Kampen om barndommen

Det er ofte vanskelig å vite hva en samling artikler har til felles, hva som gjør dem til en bok. Slik er det også med Tove Heggen Larsens artikkelsamling «Kampen om barndommen». Et sveip gjennom innholdet viser at artiklene spenner fra temaer som barnehagens integreringsarbeid, til spørsmålet om hvorvidt det er greit at noen blir «lovlig rik» på å drive barnehage.

Det er 14 bidragsytere til boken. Her er det politikere, fagforeningsfolk, forskere, barnehagelærere og administratorer. Samt en over middels engasjert bestefar, redaktørens ektemann Ronald Bye. Han er, i likhet med Heggen Larsen, tidligere politiker i Arbeiderpartiet. Bye skriver om lek, og han minner om at vi må forklare for politikerne at leken også er læring. Det vil kanskje få fart på bevilgningene til barnehagen. «Barnehagen er lekens universitet», skriver Bye.

Kanskje er bokens intensjon å fortelle om det store og betydningsfulle i den tilsynelatende uviktige barnehagen. Det som holder tekstene sammen, er en vilje til å vise hvorfor gode barnehager er en god investering for framtida. Tidligere «barnehage»-minister Grete Berget har skrevet om det politiske arbeidet i forkant av barnehageforliket som ga barn rett til en barnehageplass. Hun viser i sin tekst de samfunnspolitiske begrunnelsene for barnehageutbyggingen; likestilling og sysselsetting. Samtidig forteller hun om en småbarnsmor som ikke får barnehageplass og som vurderer å slutte som statsråd fordi hun ikke kan ta med barnet på jobb. Det er en sterk historie. Vi kan takke redaktøren for at vi får ta del i denne historien, etter at Grete Berget døde i 2017.

Boken handler om hva en god barnehage kan være godt for – og det er ikke lite. Elena Tkachenko skriver om hvordan vi i barnehager kan bygge broer mellom barns ulike språk og identiteter. Dette er en artikkel som bringer nyanser inn i det velkjente temaet språklæring i barnehagen. Beret Bråten skriver om hva som hindrer noen ganske få borgere fra å ta i bruk barnehagen, og hva som skal til for at barnehagen ikke lenger er et «nestenuniverselt » tilbud.

Det er ikke mulig å nevne alle som har bidratt. Det finnes en artikkel om hvordan barnehagepersonalet får hjelp til å sette ord på sin uro for barn som strever, og vi blir kjent med lokalsamfunnet som ser det som en viktig oppgave for barnehagen å skape tilhørighet og bidra til å hindre fraflytting. Samt mange flere interessante innganger til fenomenet barnehage.

Hvem bør lese denne boka? Den bør være pensum for alle utdanningspolitikere i Norge – både de nasjonale og de lokale. Og den passer godt for alle som liker å få overblikk. De som vil gå i dybden, kan søke seg til andre kilder.