Nettmøte med Melby og FHI:
– Smitteverntiltakene skal være på riktig nivå ut fra hva som er risikoen

«Kan dere ikke bare si det dere mener – at det er viktigere at skolene holdes i gang enn at lærere og elever er trygge der?» skrev lektor Christian Lomsdalen i et innlegg som skapte stort engasjement blant lærere på sosiale medier. Mange av dem ytret sin støtte til lektorens frustrasjon «over den manglende ærligheten».

– Det er veldig viktig for meg å få fram at vi er helt ærlige om tallene. Vi har et mål om både å være åpne om det vi vet, og at smitteverntiltakene skal være på riktig nivå ut fra hva som er risikoen, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl fra Folkehelseinstituttet i et nettmøte med Utdanningsnytt.

Hun viste til ferske tall fra Folkehelseinstituttet for smittetilfeller i skolene i november, den samme perioden hvor smitten økte markant i samfunnet.

– 347 skoler meldte om smittetilfeller. Men kun 6 skoler hadde mer enn 20 tilfeller, sier Greve-Isdahl.

Se hele nettmøtet her.

– Veldig lav smittespredning

I barnehagene ble det meldt smitte i 112 barnehager i november, men kun én hadde flere enn 10 tilfeller. Hun mener det tyder på at smittespredningen på skolene er veldig lav, og at dette også er funnene i internasjonale studier.

– Også i den norske korona-barn-studien finner de veldig lite smitte mellom barn, eller fra barn til ansatte, sier Greve-Isdahl.

Hun peker på at økningen i smitte blant ungdom i Norge kom i etterkant av en lengre periode med økt smitte blant voksne.

– Dette har vi sett i andre land også, at man først får en smitteøkning generelt i samfunnet, så filtreres det ned i skolene. Og da kan det skje utbrudd, sier hun.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) deltok også i nettmøtet, og hun mener lite smitte i skoler og barnehager tyder på at det drives veldig godt smittearbeid blant de ansatte.

– Elever, foreldre og lærere er veldig flinke til å forholde seg til reglene. De er raske til å holde ungene hjemme, gå i karantene og gjøre alt det som gjør at smitten ikke sprer seg, sier Melby.

– Må balansere to hensyn

Melby fikk spørsmål fra flere ansatte i barnehager og skoler om hvorfor skoler må være åpne helt til 22. desember, og hvorfor barnehager må være åpne i romjula. Hun svarte at dette må avgjøres lokalt ute i kommunene og viste til at situasjonen lokalt er veldig forskjellige fra kommune til kommune.

– En del kommuner er helt uten smitte. Å lage én regel om at norske skoler skal stenge basert på så ulike situasjoner, mener jeg ikke er riktig, sier Melby.

Hun viste til at enkelte kan være avhengige av romjulsåpne barnehager og sier de må balansere to hensyn opp mot hverandre.

– Det er selvsagt hensynet til de ansatte, som er kjempeviktig. Men så er det også hensynet til barna og de familiene som er avhengige av barnehagen. Det kan være foreldre som jobber på sykehus eller i andre jobber som gjør at de må jobbe i jula. Eller det kan være barn som virkelig trenger barnehage fordi de ikke har det så bra hjemme. Da synes jeg det er dumt å stenge tilbudet, sier Melby og oppfordret til å finne gode lokale løsninger.

På spørsmål om ikke lærere bør stå langt fremme i vaksinekøen, sa Greve-Isdahl i FHI at risikogruppene vil vaksineres først. Deretter helsepersonell. Mens den videre prioriteringen ikke er avgjort ennå.

– Men lærere som har risikofaktorer for alvorlig sykdom, vil komme med i den første runden, sier hun.

Oppfordret til å prioritere kjerneoppgavene

En lærer spurte i nettmøtet om statsråden kunne «gi en klar beskjed om at skolene nå kan legge til side arbeidsoppgaver som ikke er direkte knyttet til daglig undervisning og oppfølging av elever, sånn at vi kan få ned arbeidspresset».

Melby sier hun er klar over at arbeidsbelastningen er stor for ansatte i skoler og barnehager nå.

– I en sånn situasjon må man prioritere, og det er kjempeviktig at man også gjør det. Og at man har ledere i kommunen som sørger for at man får prioritere. Å fokusere på kjerneoppgavene, på undervisning og oppfølging av elevene, er helt greit. At man ikke har like god tid til utviklingsarbeid eller andre sånne ting er ganske åpenbart, sier kunnskapsministeren.

Hun etterlyste også at ledere tok ansvar for å ta grep.

– Slik at det ikke blir opp til hver enkelt lærer å velge bort ting, men at kollegiet i fellesskap finner ut at enkelte ting nå bare får vente.

Hun understreket også at det er greit om innføringen av nye læreplaner ikke går knirkefritt i koronaåret 2020.

– Hvis noen tenker at de heller vil hente fram undervisningsopplegget fra i fjor, så vær så god, det er helt greit. Bruker du et år ekstra for å få innført de nye læreplanene, er det ingen som kommer til å kritisere deg for det, sier Melby.