«Det er mye jeg ser nå, som jeg ikke så fullt så godt før»
Det er for store forskjeller mellom kommunene i integreringsarbeidet, mener statsråd Jan Tore Sanner. Han har tro på mer aktiv bruk av skoler og barnehager for å nå innvandrerforeldrene.
Sanner har vært på integreringsturné landet rundt for å lære. Tirsdag denne uken møtte kunnskaps- og integreringsministeren sitt eget integreringspanel for andre gang. Tolv deltakere med innvandrerbakgrunn skal gi statsråden innspill til den nye integreringsstrategien han har lovet å levere før nyttår.
– Vi er i rute, sier Sanner til bladet Utdanning.
– Mye tilfeldigheter
Hovedtemaene i strategien skal handle om utdanning, norskopplæring, arbeid, kompetanse, hverdagsintegrering og kampen mot negativ sosial kontroll.
– Du har hørt mange erfaringer på turneen, er det noe du tenker mer på nå, som du ikke tenkte på før?
– Ja, det er mye jeg ser nå, som jeg ikke så fullt så godt før. Blant annet er det mye tilfeldigheter. Mye går bra fordi det er engasjerte mennesker i lokalmiljøet. Det er veldig flott med sterkt engasjement fra enkeltpersoner, men vi trenger også mer formelle systemer som gjør at flere kan lære godt norsk og få formell kompetanse. Jeg er overbevist om at det er helt avgjørende for å lykkes, sier Sanner.
Han peker spesielt på at det er store forskjeller mellom kommunene i integreringsarbeidet.
– I noen kommuner går bare tre av ti innvandrere videre til arbeid eller utdanning, mens i andre er det åtte av ti. Mye handler om hvordan de organiserer arbeidet, sier Sanner.
Han ønsker også mer aktiv bruk av skoler og barnehager, spesielt for å nå foreldrene.
– Å bruke disse arenaene mer aktivt, tror jeg er en vei å gå, sier han.
– Må ut i arbeid
Bushra Ishaq er lege, forsker og forfatter, og er blant de tolv i panelet. Hun er rask til å svare når Utdanning spør om hvilket råd hun vil gi statsråden, hvis hun kun får gi ett.
– Få flest mulig ut i arbeid. Og da er veien fra utdanning til arbeid et kritisk punkt, sier Ishaq.
Hun peker på at ingen andre land i verden har klart det Norge har klart i det norskpakistanske miljøet, hvor mange har gjort en rask klassereise fra arbeiderklasse til de såkalte ALI-yrkene (advokat, lege, ingeniør).
– Men hva er vitsen med det, hvis de ikke kommer ut i arbeid etter utdannelsen? Det er sterkt signal til disse miljøene, hvis de opplever at uansett hva de gjør, kan de ikke bli en del av det norske samfunnet. Vi må gi folk sosial selvstendighet, og det må gjøres via arbeid, sier Ishaq.