– Ferske lærere skal ikke grue seg til å møte foreldrene

I henholdsvis fire og fem år har Gunn Iren Müller og Marie Skinstad-Jansen ledet det som ofte bare går under forkortelsene FUG og FUB: Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager. Nå overlater de ledervervet til nye foreldrerepresentanter.

De vil at lærerutdanningene skal bli flinkere til å forberede morgendagens lærere på møtet med foreldrene.

– Nyutdannede barnehagelærere gleder seg til å jobbe med barna, men så gruer de seg gjerne litt til foreldresamarbeidet. Det må inn på pensum, slik at barnehagelærerne kan bli tryggere på det, sier Skinstad-Jansen i FUB.

Nye utvalg skal sikre foreldrestemmen

– Se til Irland

FUG-leder Müller mener Norge kan lære av Irland.

– Der har foreldreorganisasjonen fått komme inn på lærerutdanningene med en opplæringsmodul i hjem-skole-samarbeid. Det er noe som i dag er sørgelig dårlig på de norske lærerutdanningene, sier Müller.

Hun hører nyutdannede lærere fortelle at mye av praksissjokket er å skulle forholde seg til foreldre.

– Da er de ikke godt nok forberedt fra utdanningen, når det er det de gruer seg mest til, sier hun.

FUG prøver å få norske lærerutdanninger med på et pilotprosjekt som minner om det irske opplegget, men strever med å få noen med.

– Vi er helt sikre på at et slikt prosjekt vil trygge lærerstudenter og hjelpe til med å holde flere i læreryrket, sier Müller.

Gunn Iren Müller

Leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

Hvilke saker har engasjert deg mest i disse årene?

FUG har vært spesielt opptatt av to ting. Det ene er tilpasset opplæring for alle, at hver og en elev skal møtes på det nivået de er og oppleve både utfordringer og mestring. Også de med ekstraordinært læringspotensial. Det andre er gratisprinsippet. Det skal være gratis å gå på skolen, punktum.

Hvor mye makt har foreldrene i utdanningsløpet?

Altfor lite. I Danmark har de skolestyrer hvor foreldrene er i flertall. Der er foreldrene også organisert som en fagforening, og jeg er veldig klar for at FUG skal bli en slik foreldrefagforening også i Norge. Da ville vi frigjort oss fra departementet. Men det må være gratis å være med.

Hvordan har FUG utviklet seg gjennom dine år som leder?

Flere henvendelser handler blant annet om digitaliseringen i skolen. Det er mye diskusjon om nettbrett, mobiler og slike ting, særlig knyttet til gratisprinsippet og kravet om egenandeler ved skade. Digital mobbing har også blitt langt mer aktuelt.

Men det er gjengangertemaer. Rundt halvparten av henvendelsene handler om dårlig kommunikasjon mellom skole og hjem. Skolen skal være den profesjonelle part i slike konflikter. Fortsatt hører vi om tilfeller hvor skoler truer med å melde foreldre til barnevernet «hvis de ikke slutter å mase», og det er en totalt uprofesjonell ting å gjøre. Det skjer ikke ofte, men det skjer.

Hva er det viktigste for en lærer å tenke på i møte med foreldre?

Møt foreldrene så tidlig som mulig. Jo bedre de kjenner foreldre og barn, jo bedre mulighet har lærerne til å tilrettelegge for en god skolehverdag. Å bruke god tid på foreldrene er hjelp til selvhjelp for lærerne. Gi foreldrene for all del tilgang til klasselistene, så de har mulighet til å komme i kontakt med hverandre. Det er en forutsetning for en velfungerende foreldregruppe.

Hvordan har du oppfattet de forskjellige statsrådene?

De har vist varierende interesse for å lytte til og involvere oss. Vi har av og til fått inntrykket av en «din vilje er i min bukselomme»-mentalitet. Altså at de finansierer oss, og dermed bestemmer de. Foreldre snakkes gjerne om, men de regnes ikke med. Sitér meg gjerne på det!

Marie Skinstad-Jansen

Leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB)

Hvilke saker har engasjert deg mest?

Vi valgte oss tre hjertesaker i utvalget da vi startet opp. Mobbing. Kvalitet, knyttet til å hegne om leken og god nok bemanning. Og overganger, både fra barnehage til skole og da barnet første gang starter i barnehagen.

Det er kjempeviktig at mobbesaker blir håndtert på en god måte. Vi har ønsket en lovregulering, som i skolen. Nå er et forslag på høring, og vi er glade for det. Samtidig savner vi at noen gis myndighet til å håndheve loven i de tilfellene hvor foreldre og barnehagen ikke er enige i om det er gjort nok.

Mange foreldre har engasjert seg i bemanning. Hvordan opplever dere den debatten?

Jeg forstår veldig godt foreldre som sier fra. Hvis man skal levere et barn som kanskje er usikkert, gråter og klenger – og så sitter én voksen med ansvaret for 17 barn og skal ta imot. Da er det rimelig å stille spørsmål ved om det er godt nok og forsvarlig. Foreldrene blir gjerne møtt med «vi oppfyller normen» fra barnehageeieren. Det holder ikke. Vi vil ha en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden, og at minst 50 prosent av de ansatte skal ha barnehagelærerutdanning.

Barn kan nå begynne i barnehagen fra ti måneders alder. Hva må barnehagene tenke på?

At det må skje på barnets premisser, og barnehagene må bruke god tid. Barnehagene kan ikke henge igjen i en gammel oppfatning om at tre dager er nok. Vi var på studiebesøk i Finland, og der reiste både styrer og pedagogisk leder hjem til barnet i forkant av barnehagestart. Barnet fikk etablere relasjoner på en trygg arena. Da gikk barnehagestarten veldig bra, og de ansatte fikk også en bedre relasjon til foreldrene.

Hva har overrasket deg?

Å se hvor store forskjeller det er. Da jeg begynte, hadde jeg bare erfaring fra barnehagen til mine egne barn og tenkte at det er sånn det er overalt. Men det er så store forskjeller. Det er fint med mangfold, men det sier dessverre også noe om hvor ulik kvalitet det er på barnehagene.

Har du sett noen endringer i hva som opptar foreldrene gjennom perioden som leder?

Henvendelsene til FUB har vært ganske stabile. De handler ofte om samarbeid som ikke fungerer. Foreldre som opplever at bekymringer blir bagatellisert, eller at de blir oppfattet som brysomme. Når det blir konflikt, er det viktig at barnehagen forstår at de er den profesjonelle parten. Og det handler i stor grad om ledelse.