Fleksibel skolestart: Handal bekymret for mer sosial ulikhet

I dag overrakte Camilla Stoltenberg, lederen av Stoltenberg-utvalget, rapporten om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner til kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Det skjedde foran et fullsatt klasserom av journalister på Eiksmarka skole i Bærum kommune.

I rapporten kommer utvalget med 64 forslag til tiltak for å bedre situasjonen.

– Jeg er sikker på at forslagene vil skape debatt, både i mediene og på lærerværelsene, sa Sanner etter å ha fått rapporten i hendene.

• Her kan du lese mer om hva Stoltenberg-utvalget foreslår.

– Lærerne snakker om kjønn

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er overbevist om at lærerne vil diskutere dette rundt om i Skole-Norge.

– I alle de lærerkollegiene jeg har jobbet i, har vi snakket om kjønn. Jeg håper rapporten bidrar til debatt. Vi trenger det på lærerværelsene. Så håper jeg samtidig at statsråden ikke bare kjører på med alle de 64 tiltakene, men at de tenker seg nøye om og gjør dette ordentlig. Og ikke minst at det blir forsket mer på kjønnsdimensjonen i norsk utdanning, sier Handal.

Han er også glad for at utvalget får skutt ned noen myter.

– For eksempel at kvinnelige lærere er bedre for jenter og mannlige lærere er bedre for gutter. Rapporten viser at det er ingenting som tyder på det, sier Handal.

Han er opptatt av at forslagene fra utvalget ses i lys av alt annet som skjer på utdanningsfeltet, hvor han ramser opp fagfornyelsen, revisjon av opplæringsloven, gjennomgang av eksamens- og vurderingssystemet og Lied-utvalget som ser på videregående opplæring.

– Så er jeg glad for at Stoltenberg-utvalget maner til ydmykhet, noe de gjør fordi kunnskapsgrunnlaget er litt tynt på dette feltet. Vi bør se på de 64 tiltakene med et slikt perspektiv, sier Handal.

– Krevende med fleksibel skolestart

Dagens snakkis er at utvalget er uenige om fleksibel skolestart. Det innebærer at ikke alle barn skal begynne på skolen når de er seks år gamle. At det i større grad skal være et spørsmål om barnet er modent for å starte skoleløpet.

– Jeg skjønner godt at de er uenige i utvalget om dette, for det er krevende, sier Handal.

Han peker på at det er noen utfordringer hvis barn skal begynne på skolen på ulike tidspunkter.

– Det vil også prege gruppen som læreren har ansvaret for. Hvis det fører til ustabile grupper, er ikke det bra, sier han.

I tillegg er han bekymret for utilsiktede konsekvenser av at foreldre i større grad får påvirke når barnet begynner på skolen.

– Det kan bidra til mer sosial ulikhet, sier Handal.

• Her finner du hele rapporten fra Stoltenberg-utvalget.

– Må også løfte jentene som sliter

Det var ikke tilfeldig at Eiksmarka skole i Bærum kommune ble valgt som stedet å legge fram rapporten. De har nemlig mindre forskjeller mellom jenter og gutter enn mange andre skoler. Rektor Mari Amundsen sier at de ikke har jobbet bevisst med å redusere kjønnsforskjeller.

– Men vi har lykkes med å ha systematikk i arbeidet på skolen, sier hun.

De har egne standarder for klasseledelse og effektiv undervisning som ifølge Amundsen er godt innarbeidet i personalet. I tillegg har rektoren jevnlig oppfølging med hver eneste klasse med tanke på resultater og klassemiljø.

– Når vi fanger opp at noen elever sliter, setter vi i gang intensive tiltak rettet mot de elevene som trenger ekstra oppfølging, sier Amundsen.

– Nå får guttene som sliter mye ekstra oppmerksomhet gjennom denne rapporten. Er det en fare for at man da mister av syne de jentene som sliter på skolen?

– Jeg synes Camilla Stoltenberg var god da hun sa at tanken ikke er at jentene skal få mindre oppmerksomhet. Vi skal også løfte de jentene som strever. Så jeg håper vi klarer å ha to tanker i hodet på en gang, for det er mange som trenger ekstra hjelp, sier Amundsen.

– Utålmodige etter tiltak

Camilla Trud Nereid er kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune og satt i utvalget. Hun sier de som jobber ute i kommuner og skoler er utålmodige etter å sette inn tiltak.

– Den utålmodigheten passer kanskje ikke helt med at så mange av tiltakene har behov for mer forskning. Vi som jobber i sektoren føler på problemene her og nå, sier Nereid som selv er guttemamma.

– Det er trist å tenke på at hvis vi ikke gjør noe, vil det ikke være mannlige leger, jurister og psykologer i fremtiden. Det er ikke greit, sier hun.

Hun mener det viktigste utvalget har gjort er å dokumentere at det er uakseptabelt store kjønnsforskjeller i skolen.

– Nå er det nesten blitt nok å være gutt for å bli taper. Sånn kan det i alle fall ikke være. Hvordan hadde vi tenkt om dette gikk i jentenes disfavør istedenfor guttenes? Det er ganske alvorlig, sier hun.

Saken ble oppdatert 04.02.19 klokken 15:10 med kommentarer fra rektor Mari Amundsen og klokken 16:50 med kommentarer fra Camilla Trud Nereid.