– Det å forby aksjeselskap mener vi må være en politisk oppfølging av det som barnehageloven allerede har som hovedformål; at alle pengene skal komme barna til gode, skriver Bente Seierstad og Eva Heum. Arkivfoto: Kjersti Mosbakk
Omfattende endringer må til i dagens system og lovverk for barnehagesektoren
DEBATT: Finansieringssystemet er svært lite treffsikkert, direkte urettferdig og forfordeler enkeltbarnehager og til en viss grad også kjeder og konsern. Når vi allerede vet at barnehagekjeder og konsern tar en stadig større del av kaka i de private barnehagene, blir det hele et stort paradoks.
Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter på offentlig høring med høringsfrist 26.07.2019. Formålet med endringene er at regelverket skal bli bedre tilpasset utviklingen av barnehagesektoren. Endringene skal legge til rette for et mangfold av barnehager med høy kvalitet og gode driftsvilkår for ulike typer barnehager og barnehageeiere. Et helt sentralt hensyn bak de foreslåtte endringene er å sikre at offentlige tilskudd til barnehagene og foreldrebetaling skal benyttes i samsvar med forutsetningen om at midlene skal komme barna i barnehagen til gode. Det er derfor behov for omfattende endringer i dagens system og lovverk for å motvirke profittmotivet til kommersielle aktører som driver og eier barnehager.
Det å forby aksjeselskap mener vi må være en politisk oppfølging av det som barnehageloven allerede har som hovedformål; at alle pengene skal komme barna til gode. Formålet og forbud mot kommersiell drift vil sikre at de kommersielle aktørene ikke vil spekulere i nye driftsmodeller, finne andre måter å hente ut penger på, samt hindre oppkjøp av enkeltstående barnehager for mer makt og innflytelse i sektoren. På bakgrunn av dette mener vi at Kunnskapsdepartementet bør se nærmere på hvordan den danske friskoleloven er utarbeidet. Den danske friskoleloven krever at alle statsstøttede skoler må være organisert som stiftelser, selveiende organisasjoner. De danske friskolene kan ikke inngå i konsern, og de setter klare regler for skolens og stiftelsens styre. I Norge er det ikke uvanlig å sitte i et styre, eller ha en sentral posisjon i selskapet, fatte beslutninger som til syvende og sist kan berike personen selv.
Regelverket for beregning av tilskudd, slik det er utformet i dag, viser klare svakheter rundt dokumentasjonen av tilskuddsberegningene hos veldig mange av kommunene. Det er helt klart at dokumentasjonen, materialet og grunnlaget for beregning av tilskudd er av et stort omfang, det er lite transparent og til viss grad i mange kommuner svært mangelfull. Tilskuddsberegningen bør forbedres slik at det er mindre rom for beregningsfeil og ulike tolkninger. Da slipper kommunene og de private barnehagene å bruke mye ressurser på kvalitetssikring og klager. Et tiltak kan være å pålegge kommunene å gjøre en samlet uavhengig kontroll av kommunens beregninger før tilskuddssats fattes.
I tillegg må kommunene pålegges å benytte seg av samme utregningsmodell når tilskuddet skal utregnes i den enkelte kommune. I dag er det fritt for kommunen hvordan de utregner tilskuddet bare de er innenfor den økonomiske forskriften. Dette gjør det vanskelig for barnehageeiere å sammenligne grunnlaget for tilskudd fra den ene kommunen til den andre, samt å kvalitetssikre at tilskuddet er utmålt på riktig grunnlag.
Det er helt klart på tide å få på plass et langt enklere og mer rettferdig finansieringssystem som baserer seg på et grunntilskudd, med rom for lokale variasjoner basert på kostnadsnivået i den enkelte kommune. Departementet problematiserer nasjonal tilskuddssats i høringsnotatet opp mot hensynet til lokaldemokratiet. Det å hegne om et tilskuddssystem som klart tufter på ren ideologi og som ikke tar innover seg de ubestridte fakta om oppkjøpshyppigheten og mindre mangfold, bommer totalt på utfordringer som sektoren står i. For dagens tilskuddssystem er en vesentlig bidragsyter til at de enkeltstående non-profitt-barnehagene om få år vil være oppkjøpt eller nedlagt. Når regjeringen er så tydelig på at de ikke ønsker at noen aktører skal få en for dominerende posisjon i sektoren, er det tydelig at det må flere radikale og omfattende endringer til enn det regjeringen selv har lagt opp til.
OM FORFATTERNE:
- Eva Heum har vært daglig leder i den ideelle barnehagen Skattekista i Larvik siden 2001. Hun er utdannet barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap.
- Bente Seierstad er daglig leder i den idelle, foreldreeide barnehagen Trollsteinen i Larvik. Hun er utdannet barnehagelærer med master i styring, ledelse og videreutdanning i jus, helsefremmende arbeidsplasser og miljøvern.
Begge er en del av Ressursgruppa for Ideelle barnehager.