Leken er viktigst for læring i barnehagen

– Hva legger Torbjørn Røe Isaksen i læringsbegrepet, når han hele tiden sier vi må ha mer læring i barnehagen? Jeg tror ikke det er det samme som vi barnehagelærere legger i læringsbegrepet, sa nestleder Toril Walby van Dijk fra talerstolen på fylkesårsmøtet på Hafjell.

Flere fylkesårsmøter har debattert utviklingen mot mer testing og kartlegging i både barnehage og skole. Det var også et sentralt tema på fylkesårsmøtet i Oppland, og flere barnehagelærere flagget sin bekymring for at målstyringen er i ferd med å spre seg til barnehagene.

– Jeg vil slå et slag for leken. Den er sentral i små ungers liv. Det er gjennom lek de samhandler, lærer og utvikler seg. Den er identitetsskapende. Å skape rom for lek er å ta på alvor noe av det som er aller viktigst for ungenes utvikling, sa van Dijk.

– Barnehagene må selv bestemme

Flere delegater for barnehagegruppen snakket om at flere kommuner vedtar hva slags kartleggingsverktøy barnehagene skal bruke.

– De som jobber i barnehagen må få bestemme innhold, verktøy og metoder, avsluttet van Dijk.

Mogunn Synstnes fra Skjåk sa at politikernes tro på kartlegging er i ferd med å spre seg til alle norske barnehager.

– Det er meningsløst at styrere og pedagogiske ledere skal ha ansvaret for den pedagogiske virksomheten uten å få velge hva slags verktøy de ønsker å bruke. Det er det som er vår kompetanse. Det er det som er vår profesjon, sa Synstnes.

– Rødgrønn stillstand

Professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Bent Sofus Tranøy, sparket opp til debatten om mål- og resultatstyring i utdanningssystemet. Han er en kjent kritiker av framveksten av New Public Management i offentlig sektor.

– Det skjedde ikke en dritt i riktig retning på åtte år med rødgrønn regjering, sa Tranøy.

Han mener New Public Management-tankegangen fortsatt lever i beste velgående, et system han mener ender opp med å dyrke ledere og endringer for endringenes skyld.

– Vi er i en endringssyk verden. Vi har endringskompetanse, endringsledelse og endringsagenter. Men man kan ikke bare si at verden er i endring, derfor må vi endre oss. Man må kunne si hvordan verden har endret seg, og ut fra det begrunne hvorfor en endring må skje på akkurat den måten som foreslås, sa Tranøy.

Han mener ledere altfor lett slipper unna med generelle vendinger som begrunnelse for endring og omstilling.

– Å lede har blitt en form for omstilling, dermed blir det omstillinger hele tiden. Men mennesker liker ikke stadige endringer. Det er grundig bevist i forskning, sa Tranøy.

Snikideologisering

Flere av delegatene fra skolesektoren var opprørte over det de oppfatter som en stadig mer mål- og resultatstyrt skole.

– Jeg føler en maktesløshet overfor de kreftene vi står overfor. Jeg er redd for snikideologisering. Plutselig er du som lærer et sted du ikke trodde du ville komme til, sa Roger Karsrud fra fylkesstyret i Oppland.

Han mener den generelle delen av læreplanen må være lærernes ledestjerne.

– Helt nede på grasrota kan vi også gjøre noe. Vi møter foreldre til unger fra hele Norge. Da må vi løfte fram de verdiene vi virkelig tror på. Her har vi enorm påvirkningskraft, og den er undervurdert, sa Karsrud.