Det er spennende tider i barnehagefeltet, og jeg er glad for at vi lever i et demokrati.
Opplevelsen blir bekreftet når jeg leser høringsutkastet til ny rammeplan for barnehage, som ble sendt ut på høring 20. oktober i år. Det såkalte barnehageopprøret i sektoren våren 2016 og stortingsflertallets vedtak mot noen av føringene som ble lagt i St. melding 19 om Bedre innhold i barnehagene, er klart tatt til følge. Engasjement og faglig motstand i feltet har virket!
I stedet for å få en mer skoleforberedende plan og individuell vurdering så skinner den nordiske barnehagemodellen og et helhetlig læringssyn igjennom. Lekens plass, som var underkommunisert i stortingsmelding 19, blir lagt mer vekt på, og barn skal ikke måles og vurderes ut fra standardiserte utbyttebeskrivelser. Jeg er glad for å se at synet på barn og barndom er løftet fram og videreført fra tidligere rammeplaner. Dette er en sentral del av verdigrunnlaget, hvis en vil ta vare på den nordiske barnehagemodellen.
Rammeplanen er blitt kortere og ifølge Kunnskapsdepartementet mer «konsis». En kortere plan kan fungere bedre, men da må den også være tydelig forankret i premissene (lovverket). Den må også være gjennomarbeidet (konsistent) i betydningen av at det er god sammenheng mellom de ulike delene. På dette punktet mener jeg det fremdeles gjenstår en del arbeid, f.eks. å skape bedre sammenheng mellom det som sies om verdigrunnlag og de føringer som gis for hva barnehagepersonalet skal gjøre, både generelt og under fagområdene.
Jeg ser utkastet til ny rammeplan som skritt i riktig retning. Utkastet er nå sendt ut ute på høring, og godt er det. Det er fremdeles bruk for barnehagefeltets faglige drøftinger og motstand. Aktiv bruk av muligheten til å påpeke mangelfulle eller problematiske forhold kan bidra til at resultatet av høringsrunden munner ut i en bedre rammeplan.
Mange vil sikkert benytte anledningen til å kommentere utkastet. Mitt innspill er avgrenset til noen få overordnede punkter
Samfunnsmandat og lovgrunnlag er ikke tydelig gjengitt
Kunnskapsdepartementet har valgt en annen struktur/oppbygging i forhold til gjeldende rammeplan, noe som kan virke ok. Framstillingen starter med en utlegning/fortolkning av barnehagens verdigrunnlag. Her løftes fram noen sentrale punkter og fortolkninger, uten at selve formålsparagrafen (§ 1) eller innholdsparagrafen (§2) gjengis eller siteres. Selv om deler av teksten i utkastet ligger tett opp til formuleringer i lovparagrafen, stiller jeg meg kritisk til at ikke § 1 og 2 er direkte sitert og gjengitt i rammeplanen.
Ut fra erfaringer med gjeldende rammeplan så brukes den mye av barnehagelærere og andre som jobber i praksisfeltet. For at den nye rammeplanen skal bli et dokument med stor legitimitet – og for at alle brukerne av planen skal bli klar over det samfunnsmessige mandatet som de jobber ut ifra, – ser jeg det som viktig at lovgrunnlaget er klart utvetydig gjengitt. Både formålsparagraf og innholdsparagraf kunne med fordel vært sitert. Å sløyfe dette kan bidra til at oppdraget fra samfunnet (Stortinget) oppfattes som mindre forpliktende. En rammeplan uten eksplisitt tilknytning til barnehageloven, som utgjør premissene for den, vil kunne innby til en oppfatning av det er opp til departement, fagfolk og andre å forholde seg temmelig fritt til formål/ verdigrunnlag vedtatt av Stortinget.
I gjeldende rammeplan er sitater fra formålsparagrafen delt opp og spredd utover i teksten, noe som ikke nødvendigvis ikke er den mest fruktbare måten å forankre teksten. Begrepene er vide og må uansett tolkes og utdypes noe, og forskjellige avsnitt i både formåls- og innholdsparagraf griper over i hverandre. Jeg tenker meg at man kunne sitere hele både § 1 og §2 innledningsvis. Da har alle som skal bruke denne planen i praksis, mulighet til å lese hvilke verdier Stortinget har vedtatt for barnehager, og i den videre teksten se hvordan departementet har utdypet og fortolket dette samfunnsmandatet.
