Vi trenger flere hender, og de må være utdannet! skriver Hege Riise, leder i Utdanningsforbundet Nordkapp. Arkivfoto: Utdanning
Hvor ble det av barnehageopprøret?
Mye skjer innen barnehage, ord som kvalitet og tidlig innsats kommer fra politikerne og de som bestemmer, men er det bare snakk?
* Hege Riise er leder i Utdanningsforbundet Nordkapp.
Vi har fått både bemanningsnorm og pedagognorm i 2018. Det er endelig kommet retningslinjer for bemanning i barnehagen, hvor mange ansatte det skal være per barn og krav til hvor mange av dem som skal være utdannet. Det burde vi vel være fornøyde med?
Bemanningsnormen utgjorde ikke noen endring for de aller fleste barnehagene. Den slår fast at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år, slik det har vært fra jeg ble kjent med barnehagesystemet på 1990-tallet.
Men, det er et stort MEN. Noe har endret seg, det er for det første åpningstidene, og de har blitt utvidet fra rundt 8 timer til mellom 9 og 10 timer pr dag. Noe som i praksis vil si mindre voksentetthet i løpet av dagen. For det andre er barnegruppene blitt større, fra å være grupper på 7 barn under tre år og 16 barn over tre år, har vi nå grupper på 9 og 18 barn. Det vil si færre fang, øyne og hender til hvert enkelt barn. For det tredje har kravene til hva barnehage skal være, endret seg enormt. Vi har gått fra å være et «oppbevaringssted» til en del av utdanningsløpet. De ansatte har gått fra å være «tanter» til å være pedagoger/ barnehagelærere og fagarbeidere; med ny rammeplan og krav til kvalitet i barnehagene har både arbeidet og oppgavene endret seg. Pedagogene har større ansvar, både for å planlegge, evaluere, observere, dokumentere, samarbeide, lede barn og voksne samt veilede både foreldre og ansatte. Arbeidsoppgavene er blitt flere, mer komplekse og tar tid. Tid bort fra barnegruppa.
Vi trenger flere hender, og de må være utdannet!
Ifølge den nye pedagognormen fra 1.1.18 skal det være minst én pedagog per 7 barn under tre år, og per 14 barn over tre år, mot 9 og 18 som det var. Dette er et lite, veldig lite, steg i riktig retning, da den ekstra pedagogressursen telles på hele huset og ikke avdelingsvis. Det er også mangel på utdannede søkere, og i dag mangler vi pedagoger i alle barnehagene i Nordkapp kommune. Flere pedagoger og minst to per avdeling må være neste mål. Vi må gjøre yrket attraktivt, ikke ved å fortie og rosemale hverdagen i barnehagen slik som det til dels har vært gjort til nå, men ved å forbedre lønns- og arbeidsforholdene i barnehagehverdagen.
Et av arbeidsforholdene som det har vært jobbet med for å forbedre, er tiden til planlegging/plantiden til pedagogisk leder. Det har vært fire timer i uken «siden Ålesund brant» ...
De store endringene i barnehagesektoren og arbeidet i barnehagen har endret seg enormt, så behovet er akutt!
Vi trenger mere tid!
Utdanningsforbundet gikk hardt ut i vår og skulle forhandle fram mere tid til planlegging i hoved tariffoppgjøret. Vi var klare til kamp, om så streik for endelig å få økt denne tiden. Men vi vant ikke fram med kravet, og da var det som om lufta gikk lufta ut av ballongen! Ingen streik, ingen kamp, bare en liten protokolltilførsel som sier at de fire timene i uka er et minimum.
Vi må vise at det er behov for mere tid til dette arbeidet, og her ligger en stor del av grunnlaget for god kvalitet i barnehagen. Men et viktig moment er at det samtidig blir satt inn personell i avdelingen for pedagogen som er ute og har planleggingstid, slik at voksentettheten ikke blir enda dårligere enn den er i dag.
Er det bare snakk?
Flere ting tyder på det. Statsbudsjettet som ble lagt fram i høst, var dårlig for barnehagene. En ny rapport fra Rambøll viser at barnehagebarna ofte har både for få barnehagelærere og for få andre voksne i barnehagen. Bemanningsnormen og pedagognormen brytes, ifølge funnene.
Barnegruppene er store, og det er hektiske dager der vi ansatte er som blekkspruter med øyne i nakken og med verdens største fang som i alle fall har plass til fire små, da skulle arbeidstilsynet vært der og sagt noe om å løfte med beina og ikke ryggen.
Drømmen min for framtiden er mindre barnegrupper med to pedagoger og en barne- og ungdomsarbeider på hver gruppe samt en ansatt inne i planlegging og møtetid. Da først ville det vært større voksentetthet, bedre kvalitet og virkelig arbeid for tidlig innsats.
Da ville det ikke vært bare snakk!
Jobben i barnehagen er tross alt verdens beste og viktigste – det er i barnehagen framtiden starter og grunnlaget til våre små mennesker blir lagt! Ikke la det bli med snakk!