering og observasjon er verktøy vi bruker for å gi barn gode leke- og læringsmiljø.»

Almgrenda Steinerbarnehage støtter ikke forslaget til endring av barnehageloven. De peker på at barnehager er allerede pålagt å legge til rette for barns helhetlige utvikling, herunder barns språkutvikling, gjennom Lov om barnehager og Rammeplan.