– Folkehelseinstituttet har lagt ut en god veileder for hva som er kriteriene for å gå fra gult til rødt nivå i skoler og barnehager. Loven gir ikke rom for å rødt tiltaksnivå som et føre-var-prinsipp. Dette er det klare retningslinjer for, og når det er sagt synes jeg kommunene har løst det godt hittil, sa kunnskapsminister Guri Melby da hun gjestet nettmøte med Utdanningsnytt tirsdag. (Se hele nettmøtet nederst i artikkelen).
Mandag ble det klart at regjeringen letter på de nasjonale tiltakene i ungdomsskoler og videregående skoler. Etter juleferien har de vært på rødt nivå. Nå er de tilbake på gult nivå, men kommuner med høyt smittetrykk er bedt om vurdere om de bør videreføre et strengere tiltaksnivå.
– De rapportene vi har fått fra statsforvalterne sier at tilbudet til barn og elever mange steder blir ganske begrenset på rødt nivå. Med perspektivet er jeg glad for at vi kunne gå til gult nivå nasjonalt. Nå blir det spennende å se hvilke kommuner som viderefører rødt nivå. Men de skal få gjøre sine vurderinger lokalt. Det skal ikke jeg blande meg borti, sa Melby.
Les også: Lærere bekymret for smitte når skolene går til gult nivå
Står for de strenge tiltakene
Statsråden fortalte at de innførte rødt nivå etter juleferien etter anbefaling fra smittevernmyndighetene. Denne uken viste det seg imidlertid at smittetallene Folkehelseinstituttet rapporterte om i julen, ikke stemte.
En av lærerne som hadde sendt inn spørsmål til nettmøtet tirsdag ville vite om det betyr at rødt nivå var en overreaksjon.
– Smittetallene hadde økt jevnt siden 10. desember og gjorde et hopp i nyttårshelgen. Det var færre som testet seg og vi visste at mange hadde reist, derfor var vi redde for at det var et underliggende høyere smittetall. Det kunne vi ikke vite sikkert, svarte Melby.
– Det jeg syntes var vanskeligst var å gå fra rødt nivå på ungdomsskolen i hele landet. Det er et inngripende tiltak. Men jeg står for at vi gjorde det basert på den kunnskapen vi hadde da. Om det bidro til at vi unngikk en tredje stor smittebølge, er jeg glad vi gjorde det.
Etter nettmøtet sendte Utdanningsnytt et spørsmål til Melby om ikke det regjeringen da gjorde nettopp var å bruke rødt nivå som et preventivt tiltak. På en e-post svarer Guri Melby tirsdag kveld:
– Når vi satte tiltaksnivået til rødt, var det fordi vi sto overfor en situasjon der smitten spredte seg raskt over hele landet. Det er krevende å vurdere tiltakene opp mot hverandre, men når smitten økte så mye, var det riktig og viktig å ta grep. Det var en klar og tydelig anbefaling fra helsemyndighetene, sier hun.
– Tiltakene vi innførte 4. januar gjorde vi for å få kontroll på en uklar situasjon med økende smitte og mye reisevirksomhet i forbindelse med jule- og nyttårsfeiringen. Vi var nødt til å handle raskt da vi så økningen i smitten.
Opplæringstilbud viktigst
En av kommunene som valgte å innføre rødt nivå også i barneskoler og barnehager i starten av januar, var Bærum. Bærumslærere har imidlertid reagert på hvilke smitteverntiltak som har vært iverksatt. Selv om skolene var på rødt nivå, ble ikke elevene delt inn i mindre kohorter og lærere underviste fortsatt på tvers av klasser og trinn.
I nettmøtet onsdag sa Melby at hun ikke hadde satt seg grundig inn i hvilke vurderinger som var gjort i Bærum.
– Men jeg har hørt at Bærum valgte ikke å praktisere rødt nivå på det mest ekstreme. Mitt inntrykk er at de har greid å opprettholde et godt opplæringstilbud, og det er tross alt det viktigste, sa Melby.
En av dem som sendte inn et spørsmål underveis var leder i Utdanningsforbundet i Bærum, Bjørn Sigurd Hjetland. Han ville vite om 28 elever i en kohort og lærere som fortsatt møter 150 elever, og om det er innafor.
Melby svarte på spørsmålet etter sendingen. Hun skriver at en av måtene å sikre et begrenset antall kontakter og holde oversikten over dem, er å etablere mindre kohorter.
– Her kan skolene ta utgangspunkt i forholdstallet mellom lærer og elev i henhold til normen for lærertetthet. Skolene må selv vurdere om det er forsvarlig å øke størrelse på kohortene basert på elevenes alder, aktivitetsnivå, behov for voksenoppfølging og muligheten til å holde avstand mellom elever.
Forsøker balansere tiltakene
På spørsmål om hva som veier tyngst for henne, barnas beste eller lærernes trygghet, svarte ministeren at hun mener det er umulig å sette disse to opp mot hverandre.
– Ansatte som ikke er trygge, gjør ikke en god jobb, og ansatte som blir smittet og blir syke, gjør i hvert fall ikke en god jobb. Så det er helt åpenbart at vi må ta vare på de ansatte for å ta vare på ungene. Det blir helt feil å sette de to opp mot hverandre, sa Melby.
– Når vi går over til rødt nivå er det for å trygge både ansatte og elever. Og når vi går til gult nivå er det fordi smittetallene sier at det ikke er nødvendig med så strenge tiltak lenger. Slike vurderinger gjør vi hele tiden.
Hun understreket samtidig at hun skjønner at mange lærere føler seg utsatt.
– Alle som jobber direkte med mennesker er et hakk mer utsatt enn andre. Vi har sett at smitten blant lærere har krøpet opp over og det er jeg bekymret for, sa Melby.
Les også: Over halvparten av lærerne har vurdert ny jobb
Tiltak for å sikre ansatte
Det var FHI som sist uke la frem smittetall som viste at det er høyere forekomst av smitte blant ansatte i skoler og barnehager, spesielt i Oslo, sammenlignet med andre yrkesaktive. FHI er i gang med undersøkelser for å finne årsakene til dette. En av deres hypoteser er at voksne i barnehager og skoler smitter hverandre.
– Vi, og ikke minst arbeidsgiverne, må se på hvordan vi kan få ned kontakten mellom de voksne i skoler og barnehager. Blant annet kan bruk av hjemmekontor også være en god løsning for lærere. når de ikke har undervisning eller elevrettet arbeid, sier Melby.
– Hva med de barnehageansatte. Mange barnehageansatte føler seg glemt når det snakkes om smitteverntiltak, trygghet og takk. Hva sier du til dem?
– Jeg har i hvert fall ikke glemt dem. Vi vet at hverdagen i barnehagene er krevende, og vi ser at mange ansatte der har vært mer utsatt for smitte. Så vi ser på også hva slags tiltak vi kan komme med for å beskytte dem bedre.
Sunn kritikk
– I sosiale medier er det en del lærere som ikke virker stole på dere i politisk ledelse og det Folkehelseinstituttet forteller. Opplever du at tilliten til dere er mindre nå enn den var da koronapandemien brøt ut?
– Min erfaring med er at lærere er en yrkesgruppe som er både selvstendige og kritiske. De etterspør mer informasjon og ber oss begrunne det vi sier, og det tenker jeg at bare er sunt, sier Melby.
– Flere har for eksempel spurt om logikken bak at de kun kan møte to-tre på fritiden, mens de kan møte 150 på jobb. Svaret er at noe av det viktigste er at vi greier å holde skoler og barnehager åpne fordi det er så viktig for barna. Det at vi ikke åpner for å servere øl på pub eller ha store sosiale sammenkomster er nettopp for at lærerne skal kunne gå på jobb. Vi kunne valgt omvendt, stengt skolene og vært mer sosiale, men det synes jeg blir en rar prioritering.