Også andre steder i planen ville det være relevant å ta inn det lovgrunnlaget som kapitlet springer ut av. Kapittel 2 om barns medvirkning har blitt meget kort. Her er det i parentes tatt med hvilket lovgrunnlag denne teksten har sammenheng med. Kanskje kunne innholdet ha vært noe mer utdypet? Særlig fordi dette kapitlet er så kort, så ville det vært på sin plass å sitere hele paragraf 3 fra barnehageloven. Ifølge loven skal barn ha mulighet til å delta i planlegging og vurdering. Dette punktet kunne vært ytterligere utdypet enten her, eller beskrevet mer utførlig senere i planen under delene om planlegging og vurdering.
Hensynet til barnets beste – manglende henvisning til Grunnlovens § 104
Under avsnittet om barn og barndom så nevnes hensynet til barnets beste. Det som er mangelfullt her, er at det ikke henvises til at dette er et prinsipp som ble nedfelt i Grunnloven i 2014, og som er klart uttrykt i § 104. Her tenker jeg at det ville styrket teksten i rammeplanen om de som skal bruke planen i praksis, ble opplyst om at dette hensynet er grunnlovsforankret. Det ville gitt en beskjed til leseren om at dette er et prinsipp som Stortinget har vedtatt skal gjelde i alle sammenhenger som berører barn, i barnehager så vel som i andre kontekster i samfunnet.
En slik kobling grunnlovsbestemmelsen ville også kunne gi barnehagelærere og andre som skal bruke planen en klarere bevissthet om at det som foregår i barnehager henger sammen med verdier også andre i samfunnet følger med på og er opptatt av å ta vare på.
Manglende sammenheng mellom grunnleggende verdier og prosessmål for personalet?
Mitt andre hovedpoeng gjelder sammenhengen mellom det som sies under verdigrunnlag og andre deler av teksten. Her vil jeg reise spørsmål om de grunnleggende verdiene gjenspeiles i formuleringer om personalets oppgaver, både generelt og under arbeid med fagområdene.
Det er godt å se at det helt fra begynnelsen slås fast at en helhetlig tilnærming til læring og utvikling skal tas vare på, og at « Lek, omsorg, læring og danning skal sees i sammenheng». Det jeg stiller et kritisk spørsmål til er om vektleggingen på denne helhetlige forståelsen primært blir stående som god intensjon innledningsvis, og om evt. hvordan den følges opp i andre tekstavsnitt?
Et grep som er nytt i høringsutkastet, er at det er formulert prosessmål for hva barnehagepersonalet skal i forbindelse med områder som omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Det kan fungere ok. Under fagområdene var det også i gjeldende plan formulert prosessmål, og dette er videreført i høringsutkastet.
Når jeg leser alle formuleringene om hva personalet skal……, så er det to ting som slår meg. Det første er at det er relativt lite henvisning til sammenhenger mellom lek-læring- og omsorgsprosesser. For det andre at beskrivelsene har en slagside i retning av en meget aktivt, initiativrik og støttende voksenrolle på bekostning av at personalet også må kunne innta posisjoner hvor hun/han lytter, er mottagelig for barns bidrag og lar det påvirke seg, uten umiddelbart å sette i gang handling og tiltak.
For å understreke en helhetlig tilnærming kunne det for eksempel i kapittel 3 under omsorg vært et kulepunkt at personalet skal vise omsorg for barn som faller utenfor i leke- eller læringssituasjoner. Og under avsnittet om barns behov for lek, hadde det vært relevant å nevne at personalet skal kunne ta imot barns lekende innspill i omsorgssituasjoner som f.eks. stell, måltid, påkledning o.l. Under avsnittet om læring hadde det også vært på sin plass å peke på at personalet skal kunne møte barns lekende og humoristiske ytringer og samspill i læringssituasjoner.
