Regjeringen mangler handlekraft i møte med barnehagelobbyistene

Vil lobbyistene for de kommersielle barnehageinteressene lykkes helt med å strande de få innstramninger i barnehageloven som regjeringen hadde lagt opp til? Et allerede svakt lovforslag står nå i fare for å bli helt utvannet. Den siste utsettelsen av lovforslaget avdekker regjeringens manglende handlingskraft i møte med pengesterke aktører som tjener enorme summer på offentlige midler.

Det haster med å få til nødvendige innstramninger i barnehageloven. Det er over lengre tid dokumentert store uttak av penger hos enkelte private aktører i sektoren, samtidig som kontrollen med pengebruken er svært begrenset. Det er derfor uheldig at regjeringen ikke klarer å levere en oppdatering av lovverket som er tilpasset den dokumentasjon den selv har skaffet til veie. Lovendringen har allerede blitt utsatt to ganger, og nå melder regjeringen om nok en utsettelse. Denne gangen på ubestemt tid.

Høringsutkastet til ny barnehagelov identifiserte utfordringer med kommersialisering, markedskonsolidering og finansspekulasjon. Samtidig blir andelen offentlige, enkeltstående og ideelle barnehager stadig mindre på bekostning av de kommersielle kjedene.

Et av stridsspørsmålene i lovforslaget er forslaget om at hver barnehage må organiseres som eget rettssubjekt, som i praksis betyr at det må føres eget regnskap for hver enkelt barnehage. Forslaget, som vil bidra til mer innsyn og åpenhet, har møtt motstand fra blant annet PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Interesseorganisasjonen mener endringen vil medføre større administrasjonskostnader for berørte barnehager.

På grunn av motstanden mot forslaget bestilte Kunnskapsdepartementet (KD) en rapport fra revisjons- og konsulentselskapet BDO, med oppdrag om å utrede alternative løsninger. Konklusjonen deres er at det opprinnelige forslaget; organisering som eget rettssubjekt, vil gi størst åpenhet og mulighet for kontroll, men også være det alternativet som er mest kostnadskrevende for de berørte barnehagene.

BDO skriver at det vil være opp til myndighetene å vurdere hva som skal vektes mest: «merkostnadene til administrativ byrde som vil påløpe for barnehageaktørene, [eller] de (...) positive konsekvensene for offentlige myndigheter, foreldre og andre interessenter i deres kontroll og tilsyn med sektoren».

Samtidig som BDO fikk sitt oppdrag fra KD, bestilte PBL en egen rapport fra KPMG. KPMG går inn for utvidet BASIL-rapportering, noe som i praksis betyr en noe mer detaljert innrapportering av regnskapstall enn det de rapporter per i dag. Dette alternativet er billigst for de berørte barnehageeierne, men vil gi minst transparens og mulighet for kontroll, i følge BDO.

Konklusjonen i PBLs bestillingsrapport førte til at BDO fikk nok et oppdrag fra departementet, denne gangen et notat der rapportene skulle sammenliknes. Konklusjonen i dette notatet er i bunn og grunn at BDO opprettholder sin opprinnelige vurdering og anbefaling. Så da er spørsmålet: Hvilken beslutning vil regjeringen nå ta?

Det er selvfølgelig viktig at det nye regelverket står seg over tid, slik statssekretær Anja Johansen (V) uttaler til Utdanningsnytt, selv om det er noe uklart hva hun legger i «et mer tidsriktig regelverk for private barnehager». Det bør uansett ikke være tvil om at det tidsriktige regelverket må inneholde et krav om at alle barnehager skal være organisert som eget rettssubjekt. Størsteparten av de private barnehagene er allerede organisert på denne måten[1], så ingen grunn til at ikke resten skal følge etter.

Det er viktig å minne om at behovet for økt kontroll og tilsyn kommer som en konsekvens av kommersialiseringen av barnehagesektoren. Dersom Stortinget ønsker kommersiell drift av barnehager, må mulighetene for kontroll og tilsyn med bruken av skattepenger veie tyngre enn enkelte private barnehagers innsigelser om økte kostnader.

Det er bred enighet om behovet for økt kontroll med barnehagepengene, og alle tjener på at vi kan ha tillit til at offentlige midler brukes som de skal, ikke minst de private barnehagene selv. Det at vi nå har en tredje utsettelse av ny barnehagelov, viser mest av alt at regjeringen mangler handlekraft i møte med en sterk barnehagelobby.

[1] Se BDOs rapport: Rapport om alternativer til eget rettssubjekt for Kunnskapsdepartementet, side 12, punkt 3.2.1