Handal vil forby bruk av ukvalifiserte i undervisningen

– Det var overraskende og alvorlig. Vi har sett gode og stabile søkertallene de siste årene, men dette var ikke bra. Dessverre ser det ut til at et av verdens fineste yrker ikke er attraktivt nok i Norge, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

De ferske tallene fra Samordna opptak viser at trass i flere søkere til høyere utdanning, er det en markant nedgang for søkingen til lærerutdanningene. Totalt er det 1.148 færre førstevalgsøkere til lærerutdanningene, det er en nedgang på 8 prosent. Størst er fallet til grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn, på hele 13 prosent.

Se tallene fra Samordna opptak her.

Nå mener Handal at myndighetene må gå hardere til verks. Han etterlyser at lovverket tas i bruk.

– Vi må se på lønns- og arbeidsvilkårene for lærerne, på lærerutdanningene og norske myndigheter må stenge bakdøra til klasserommene. I alt for lang tid har vi sett at folk uten lærerutdanning erstatter oss, og det gjør noe med statusen til yrket, sier han.

– Regjeringen har overlatt arbeidsgiveransvaret i skoler og barnehager til kommunene, men når de ikke klarer å stenge for ukvalifiserte, må Guri Melby vurdere å bruke lovveien.

– Og rett og slett gjøre det ulovlig å bruke ukvalifisert arbeidskraft i undervisning

– Ja, det er vanskelig å drive godt rekrutteringsarbeid der ute når man fra myndighetenes side aksepterer bruk av mange uten lærerutdanning i lærerstillinger, sier Handal.

Les også: Sjekk bruken av ukvalifiserte lærere i din kommune

Peker på lønn

Han presiserer at Utdanningsforbundet må analysere tallene grundigere, men mener at trass i mange tiltak for å få opp søkertallene, må man erkjenne at man ikke har lykkes.

Nå er det på tide å se på lønns- og arbeidsvilkår for lærere, og på lærerutdanningene, mener Handal.

– Nå har vi forsøkt nesten alt bortsett fra lønn. I disse korona-tider er det kanskje ikke det man skal snakke høyest om, men jeg tror nok at den lønnsutviklingen vi har sett for lærere over mange år kan forklare noe av nedgangen vi ser i søkertallene.

Les også: Lærermangelen: Vil statsråden gjøre noe i år, eller bare la humla suse?

– Lønnsoppgjøret er flyttet til høsten? Hvordan vil dere bruke dette i forhandlingene?

– Det kan jeg ikke svare på nå. Det er helt spesielle tider vi lever i, og norsk økonomi er i krise. Norsk fagbevegelse tar alltid stort ansvar i lønnsoppgjørene, og det må vi gjøre også denne gangen. Men lærermangelen må løses.

– Hvilke arbeidsvilkår mener du man må se på?

– Jeg tenker blant annet på rapportene vi får fra kontaktlærere på barnetrinnet, som forteller om et voldsomt krav til oppfølging og dokumentasjon for enkeltelever, urimelige krav sett tiden de har til rådighet og antallet elever de har ansvar for. Vi må tenke på hvordan ressurser reguleres i skolen. En minstenorm for lærertetthet bidrar i alle fall til å holde ressursene i skolen, enn at de hadde gått til andre deler av kommunene.

En av tingene Utdanningsforbundet varsler at de vil se nærmere på er om firer-kravet har fått noen stor betydning for fallet i søkere.

– Vi må finne ut om det er mange søkere som blir rammet av det kravet, sier Handal.

Les også: På tide å skrote firerkravet i matematikk

Hindre frafall

Han presiserer at man også må se nærmere på lærerutdanningene.

– Utdanningen må oppleves som meningsfull, relevant og nyttig. Vi må få på plass god veiledning av nyutdanna og se på hvordan lærerstudentene blir møtt ved skolene når de er i praksis.

Leder for Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin, mener det også ligger et stort potensial i å følge opp studentene som begynner i lærerutdanningene bedre for å få flere til å fullføre.

– Praksis, kvalitet og riktig finansiering av lærerutdanningene, blir viktige satsingsområder fremover for å kunne følge opp lærerstudentene bedre og sikre nok lærere i framtida, sier Bræin.

Man trenger ikke bare tiltak for rekruttering til lærerutdanningene, sier han. Men også til yrket.

– Viktigere enn antall søkere til lærerutdanningene, er hvor mange som faktisk starter å jobbe som lærere. Vi vet at det er stort frafall ved lærerutdanningene, men også i overgangen til yrket.

– Gjelder fremtidens elever

Lederen for Utdanningsforbundet legger ikke skjul på at de ferske søkertallene bekymrer ham.

– Dette gjelder fremtidens elever. Det er de som vil møte "lærere" uten "lærerutdanning" i skoler og barnehager hvis vi ikke gjør noe med dette. Hvis vi skal klare å gi fremtidens generasjon en god utdanning og opplæring må vi ha nok lærere. Jeg synes ikke innsatsen for å få det på plass er god nok, sier han og legger til:

– Det betyr at vi også må se på vår egen kultur i profesjonen. Det kan være at vi som den største lærerorganisasjonen i Norge er nødt til til å tenke gjennom hvordan vi snakker om yrket. Vi vet jo som sagt at dette er et av de viktigste og beste yrkene man kan ha. Det må vi få frem.