Her er de seks alvorligste feilene på norske lekeplasser

Utdanning har fått Norsk lekeplassforum til å liste opp feilene man virkelig må være obs på når lekeplasser kontrolleres. Norsk lekeplassforum er en frivillig organisasjon for aktører som arbeider med sikkerhet i barns lekemiljø. Forumet er nå en del av den landsdekkende interesseorganisasjonen for kommuner og fylkeskommuner: Bad, park og idrett.

Topp 6 alvorlig feil på lekeplasser

1. Snorfeste på rutsjebane

Innebærer at snorer fra klær hekter seg fast mens barnet er i fart. Kan føre til kvelning. Dette er en vanlig feil og har vært årsak til flere dødsulykker på lekeplasser.

2. Hodeåpning

Dette er åpninger hvor barna kan krype gjennom åpningen med kroppen, men sitte fast med hodet. Dette har ført til flere kvelningsulykker. Regelen er 9-23. Det vil si at åpningen skal være under 9 centimeter eller over 23 centimeter (13-23 for runde åpninger).

3. Løst materiell som hoppetau og snorer

Barn tar med seg løse leker og kan feste dem på farlige steder, for eksempel knyte det fast på toppen av en sklie. Dette forhindres gjennom godt daglig ettersyn.

4. Fingerfeste

Steder hvor barna kan henge igjen i fingrene, for eksempel på husker eller i rutsjebaner. Kan føre til varige skader av fingre.

5. Fallunderlag

For hardt underlag på områder hvor barn kan falle ned fra høyder. Fare for alvorlige hodeskader. På bildet ser vi at det er for kort avstand mellom den spisse kanten og klatrestativet.

6. Lekeapparater/områder hvor det kan oppstå klemme- og knuseskader som er mer alvorlig enn brudd

– Totalt uakseptable feil

– De tre første på listen er A-feil som er totalt uakseptable og må lukes ut med en gang grunnet fare for liv, sier Øyvin Vestre.

Han er sertifisert lekeplassutstyrsinspektør og tidligere styreleder i Norsk lekeplassforum. Han sier det fortsatt er mange ledere i barnehager og skoler som ikke er klar over at de har ansvar for kontroll av lekeplassen.

– Når det gjelder skolene, er det ofte byggeier som hyrer inn lekeplasskontrollører. Men det er eier og skoleleders ansvar at de ulike tilsynene blir gjennomført, dokumentert og fulgt opp. Det er stor mangel på kunnskap hos de ansvarlige om hva som kan være fatalt på en lekeplass, sier Vestre.

Ønsker kursing av lærerstudenter

Daglig leder i Bad, park og idrett, Helene Bugge, sier at de ønsker å få temaet inn i lærerutdanningene.

– Vi kan godt tenke oss et par dagers kursing om dette i både lærer- og barnehagelærerutdanningene. Spesielt viktig er det at rektorer og barnehagestyrere har kunnskap, sier Bugge.

Nye lekemiljø skal hindre psykiske plager hos barna

På 1980- og 1990-tallet ble det ført statistikk over registrerte ulykker på lekeplasser som førte til sykehusbesøk.

– Da lå det årlige antallet på rundt 7500 ulykker som førte til sykehusbesøk. Etter ti år med opplæring har mange kommuner, skoler og barnehager etablert gode kontrollrutiner, men det er fortsatt altfor mange som ikke har dette på plass, sier Vestre.

– Reduserer antall ulykker

I Norge kom det først en forskrift om lekeplasser i 1996. To år etter kom en EU-standard for lekeplasser.

– Tyskland fikk en standard for lekeplasser allerede i 1979. Fem år etter var antallet alvorlige ulykker redusert med rundt sytti prosent, sier Vestre.

Han har vært oppgitt over at sikkerhetsdebatten i Norge til en viss grad har vært preget av folk som mener det er sunt at barn slår seg.

– Det har alltid vært diskusjon om hvor trygg en lekeplass skal være. Men uansett hvordan man ser på det, har det vært for mange skader på grunn av slurv med lekeplassutstyr og dårlig ettersyn og vedlikehold, sier Vestre.

Han sier kontrollene viser at de fleste avvikene skyldes feil montering eller mangelfullt underlag.

– Et godt tips er at det gjennomføres en sikkerhetskontroll av nye lekeplasser før de blir godkjent og overtatt. Det kan spare eier for kostnader senere og gir nødvendig trygghet, sier Vestre.

– Krever daglig sjekk

Dette kreves av ettersyn på lekeplassen ifølge organisasjonen Bad, park og idrett:

• Årlig hovedettersyn. Skal gjøres av sertifisert lekeplasskontrollør.
• Funksjonsettersyn bør gjøres rundt to ganger i året. Dette krever ikke sertifisert kontrollør.
• Daglig ettersyn. Gjennomføres av personalet i barnehager og skoler.

Alt skal dokumenteres skriftlig.

– Hvis det skjer et alvorlig uhell eller en dødsulykke på en lekeplass, vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap rykke ut. Da går de ikke først ut på lekeplassen for å undersøke, de går nok inn på kontoret for å sjekke om dokumentasjonen er i orden, sier Øyvin Vestre.

Han sier det ikke er krav om omfattende daglig dokumentasjon.

– Det holder med visuelt tilsyn daglig og at man krysser av på en sjekkliste for det som bør utbedres. Har man dette i orden, er det ikke noe problem, sier Vestre.