Fredag publiserte Utdanningsdirektoratet nye tall som viser konsekvensene av smitteverntiltakene i grunnskolen, fra skolestart i høst til 1. oktober.
Annonse
Tallene forteller om:
Høyt fravær blant lærere i høst.
Assistenter og ledelse har fungert som lærere også i høst
12 prosent av elevene var borte minst én dag i uke 39.
Halvparten av skolene tilbyr opplæring hjemme etter mer enn én fraværsdag.
Noe redusert tilbud for elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring
Høyt fravær også blant deltakerne på voksenopplæringen.
GSI tall om korona-høsten
Utdanningsdirektoratetet har innhentet kunnskap om konsekvenser av smitteverntiltakene i grunnskolen, både våren 2020 og høsten 2020.
Høsten 2020 er i denne sammenhengen perioden fra skolestart til 1. oktober. Smittesituasjonen ved telletidspunktet 1. oktober var relativt lavt, og resultatene er ikke nødvendigvis generaliserbare for høsten som helhet.
Korona-spørsmålene i GSI har ikke vært testet ut så grundig som de vanlige spørsmålene i GSI. Mange av spørsmålene har også en litt annen form enn ellers i GSI. Erfaring viser at det ofte er knyttet mer usikkerhet til kvaliteten på nye spørsmål. Tallene kan likevel gi et godt bilde av situasjonen.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Totalt hadde 12 500 lærere, eller 18 prosent, minst én fraværsdag i uke 39 (21.–25. september). Nesten halvparten (46 prosent) av fraværet blant lærere i uke 39 var «koronarelatert», som betyr at de enten var i risikogruppe, i karantene/isolasjon eller hadde luftveissymptomer. For 37 prosent av lærerne er det luftveissymptomer som er årsak til fraværet.
9500 elever mistet timer
Tallene Utdanningsdirektoratet har samlet inn viser også at mer enn 9500 elever med krav på spesialundervisning eller tilpasset språkopplæring fikk for lite undervisning i skoleårets første måneder.
Av disse fikk 5102 elever mindre spesialundervisning enn de har krav på, og 4433 elever fikk for få timer med tilpasset norskopplæring.
– Man kan aldri være fornøyd når flere tusen barn ikke har fått timene de har krav på, og for dem kan det å miste undervisning ha mye å si, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) til VG.
– Likevel har det åpenbart vært en prioritering i skolene, og det har vi vært tydelig på at det skulle være også.
– Det er svært uheldig, men ikke overraskende. Det er noe lærerne har gitt tilbakemeldinger om hele veien, at denne type tilbud rammes hardest. Det er også et uttrykk for at vi mange steder mangler lærere med kompetanse til å følge opp disse barna, uttalte leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal da.
Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge forteller at de får tilbakemeldinger fra foreldre som forteller at timene til spesialundervisning forsvinner fordi ressursene omdisponeres i forbindelse med pandemien.
– Disse elevene har vedtak om spesialundervisning fordi de trenger ekstra oppfølging. Hvis de ikke får det, får de ikke det utbyttet de skulle hatt av opplæringen, sier Solem.
Annonse
Ledelsen inn i klasserommene
I ukene i høst har mange skoler hatt behov for ekstra lærerressurser, og mange steder har ansatte som vanligvis har en annen funksjon ved skolen, fungert som lærer. Dette dreier seg i høst først og fremst om assistenter og personer fra skoleledelsen.
Sammenlignet med i vår har langt færre spesialpedagoger blitt fungert som lærere.
11 prosent av de ansatte som måtte fungere som lærere i høst er spesialpedagoger. I mai utgjorde spesialpedagoger 30 prosent av de som måtte tre inn som ansvarlige for kohorter.
