«Flere barn får problemer, og de blir tydeligere jo eldre barna blir»
Mange kvalitative ressurser, god planlegging, evaluering og gjennomføring vil forebygge mange tilfeller av atferdsproblemer.
Som voksen må man være tilgjengelig for alle barna til enhver tid. Da må det være nok voksne på avdelingen. De voksne må også være gode rollemodeller for alle barna. De må være seg bevisst på hva, hvor og hvordan de omtaler barna. De bør ha fokus på å framsnakke både voksne og barn, og de må jobbe sammen for barna. Å jobbe med barn, det mest dyrebare vi har, er et av de viktigste yrkene en kan ha, og barna er prisgitt at vi møter dem på en anerkjennende og respektfull måte.
Vi ser at flere barn får problemer, og problemene ser ut til å bli tydeligere jo eldre barna blir. Vi har et samfunn som ønsker å hjelpe disse barna. Vi sender dem til utredning for å kartlegge hvilke vanskeligheter de sliter med. Flere av barna får også en diagnose.
Hvis man har en diagnose, er det lettere å få tildelt timer til tilrettelagt undervisning eller timer til spesialpedagogiske tiltak. Mange av disse barna har hatt problemer med å fungere sosialt i en gruppe fra småbarnsalderen. Allerede i 2-årsalderen kan man se at de strever med samspillet, hvis de i det hele tatt får til noe samspill med de andre barna.
Det burde settes inn mer ressurser på de minste barna, slik at man kan gi dem en god start. Man skal ikke vente med å sette inn ressurser til problemene er blitt uhåndterlige for de ansatte i barnehagen, men for å unngå at de oppstår.
Jeg har en tro på at mange kvalitative ressurser, god planlegging, evaluering og gjennomføring vil forebygge mange tilfeller av adferdsproblemer.
Forebyggende arbeid med mange ressurser i tidlig alder, vil gi barna økt mestringsfølelse på sosiale interaksjoner, og dermed bedre selvtillit i sosiale sammenhenger.
Det å se mennesket, se potensialet til hver enkelt, se deres sterke sider, veilede på en anerkjennende måte der de møter på problemer, og legge til rette for best mulig sosial utvikling for alle, krever tid og tilgjengelige ressurser. Sett inn ressursene mens barna er små! Sett dem inn før problemene er blitt for store. Det er lettere å forebygge problemer enn å fikse på et dårlig selvbilde.
Med en god start og god selvtillit sosialt, vil det bli færre problemer når barnet blir eldre. Kanskje problemene uteblir. Barnet får en mer solid plattform i tidlig alder, en trygg grunnmur å bygge resten av livet på.
Hvis man venter med å sette inn ressurser til man ser at grunnmuren ikke er i stand til å bære veggene som bygges opp, lager man seg problemer. Kan man bygge et trygt og godt liv på en utrygg grunnmur? Det krever veldig mye jobb, og man må stadig fikse på det som gikk galt i starten.
I verste fall må alt rives ned, før man må begynne å bygge ny grunnmur. Hvor hensiktsmessig er dette for barnet? Hvor hensiktsmessig er dette for samfunnet?