I praksis i barnehager griper omsorg-, lek- og læringsprosesser over i hverandre. Hvis rammeplanen skal bidra til en forståelse av en helhetlig tilnærming til læring og utvikling, må man se kritisk på om framstillingen fanger opp/gjenspeiler denne integrerte forståelsen. Ut fra mitt syn er framstillingen mangelfull på dette punktet og det gjenstår en del arbeide her for å gjøre rammeplanen mer konsistent.
En «styrende» og lite lyttende voksenrolle?
Noe annet som har slått meg, er at når man leser alt personalet skal, så blir en lett sittende igjen med et inntrykk av en noe «styrende/dirigerende » voksenrolle, og ikke en lydhør pedagog som går inn i et samspill eller gjensidig dialog med barn og lar barn medvirke i ulike situasjoner. I prosessmålene under fagområdene er beskrivelsen av en lyttende voksen så å si fraværende. Her tenker jeg at høringsutkastet trenger en kritisk gjennomlesning og redigering. Man kan med fordel sløyfe noen av de «støttende» oppfordringene/anbefalingene, og erstatte dem med formuleringer som f.eks. at personalet skal: gi rom for….., lytte til……, være mottagelig overfor…., i stand til å møte…….., reflektere over……., stoppe opp …. mm.
Det er prisverdig at rammeplanen oppfordrer personalet til å være aktive i barns lærings- og utviklingsprosesser, og ikke henfaller til passivitet eller posisjoner hvor de er fjerne og utilgjengelige for barna. Men hvis ikke denne oppfordringen balanseres mot andre væremåter, kan en altså risikere at personalet blir lite lyttende og oppmerksomme mot individuelle barn. I barnehager med lite personale eller manglende faglig kompetanse, kan det være lettere å sette i gang handling enn å ta imot og prøve å forstå det barn uttrykker. Hvis oppfølging og handling blir det viktigste, kan særlig barn som strever med å få uttrykt seg forståelig, eller barn som uttrykker motstand, lett bli overkjørt, mistolket, eller utsatt for handlinger som er nedverdigende.
I kapitlet om barnehagens verdigrunnlag er det bl.a. nevnt at barnehagen skal fremme livsmestring, psykisk helse og følelse av egenverd. Slike kvaliteter har grobunn i relasjoner hvor barnehagelærer og personalet for øvrig er i stand til å innta ulike posisjoner i forhold til enkeltbarn og barnegruppen. Sammen med å være støttende, tilretteleggende og oppfølgende trengs det også at personalet er lydhøre og mottagelige, slik at barna kan få rom til å uttrykke og nå fram med sine opplevelser og få bekreftelse ut fra egne intensjoner. I slike samspill og relasjoner legges grunnlag for opplevelse av egenverd og på sikt god psykisk helse.
Vi vet fra forskning at barn og voksne (foreldre og ansatte) kan ha noe ulikt syn på trivsel i barnehager, i den betydning at voksne har noe høyere vurdering av trivselen enn det barna selv har. Hvis verdiene knyttet til trivsel og mestring skal realiseres i praksis, så fordrer dette at personalet innimellom må ta et steg tilbake, skifte perspektiv til barnas ståsted og fange inn deres synspunkter. Hvis barns rett til medvirkning skal realiseres i praksis, må personalets evne til perspektivskifte og innlevelse med barns opplevelser gjenspeiles i noen av prosessmålene. Det oppfordres til refleksjon under kapittel om ansvar og roller og planlegging og vurdering. Sammenhengen med verdigrunnlaget kan imidlertid bli tydeligere om refleksjon over handlinger og holdninger også kom til syne under arbeid med fagområdene.
Avsluttende kommentarer
Når høringsinstansene leser utkastet, vil de rimeligvis feste seg ved ulike aspekter. Jeg har her påpekt noen kritiske punkter jeg anser sentrale. Det skal bli spennende å følge med på hva som kommer fram og blir resultatet av høringsrunden. Forhåpentligvis bekreftes demokratiets styrke nok en gang.
- Berit Bae er tidligere professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus
